Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Fra 2016 og fram til 1. januar 2022 driftet Færder kommune barnevernet helt selv.

Egentlig er det kommunene som har ansvaret for førstelinjebarnevernet, mens Barne,- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for rekruttering av fosterhjem, institusjoner og spesialiserte hjelpetiltak.

Økte midler i disse årene ga Færder mulighet til å styrke eksisterende tilbud og bygge opp nye tilbud som de tidligere ville kjøpt fra Bufetat. Røyken og Alta testet også ut ansvarsdelingen.

Forsøket ble gjort på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet i forbindelse med barnevernsreformen som trådte i kraft for litt over et år siden.

Hensikten med forsøkte var å innhente erfaringer og kunnskap om hvilke konsekvenser det kan ha at kommunen får mer ansvar for barnevernet, som er det barnevernsreformen handler om.

For de ansatte i Færder barnevernstjeneste har forsøket vært en stor suksess.

Da Fontene intervjuet daværende barnevernsleder, Ida Steinrem, tilbake i 2019, svarte hun ja på at kommunen selv kan drifte barnevernet.

Hun sa også at denne måten å drive barnevernet på, var «framtidens barnevern».

Tok slutt

I dag, fire år senere, er det slutt på millionene som staten spyttet inn i forbindelse med prosjektet, og barnevernstjenesten har på mange måter gått tilbake til start.

Under forsøket hadde de 51,65 stillinger. Nå har de 11 stillinger mindre.

De ekstra ressursene er borte, de klarer ikke lenger å være like tett på familier og samarbeidspartnere, medvirkningen er ikke lenger like sterk og kompetanse har forsvunnet.

Mindre medvirkning

Under forsøket fikk de tre kommunene ekstra penger til å dekke kostnadene knyttet til det forsøket krevde av dem.

De fikk blant annet fullt ansvar for finansieringen av plassering av barn på institusjon og kunne velge plass for det enkelte barn, uavhengig av om tiltaket var offentlig eller privat.

– Ved at vi kjøpte institusjonsplassene selv, kunne ungdommene være med å velge hvilken type institusjon ut ifra hva som passet dem best. Nå som forsøket er over, er det ikke like lett å legge til rette for den samme medvirkningen, sier barnevernspedagog og FO-tillitsvalgt Mette Holtan-Tøraasen.

Mette Holtan-Tøraasen.

Hanna Skotheim

Nå har de gått tilbake til slik det var: Bufetat velger ut hva de kan tilby dem av tiltak i stedet for at barnevernet kan være med å bestemme hva de ønsker av tilbud.

Flere sluttet

Nettverkskontakter var blant de stillingene som ble opprettet i forbindelse med forsøket. Av blant annet økonomiske årsaker er disse nå flyttet over til en forebyggende enhet i kommunen slik at de kan beholdes.

Holtan-Tøraasen synes det er positivt at kommunen har klart å beholde de to stillingene og at det er lagt inn krav om barnevernsfaglig kompetanse i stillingene.

Samtidig frykter hun at avstanden mellom skoler og barnehager og barnevernstjenesten blir større igjen, nå som de ikke lenger jobber i barnevernstjenesten.

– Nettverksstillingene skulle gjøre barnevernet mer synlig i skolene og barnehagene. De skulle bidra med kompetanse til lærerne og de ansatte i barnehagene, skape mer nærhet, åpenhet og trygghet til barnevernet og gjøre samarbeidet lettere, sier Mette Holtan-Tøraasen.

Hun mener de nå går et stort skritt tilbake og har merket en uro blant de ansatte i forbindelse med at forsøket ble avsluttet. Særlig fordi avviklingen kunne vært planlagt bedre, mener hun.

– Både de som ble ansatt i forbindelse med forsøket, og vi som var her fra før av, visste ikke hvordan barnevernstjenesten skulle se ut etter at forsøket ble avviklet. Vi gikk rundt i et vakuum over en lang periode. Jeg vet at det for noen har vært en medvirkende årsak til at de har sett seg om etter andre jobber og sluttet i barnevernstjenesten, sier Holtan-Tøraasen.

Aktuelt: Hva er den nye lønna for ansatte i stat og kommune? Se tallene her

– En kjempesuksess

Barnevernspedagog Ellen Mossige Martinsen var blant dem som ble fast ansatt under forsøket og var med å starte kommunens egen fosterhjemstjeneste.

– Vi tok over ansvaret for all rekruttering, opplæring og veiledning. Det krevde mye ressurser, men de fikk vi gjennom forsøket. Det var en kjempesuksess. Ventetiden for å flytte i fosterhjem ble kortere og fosterhjemmene opplevde en sammenheng mellom rekruttering og oppfølging, sier Martinsen.

Ellen Mossige Martinsen.

Hanna Skotheim

I starten var de to fosterhjemsrådgivere, men utvidet raskt til tre. Etter at forsøket ble avsluttet, har de gått tilbake til å være to.

– Det er ikke nok til at vi klarer å gjøre alle oppgavene selv, sier Martinsen.

I dag har Bufetat tatt tilbake ansvaret for rekruttering og grunnleggende opplæring. Martinsen skulle gjerne sett at barnevernstjenesten hadde muligheten til prioritere annerledes. 

