Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

En kort tur i butikken er alt som skal til, hvis ungdommer ved barnevernsinstitusjoner vil få tak i en kniv.

Kenneth Pedersen mener det er en situasjon ansatte må kunne håndtere.

Han er miljøterapeut og tillitsvalgt for FO (Fellesorganisasjonen) ved St. Hansgården ungdomssenter akutt i Kristiansand.

Her har han jobbet i snart 14 år.

Han mener det er for lite trening på reelle fysiske situasjoner.

Ansatte på barnevernsinstitusjoner skal kunne forutse, forebygge og håndtere uønskede hendelser og konfliktfylte situasjoner, ifølge Bufetat. 

Hvis en ungdom kommer med kniv, skal de ansatte vite hva de skal gjøre.

Mars 2024: Ungdom angrep ansatt ved barnevernsinstitusjon på Jæren

Kravet er fire timer

Ansatte i mer enn 50 prosent stilling skal trene trygghet og sikkerhet (TS) fire timer i måneden, men ingen regioner i Bufetat oppfyller kravet.

Det går fram i rapporten «Analyse av alvorlige hendelser i barnevernet 2023».

Heller ikke ved St. Hansgården trener ansatte så mye som de skal.

– Ofte blir det ikke mer enn to timer i måneden, sier Pedersen.

Han mener arbeidstidsordningene og bemanningen må være slik at de får anledning til å trene nok.

Treningsprogrammet er omfattende, påpeker han. Det inneholder både juss og metodisk arbeid med ungdom – i tillegg til å øve på scenarioer.

– Det er ikke nok tid og ressurser til å få god kvalitet på treningen. Det er frustrerende, mener Pedersen.

Vikarer er ikke omfattet

Han opplever at kolleger kjenner på det samme. På grunn av høy turnover og sykmeldinger er det stort tilfang av vikarer og nye ansatte.

Vikarene er ikke omfattet av det samme kravet om å trene.

– Det sier seg selv at det ikke blir godt nok, sier Pedersen.

Ved de statlige akuttinstitusjonene i landet sluttet nærmere en av tre i løpet av 2023.

Kenneth Pedersen ringer inn til institusjonen for å forsikre seg om at ungdommer ikke er på vei inn eller ut mens Fontene tar bilder av ham.

Anne Myklebust Odland

Må låse døra

Akuttinstitusjonen i Kristiansand har plass til seks ungdommer. De bor der alt fra noen netter til et halvt år. Det vanligste er ifølge Pedersen to måneder.

– Ungdom skader seg selv, prøver å ta livet sitt. De utagerer for å vise at de har det vondt inni seg. Dette skal vi jo avverge, påpeker han.

Det vanligste er at personalet må begrense ungdommenes bevegelsesfrihet og må stoppe dem fra å gå ut ved å låse døra.

– Noen kan bli så desperate at de går løs på inventar og i verste fall på oss. Da kan det bli en konfrontasjon.

Pedersen mener det er bra at trygghet og sikkerhet-programmet terper på at personalet skal vurdere om det er trygt ut fra egen helse og sikkerhet.

– Baksida er at vi må vurdere at vi ikke kan sette de grensene, vi må låse opp. Da gir vi dem en veldig dårlig læring.

– Hva blir konsekvensen om dere ikke går til konfrontasjon?

– De vinner. De skjønner at grensene kan utfordres. Så deler de strategier med hverandre på TikTok og Snapchat, sier han.

Ikke forsikret godt nok

Mer reell fysisk trening ville hjulpet. Men, her er det et stort problem, mener Pedersen: De ansatte er ikke godt nok forsikret mot yrkesskade som oppstår under trening. Det betyr stor risiko hvis de blir skadet.

Det skjedde ham for ti år siden. Han gikk i bakken i et basketak med en kollega. Han fikk prolaps i ryggen og ble sykemeldt i over et år.

Han fikk avslag på yrkesskade, fordi den ikke kom av en «plutselig ytre hendelse».

– Jeg kunne blitt varig ufør. Jeg ble rystet over at vi ikke er bedre ivaretatt i jobben. Vernetjenesten har påpekt dette i mange år. Nå må dette på plass så vi er trygge under trening, sier han.

Ansatte ved institusjonen er utpekt til å være trenere. De har fått kurs og opplæring og følges opp av det regionale ressursteamet.

– Vi har mistet mange ansatte med lang fartstid som det hadde vært naturlig at var våre lokale trenere. Når det kommer nye ansatte med mindre erfaring som skal trene oss, så blir det utfordrende, sier Pedersen.

