Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Mona Ulrich er rådgiver i fosterhjemstjenesten i Bufetat region sør og jobber med å formidle fosterhjem til barnevernstjenestene som har bedt om bistand. Her forklarer hun hvorfor det kan være så krevende å finne den riktige matchen mellom barn og fosterfamilie.

– Det enkle svaret er alder. Det er der mismatchen er, sier hun.

De fleste som vil påta seg oppdrag som fosterhjem ønsker små barn under skolealder, ifølge rådgiveren.

Flest barn i skolealder

I Bufetat region sør, som strekker seg fra Buskerud til Agder, var det ved årsskiftet 57 ledige fosterhjem og 39 barn som ventet på et hjem å flytte til. Barna som venter på fosterhjem bor enten hjemme hos foreldrene, i beredskapsfamilie, eller på institusjon.

– Over halvparten av fosterhjemmene vi har ledige sier at de ønsker små barn. Samtidig er de fleste henvisningene barn og ungdom i skolealder, forteller Ulrich.

I hele regionen er det under ti ledige fosterhjem som vil ta imot ungdom, ifølge rådgiveren.

– Hvorfor ønsker mange fosterhjem små barn?

– Det har alltid vært sånn. En småbarnsfamilie som vil bli fosterhjem tenker kanskje at et barn på alder med egne barn lettere kan gå inn i flokken. Noen tenker nok også at små barn har mindre strev enn eldre barn. Og noen ser for seg at det er skummelt å ta inn ungdom. Tenåringer er kanskje heller ikke noe de har erfaring med, sier hun. 

– Hvordan motiverer dere flere til å si ja til ungdom?

– De som jobber med rekruttering og opplæring av fosterhjem informerer om hvordan det kan være å være fosterhjem også for eldre barn og ungdommer. I tillegg snakker vi med familier vi kjenner og som har gått PRIDE-opplæring. Vi formidler at ungdom i hjemmet kan være et godt prosjekt, sier Ulrich.

– Det å bli fosterhjem for en ungdom strekker seg ofte ikke over så mange år som det å ta imot et yngre barn vil kreve. Man får en annen rolle, hvor det kan være å hjelpe ungdommen over i voksenlivet. Alle barn og ungdom er forskjellige, men alle har behov for trygghet og omsorg, sier hun.  

– Små barn vi kan best

Solveig Tande Halvorsen er fagleder for opplæring av fosterhjem i Bufetat sør. Hun forklarer at familier som vurderer å bli fosterhjem fyller ut et skjema med spørsmål, hvor de også kan oppgi alder på fosterbarnet.

– Det er med å gi oss en helhetsvurdering av familien, sier Tande Halvorsen.

I 2021 flyttet 105 barn til et fosterhjem i region sør. 43 fosterhjem tok imot barn 12–17 år, 62 fosterhjem tok imot barn under 12 år.

– Det er vår oppgave gjennom opplæringen å gjøre familiene så stødige som mulig, slik at de opplever seg rustet til fosterhjemsoppdraget uansett alder på barnet, sier Tande Halvorsen.

Rådgiver Hanne Kristoffersen jobber med opplæring av fosterhjem og holder PRIDE-kurs i region sør. Hun deler oppfatningen om at de som vil bli fosterhjem ofte i utgangspunktet ønsker yngre barn.

– Noen sier til meg at det er «små barn vi kan best». De er engstelige for å ta på seg oppgaven med en ungdom, hvis de ikke har vært gjennom ungdomstid med egne barn, sier hun.

Hanne Kristoffersen er rådgiver i fosterhjemstjenesten Bufetat region sør.

Hanna Skotheim

Hun sier at de fokuserer lite på alder under opplæringen, og at rådgiverne i fosterhjemstjenesten formidler til nye fosterhjem at det er helt andre ting enn alder det er viktig å legge vekt på dersom man vil bli fosterhjem.

Nærmere 400 klare hjem

Ved årsskiftet ventet 201 barn på å få familie. Samtidig var det 387 ledige hjem som var klare for å ta imot et fosterbarn, viser tall fra de fem Bufetat-regionene. Flest ledige hjem er det i region øst (se faktaramme).

Geografi er nettopp et annet hensyn som gjør matchingen vanskelig, ifølge Ulrich. For hvor mange fosterhjem er det egentlig å velge i for eksempelvis en 15 år gammel gutt som vil bo i Larvik?

