Anne M. Odland

anne@lomedia.no

I 2025 ble det registrert 140 selvmordsforsøk ved offentlige og private barnevernsinstitusjoner.

Det er femti prosent økning fra de to årene før. Det viser den årlige Bufdir-rapporten om alvorlige hendelser.

– Vi må snakke mer om hva som virker og hva som gir håp for ungdom på institusjon, sier Glorija Grabovac.

Hun er rådgiver i Forandringsfabrikken hvor hun jobber sammen med Dania Omar som er prosjektleder.

Det går inn på dem å lese om det høye antallet selvmordsforsøk i barnevernsinstitusjoner.

– Institusjoner må bygge tettere på å gi barn mening og mestring i hverdagen, sånn at de får en grunn til å leve, sier Omar.

Mer livsglede

Grabovac og Omar vet at de har mange ungdom i ryggen om det de uttaler seg om.

I løpet av 15 år har 600 barn i barnevernsinstitusjoner bidratt med svar.

– Ungdom vil ha institusjoner som kjennes som et hjem og hvor det er mest mulig normalitet. De trenger aktiviteter som kan gi mening i livet, sier Grabovac.

Glorija Grabovic

Anne M. Odland

Hun mener det legges for mye vekt på kontroll og sanksjoner, som låste dører, besøksforbud, kroppsransakelse og inndragning av mobil. 

Omar og Grabovac viser til at lovhjemler som skal gi mulighet til å bruke mer tvang behandles i Stortinget nå i juni.

De mener mye av barnevernslovens paragrafer handler om kontroll og makt, mens det burde stå mer om ressurser de skal utvikle i oppholdet.

– Vi må snakke mer om hvordan ungdom kan finne noe som gjør livet verdt å leve og kjenne livsglede, sier Omar.

Institusjoner for interesser

Forandringsfabrikken har foreslått at det opprettes institusjoner som ungdom kan flyttes til etter hvilken interesse de har: motorsport, hest, musikk, ekstremsport. 

Da kan de få holde på med noe som er viktig for dem, en aktivitet de selv har valgt, påpeker Omar og Grabovic.

– Har du det dritt kan du gå og mekke på bil, eller gå på musikkrommet i stedet for å gjøre dumme ting. Og man stikker kanskje ikke av fra en hest man bryr seg om og som man skal mate, sier Omar.

Grabovac mener personalet også bør være mer fleksible på regler, enn å tenke grensesetting og rammer hele tiden:

– Spill gitar på natten sammen med ungdommen, hvis det er det som gjør at hen kan få det bedre. Det er bedre å spille enn å rasere rommet!

Grabovac og Omar påpeker at fire av fem barn på institusjon har opplevd vold, overgrep og omsorgssvikt før de kommer på institusjon.

– Vi må gi dem noe annet i livet som kan erstatte det vonde, sier Grabovic.

– Det er vel mer enn dette som må til for at ungdom skal ville leve?

– Vi har stor tro på at det er dette som skal til. Det er naivt å møte unge som ikke vil leve med mer kontroll og makt, sier sier Grabovic.

Avviser forslaget

Statssekretær Siri Storstein Hytten (Ap) sier at Barne- og familiedepartementet har fått det samme innspillet fra Forandringsfabrikken, men at det ikke blir aktuelt å opprette den type institusjoner som de foreslår.

– Institusjoner skal legge til rette for at barn og ungdommer kan få holde på med interesser og fritidsaktiviteter. Men å opprette institusjoner med egne aktivitetstilbud blir vanskelig, sier Hytten.

Siri Storstein Hytten (Ap).

NTB kommunikasjon/Statsministerens kontor

Det bor til enhver tid rundt 1000 barn og ungdom på barnevernsinstitusjon.

Hun mener det ikke er gitt at man klarer å fylle en avdeling med ungdom som liker for eksempel motorsport i det samme geografiske området.