Kjenner på avmakt

Pedersen mener hovedproblemet er at de ikke får øvd nok på det de kaller fysisk kontroll.

– Vi skal risikovurdere om vi kan klare å oppnå det på en ungdom i en situasjon. Noen ganger må vi velge at vi ikke kan det.

Er ungdommen sterk og en «halv kropp» høyere enn dem, må de avstå fra å gå inn i en potensiell farlig situasjon.

– Da legger vi opp til en negativ spiral. Vi ender opp med avmakt hos ansatte. Det er noe av det vi har kjent mest på de siste årene.

Pedersen sier at ansatte som sier opp, oppgir dette som én viktig grunn.

– Skal ikke avvæpne

Intervjuet skjer utenfor institusjonen fordi vi ikke fikk lov til å gjøre det inne på et møterom. Fontene ba også om å få overvære en trening med ansatte, men ledelsen sa nei.

Lasse Hammer, enhetsleder for St. Hansgården, valgte først ikke å stille til intervju, men har sendt skriftlig tilsvar.

Der påpeker han at det er nasjonale føringer fra Spisskompetansemiljøet for trygghet og sikkerhet om at det ikke skal trenes på avvæpning.

– Det er ikke i noen tilfelle forsvarlig å trene på, eller forvente at de ansatte skal bli «trent opp» til å gå inn i situasjoner hvor ungdom har våpen. Det er opp til politiet å avvæpne ungdom, uttaler Hammer.  

Hele tilsvaret kan du lese lenger ned i saken.

Kenneth Pedersen sier at han er enig i at de for egen sikkerhets skyld ikke skal avvæpne ungdom, men at det fører til avmakt hos ansatte.

Kan risikere avslag

Regionkontoret i Bufetat sør, som har arbeidsgiveransvar, henviser til Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) å svare på spørsmål om yrkesskadeforsikring.

Hilde Weik Kortner, avdelingsdirektør i Bufdir opplyser at de har tatt problemstillingen opp med Statens Pensjonskasse.

– Etter dialog med dem er det vår forståelse at man vil kunne risikere å få avslag på yrkesskadedekning for skader oppstått under trening. Dette mener vi vil være uheldig, skriver hun på e-post til Fontene.

– Bufdir mener at det bør vurderes et felles regelverk som omfatter alle statlige ansatte som er pålagt trening i håndtering av voldssituasjoner.

Hun opplyser at de har bedt Barne- og familiedepartementet se på problemstillingen.

– Enormt kvalitetsløft

Fontene har også spurt Bufetat sør hvorfor det er så vanskelig at ansatte får trent på trygghet og sikkerhet så mye som de skal. Regiondirektør Øystein Stokvold har sendt skriftlig svar.

Han påpeker at trening i trygghet og sikkerhet startet i Bufetat i 2017 og har medført at både statlige og private barnevernsinstitusjoner har fått et «enormt kvalitetsløft» på dette området på i løpet av disse årene.

Øystein Stokvold er regiondirektør i Bufetat sør.

Bufetat

– Vi har nå et program som tar utgangspunkt i nasjonale anbefalinger satt av Bufdir. Det medfører at vi har en felles retning i arbeidet med trygghet og sikkerhet i barnevernsinstitusjoner, skriver han.

Stokkvold uttrykker at han er glad for at etaten har høye ambisjoner og at måltallet om å trene nå er økt til fire timer, mens det i fjor var tre.

– Vi prioriterer trening i trygghet og sikkerhet høyt. Vi har lagt til rette for at trening skal være en del av turnusen for alle.

1500 timer

Fra januar til mars i år har ansatte i regionen trent i gjennomsnitt tre timer i måneden. Det tilsvarer nærmere 1500 timer hver måned, påpeker Stokvold:

– Tallet viser at det legges ned betydelig ressurser på trening, samtidig som det viser at vi fortsatt har noe å strekke oss etter.

Stokvold erkjenner at det er mye som skjer i en institusjonshverdag og at det er utfordrende å samle alle ansatte i turns til trening.

– Derfor vil jeg gjerne berømme enhetene våre som gjør en utrolig bra jobb på dette området.

Han viser til at 13 avdelinger trente tett opp til fire timer i løpet av en måned, i tillegg til all annen trening som blir gjort på vakter, kurs og fagdager, som ikke registreres og dermed faller ut av statistikken.