– Når jeg søker familier, dukker det kanskje opp ett til to hjem, og så kommer alle de andre hensynene man må se på. Har familien dyr, og barnet ikke skal bo med dyr, så snevres det inn, forklarer Ulrich.

Hennes rolle er å lese henvisninger og fordele til andre rådgivere, men hun jobber også med henvisninger.

Når hun er i prosess med å finne et fosterhjem til et barn, leser hun rapporter som er skrevet om potensielle fosterfamilier etter at de har gått PRIDE-kurs og blitt anbefalt av fosterhjemstjenesten.

– I tillegg til alder, geografi, ser vi selvsagt på andre kvaliteter; hvilke egenskaper har fosterforeldrene, og hva er barnet i behov av? Vi går også aktivt ut i lokalmiljøer for å rekruttere familier. Har barnet en sterk fotballinteresse, kan vi for eksempel kontakte et fotballmiljø for å få tak i familier som kan stille opp, forteller hun.

Sammensatte utfordringer

Henvisningene fra barnevernstjenestene er blitt grundigere i å beskrive barnets behov, opplever hun.

– Det er også krav om brukermedvirkning fra barnets foreldre og barnet selv. Kommunene må også svare på om de har forsøkt å finne fosterhjem i barnets slekt og nettverk og om de har vurdert familieråd, sier Ulrich.

I 2021 fikk Bufetat region sør 211 henvisninger om fosterhjem. Ved årsskiftet jobbet de med fosterhjemshenvisninger for 90 barn, hvorav 39 barn var klare for å flytte i fosterhjem. 

Rådgiveren vet at barnevernstjenestene rekrutterer og plasserer barn i fosterhjem uten å be Bufetat om bistand, men hun har ikke tall på hvor mange plasseringer det er snakk om.

– Vi antar at de ber Bufetat om bistand til å finne fosterhjem til barna som har mer sammensatte utfordringer. Dette kan føre til at de barna vi skal søke etter hjem til kan være en større utfordring å finne hjem til, sier hun.

I 2021 avdekket Statsforvalteren i Vestfold og Telemark at barn blir boende for lenge i beredskapshjem før de flyttes videre. I tilsynsrapporten kom det fram at et barn i Bufetat sør ventet på fosterhjem i 13 måneder.

«Alvorlig og bekymringsfullt», uttalte Statsforvalteren til Fontene da.

Ulrich mener det varierer veldig mye hvor lang tid et barn må vente på fosterhjem.

– Det som oppleves som mest utfordrende med å være rådgiver er nettopp å jobbe med de barna som det tar lang tid å finne hjem til, barna som venter og venter. Det er alltid noen som venter lenge, sier Ulrich.

Vanlige dilemmaer

Hun ønsker å møte barnet hun skal finne hjem til. Hun synes det hjelper å se med egne øyne hvem barnet er, og høre hva barnet/ungdommen tenker om fosterhjem. Så avtaler hun hjemmebesøk med familiene som kan være aktuelle fosterhjem. Hvis familien er aktuell blir det nye møter hvor også barnevernstjenesten er med.

– Hva er de vanligste dilemmaene du står i når du skal anbefale familie til et barn? 

– Det kan være at man finner en god familie som matcher i et annet fylke, altså lenger unna enn det som var det opprinnelige ønske til barnet/ungdommen/forelder eller barnevernstjenesten. Da tar vi det opp på nytt og spør hva de tenker om det, om det er noe som kan vurderes nærmere. 

Ulrich understreker at det ikke er Bufetat som beslutter hvor barnet skal bo, det er det barnevernstjenesten i kommunene som gjør. Rollen deres er å anbefale det egnede hjemmet.

– Jakten på det perfekte hjem – gjør det at barn venter lenger enn de må?

– Vi jakter ikke på perfekte hjem. Men vi anbefaler ikke hjem til barn som vi ikke faglig kan forsvare. Fosterhjemstjenesten skal faglig begrunne valget for tilbudet som gis til barnevernstjenesten til det enkelte barn. Er det ikke hjem som matcher til det konkrete barnet er det bedre at de venter i for eksempel beredskapshjemmet. Det skjer også at kommunen trekker henvisningen og at barnet flytter hjem, eller at man finner andre løsninger. Det er mange utfall, sier Ulrich.