Lykkes ikke med alt

Fontene har spurt Barne- og familiedepartementet om hvorfor det som fungerte så godt ikke videreføres i barnevernstjenestene. De svarer på epost at «evalueringene av forsøkene har gitt nyttig lærdom som både andre kommuner og staten har dratt nytte av i forberedelsen av reformen».

Det til tross for at forsøkene gikk lenger enn barnevernsreformen. De skriver også at forsøkene særlig ga erfaringer på fosterhjemsområdet og viser til Færder.

Evalueringene det vises til, er de som er gjort av Deloitte og Telemarksforskning på oppdrag fra departementet.

«Samtidig viste forsøkene at flere forutsetninger bør være på plass for å lykkes i reformarbeidet. Tilstrekkelig bemanning, relevant kompetanse, nødvendige økonomiske rammer, god styring og bred forankring er viktige faktorer for at kommune skal lykkes med implementeringen av barnevernsreformen», skriver departementet.

De understreker også at økte midler gjennom barnevernsreformen alene ikke er tilstrekkelig. «Flere faktorer i kommunene har stor betydning for hvorvidt kommunene prioriterer forebyggende arbeid», skriver de.

– Må bygge opp på nytt

I 2019 kalte daværende barnevernsleder i Færder barnevernstjeneste den nye ansvarsdelingen som «framtidens barnevern». Barnevernsansatt Trude Gro Andresen mener de nå må bygge opp den fremtiden på nytt igjen.

– Da må vi vite hva kommunen vil gjøre videre med Færder barnevernstjeneste. Politikerne var nok ikke godt nok forberedt da forsøket skulle avsluttes, svarer Andresen.

Trude Gro Andresen.

Hanna Skotheim

Barnevernsleder: – Det er trist

Lina Aatif begynte som leder for barnevernstjenesten i Færder først i juli 2022. Da var det allerede bestemt at tjenesten ville miste midlene og gå tilbake til ordinær drift. Men hun hadde fulgt forsøket fra sidelinja mens hun var leder i Tønsberg.

– Da vi skulle forberede oss til oppvekstreformen, så vi til Færder og lot oss inspirere av dem.

Aatif synes derfor det er trist at de måtte avslutte noe som fungerte bra. Samtidig mener hun forsøket har hatt stor verdi for tjenesten.

– Jeg merker at de har vært i et forsøk. De er gode på medvirkning, på faget sitt og på å tenke utenfor boksen. De har for eksempel invitert foreldre inn når de skal vurdere omsorgsovertakelser.

– Men i en ideell verden, når vi ser hvor bra forsøket fungerte, hadde man bygd opp alle barnevernstjenester slik Færder var under forsøket.

– De ansatte forteller om en uro i forbindelse med avviklingen av forsøket. Opplevde du også det?

– Det var ustabilt da vi fikk en ny ramme vi måtte forholde oss til. Da hadde folk vært usikre på hva som skulle skje i lang tid. Det var høyt sykefravær da jeg kom og slitasjen var høy, men nå er folk tilbake på jobb.

– Hva har skjedd?

– Det handlet nok om at de ansatte måtte få lande, at de slapp å leve i uvisshet. Nå var de ikke lenger i et forsøk, men i ordinær drift og nå skulle vi formidle erfaringene fra forsøket videre.

Aatif mener departementet som satt i gang forsøket, bør være nysgjerrig på hvordan de bruker erfaringene slik at de kan styrke barnevernet over hele landet.

Ville ha fullt ansvar

Hilde Schjerven, virksomhetsdirektør for oppvekst i Færder kommune, skriver i en epost til Fontene «at jeg er kjent med at politikerne i kommunen har jobbet hardt inn mot Stortinget for å få fortsette på samme nivå som i forsøket».

Men da kommunen ikke lenger fikk de samme midlene til å drive barnevernet selv, måtte de finne andre måter å drive på. Dette mener Schjerven at barnevernstjenesten jobber godt med.

«De ansatte finner de beste løsningene for kjernebarnevernet sammen med oss i administrasjonen og i fellesskap legger vi fram våre prioriteringer for politikerne», skriver Hilde Schjerven i e-posten til Fontene.

«Når noe fungerer så godt som det virker som dette forsøket gjorde, burde man ikke gjør alt i sin makt for å legge til rette for at de får fortsette med det arbeidet?»

«Færder kommune bruker fortsatt mye ressurser på barnevern sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Både ansatte, administrasjon, tillitsvalgte og politisk nivå, jobber hardt i fellesskap for å gi gode tjenester og unngå negative effekter av reduserte rammer for Færder barnevernstjeneste».

«Hadde det vært realistisk at forsøket ble permanent?»

«Færder kommune ønsket å videreføre full ansvarsovertakelse på barnevernsområdet, men de nasjonale vurderingene tilsa at nasjonalt ambisjonsnivå burde være annerledes, dessverre. Færder kommune ønsket et høyere ambisjonsnivå og var klare til det. Når det er sagt, så håper vi at ansvarsfordelingen i framtidens barnevern på sikt blir mer lik det vi ser for oss som idealbildet».

Mye lest: Caroline (34) jobber blant Norges farligste: – Jeg er dritstolt