Dessuten påpeker hun at barn/ungdom så langt som mulig skal gå på vanlig skole, ha et vanlig liv, delta i fritidsaktiviteter utenfor institusjonen.

– Institusjonen skal sammen med skolene og andre aktører legge til rette for at ungdommene får et opplæringstilbud som er tilpasset deres forutsetninger og behov. Dette kan også handle om hvilke interesser de har, sier Hytten.

– Hvorfor ikke legge mer aktiviteter inn i hverdagen på institusjonene?

– Jeg er helt enig med Forandringsfabrikken i at ungdom må få følge opp sine interesser, men vi skal ikke rigge institusjonstilbudet etter det. Da tar vi dem ut av det som skal være en vanlig ungdomstid. Personalet må derimot strekke seg langt i å følge opp aktiviteter utenfor institusjonen.

– Hva skal være innholdet i fremtidens institusjoner?

– Det skal være et mer forpliktende samarbeid mellom institusjon og helseteam og med skolene hvor de er elever, sier Hytten.

– Kan det være aktuelt å sette sammen barnegrupper på institusjonene etter hva som er deres interesser?

– Ja, vi er opptatt av det vi kaller positiv smitte, og det kan man få om ungdom med like interesser bor sammen. Vi har også fått tilbakemelding fra institusjoner om at de har gode erfaringer med at noen eldre ungdommer kan være mentorer for yngre som flytter inn, sier hun.

Før har institusjonene vært delt inn etter sju ulike målgrupper.

– Nå går vi vekk fra det og er opptatt av å se hele mennesket og å ha mer fleksible institusjoner som kan ivareta flere behov, sier Hytten.

Fire nye piloter i landet

Regjeringen er i gang med å rigge om et nytt institusjonstilbud etter at kvalitetsløftet for barnevernet ble vedtatt i Stortinget i juni fjor.

– Den nye innretning av barnevernsinstitusjoner skal gjøres i tråd med det Stene-utvalget har foreslått, bekrefter Hytten.

Utvalget som leverte rapport i 2023, gikk inn for en tun-modell, der flere hus og avdelinger blir samlet. Det er nå blitt til en sentermodell.

Avdelingene/husene skal ikke nødvendigvis ligge på samme tun, men i geografisk nærhet.

Fire piloter er i gang i sør, øst, vest og nord.

– Tanken er at vi skal ha mer robuste institusjoner med flere avdelinger. Vi skal bort fra små, spesialiserte institusjoner, sier Hytten.

De nye sentrene som prøves ut i Larvik, Bodø, Bergen og Gjøvik har større barnegrupper boende, mellom 10 til 21 plasser.

– De fleste institusjoner skal kunne ivareta nesten alle barn, og rusbehandling skal over i spesialisthelsetjenesten. Det er del av kvalitetsløftet, sier Hytten.

Hun mener den aller største utfordringen med barn/ungdom på institusjon er at de flytter altfor mye innenfor dagens modell.

– Tallet på ungdom som flytter fem ganger eller mer går heldigvis ned, men fire flyttinger er jo også altfor mye, sier hun.

Tanken fra Stene-utvalget er at ved å ha avdelinger samlet geografisk, kan barn/ungdom flyttes mellom avdelinger hvis problemer utvikler seg.

– Å rigge nye institusjoner kommer til å ta tid. Det er et stort arbeid. Vi trenger bygg, ansatte, vi må se på hva som finnes i dag som kan utvikles, og vi er avhengig av årlige budsjetter og bevilgninger, sier Hytten.

De fire pilotene skal evalueres, sannsynligvis vil det pekes ut et fagmiljø som kan ta fatt på arbeidet fra høsten 2026.

Rapport fra ekspertutvalget om organisering og styring av statlig barnevern ble levert i oktober 2025.

Arbeidet med å følge opp den pågår samtidig som institusjonsområdet skal legges om.

Ifølge Hytten vil regjeringen komme med en første vurdering i statsbudsjettet til høsten.