Anne M. Odland

anne@lomedia.no

– Vi er spent på oppdraget, sier avdelingsleder Bjøro Hjemmen.

Barnevernsinstitusjonen Akershus ungdoms- og familiesenter i Vestby har blitt bygget om for å ta imot ungdommer med store, sammensatte behov.

Det vil være plass til tre ungdommer som har begått eller står i fare for å begå alvorlig kriminalitet.

Institusjonstilbudet er en pilot, et treårig prøveprosjekt i barnevernet, som barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) har åpnet.

Tilbudet skal være klart fra april, for ungdommer fra kommunene Fredrikstad, Lillestrøm og Nordre Follo.

– Dette er for barna som det er vanskelig å hjelpe i dagens barnevernsinstitusjoner. Som kan havne mellom flere stoler – som politi, barnevern og helsesektoren. Mange av dem har sammensatte utfordringer og er i kriminelle miljøer, sier Lene Vågslid.

Bygget er blitt delt inn i soner med dører som kan stenges. Slik kan barna leve sammen, men også deles ved behov.

Institusjonen skal ta imot færre barn enn tidligere, samtidig som de blir flere ansatte.

Det vil være seks ansatte per vakt dag og kveld, og tre våkne og to hvilende nattevakter. Det skal gjøre personalgruppa robust til å håndtere ungdommene som flytter inn.

Minister Lene Vågslid møtte Thomas Stærk fra Øst politidistrikt, Ingrid Pelin Berg, direktør i Bufetat øst og avdelingsleder Bjøro Hjemmen.

Anne M. Odland

Pilot i tre år

Ungdommene, som vil være i alder 12–17 år, skal få oppfølging av et team med tverrfaglig kompetanse.

Politi, kriminalomsorg, helse og skole skal samarbeide. Det skal jobbes tett med familie, nettverk og aktører i ungdommenes hjemkommuner.

– Hensikten er å arbeide med barnets relasjoner på en slik måte at endringsarbeidet i institusjonen kan fortsette også etter oppholdet, sier Vågslid.

Å prøve ut denne formen for institusjon, er del av regjeringens satsing for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet og å stoppe den negative utviklingen. Det er bevilget 20 millioner kroner til piloten over statsbudsjettet for 2025.

– Hva blir forskjellen fra et ungdomsfengsel?

– Straff og samfunnsvern er ikke barnevernets ansvar. Dette tilbudet er innenfor barnevernslovens rammer. Et tverrfaglig team skal gi behandling og jobbe tett med barnas familier og hjemkommuner. Vi kommer tidlig inn med samordna samarbeid, sier Vågslid.

– Ligner bygget et ungdomsfengsel?

– Det er et bygg med mening. Den fysiske utformingen av bygget, bemanningen og kompetansen gjør at både barnas og de ansattes sikkerhet vil ivaretas. Det er spennende å se hvordan soneinndelingen i bygget gir fleksibilitet, sier Vågslid.

– Tre ungdommer, det er ikke mange?

– En pilot vil aldri være nok, men nå skal vi lære hvordan vi kan gjøre det for denne målgruppen, sier hun.

Lene Vågslid vises rundt av avdelingsleder Bjøro Hjemmen.

Anne M. Odland

Mer samarbeid

Kommunene i piloten har beslutningsmyndighet og vil velge ut hvilke ungdommer som skal få tilbud. Det kan være ungdom som allerede bor på institusjon, eller hjemme.

Ifølge Ingrid Pelin Berg, direktør i Bufetat øst, er det en rund beskrivelse av målgruppen.

– Detaljerte kriterier for hvem som skal få plass ligger ikke fast, men det er for ungdom med alvorlige atferdsvansker, der gjentakende kriminalitet er hovedproblemet, sier Berg.

Det blir lagt til rette for at de som har pågående straffegjennomføring, eller skal gjennomføre straff, som ungdomsoppfølging, kan gjøre dette i institusjonen. 

Pilot innebærer at tilbudet skal evalueres og kunne justeres underveis. Ungdommene kan bli boende inntil et år.

– Nå prøver vi en annen måte å jobbe på. Vi skal hjelpe barna som blir boende her, og vi som hjelpere skal erfare hvordan det er å være et samlet lag rundt barnet, sier Berg.

– Hva blir forskjellen fra andre institusjoner i barnevernet?

– Forskjellen er først og fremst det tverretatlige samarbeidet med politi, helse og skole og den forsterkede bemanningen. Et fleksibelt bygg gjør også at barna kan ivaretas individuelt, sier Berg.

Det vil være samarbeid med de tre utvalgte kommunene for å sikre multisystemisk oppfølging. Multisystemisk betyr at det jobbes med barnas familie, nettverk, venner, skole og tjenester i hjemkommunen.

Institusjonen er bygget om og skal ha plass til tre ungdommer som kan tas inn fra Fredrikstad, Lillestrøm og Nordre Follo.  

Anne M. Odland

Fra akutt til behandling

Avdelingsleder Bjøro Hjemmen vedgår at omleggingen fra å være en akuttinstitusjon til å bli en behandlingsinstitusjon vil være en stor endring for de som jobber ved institusjonen og at det vil kreve noe annet av dem.

– Vi vil, i tillegg til forsterkninger i bemanning, bygg og kompetanse, arbeide for at systemet rundt ungdommene samarbeider, sier Hjemmen.

De ansatte kan bruke tvang hvis det kan begrunnes med hjemmel i lovverket.

– Noen ungdommer vil kunne komme og gå, andre ikke. Vi vil gi et tilbud som er tilpasset den enkelte, sier Hjemmen.

– Det kan bli forskjellsbehandling av ungdommene?

– Ja, ungdommene vil kunne ha ulike regler. Da er det viktig at de blir forklart det og forstår hvorfor det er slik, sier Hjemmen.

Barnevernet: Ansatte trener ikke så mye på sikkerhet som de skal: – Vi kjenner på avmakt

Ingen har valgt å slutte

– Frykter dere gruppen ungdommer dere skal ta imot?

– Nei, men vi er opptatt av alvoret i oppdraget.

Han viser til at de har erfaring med å ta imot ungdom i målgruppen, der politi bistår barnevernstjenesten ved plassering.

– Vi har vært en akuttinstitusjon hvor de ansatte har trening i å bruke seg selv i møte med ungdommene. Vår erfaring er at ungdommene i de fleste tilfeller roer seg når miljøterapeutene møter dem på en trygg måte, sier Hjemmen.

– Vil de ansatte få ekstra treninger i trygghet og sikkerhet?

– Kravet om fire timer trening i måneden ligger fast. Det vil foregå to ukentlige treninger, så vi sikrer at alle i turnus får delta. Med god, solid bemanning vil vi få større mulighet til at treningen gjennomføres for alle, sier Hjemmen.

Ifølge Hjemmen har ingen ansatte valgt å slutte som følge av at målgruppen er kriminell ungdom.

– Vi er spente og synes det er spennende å bli valgt ut. Jeg har vært opptatt av å snakke med ansatte om noe vi ikke har et klart bilde av selv. Ansatte har tatt det fint og tåler godt at vi ikke har en fasit på hvordan vi skal jobbe, at dette er en pilot, sier han.

Blant medarbeiderne er det blant annet sosionomer, barnevernspedagoger og personal med politibakgrunn.

– Vi er en god bukett med ulik bakgrunn i fag, kultur, kjønn og alder. Vi vil sikre at det blir gode vaktlag, sier Hjemmen.