Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup fortalte nylig at hun var uaktuell for et oppdrag i en barnevernstjeneste, fordi hun oppfattes å være en som blir «brukt av barnevernsmotstandere».

Hun mener ytringer hun har hatt i media om barnevern kan ha fått negative karrieremessige følger for henne.

På tampen av 2022 arrangerte Norsk psykologforening debatt om hvilke konsekvenser det kan ha for fagpersoner som tar til orde mot urett.

Ett av spørsmålene som ble stilt på arrangementet i Pressens hus i Oslo var hvilke viktige stemmer man går glipp av i offentligheten hvis kostnaden ved å ytre seg blir stor.

Dette er noe tidligere barnevernsleder Bjarte Gangeskar er opptatt av. Han har brukt stemmen sin høyt og engasjerer seg for at fagfolk deltar i debatten om eget fagfelt.

Dette holdt han innlegg om på en nasjonal barnevernskonferanse i fjor.

– Vi blir bedre fagfolk av å måtte argumentere for vår praksis. Vi kan forklare dilemmaer vi står overfor i hverdagen, i tillegg til at vi driver myndighetsutøving og må tåle debatt og kritikk, sier han. 

Selv har han positive erfaringer ved å ytre seg om barnevern i offentligheten.

Bakgrunn: Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger

Sa ifra om meldeplikten

Gangeskar talte Bufdir midt imot da han var barnevernsleder i Stad kommune.

Han mente direktoratet var utydelig på når meldeplikten inntreffer for offentlig ansatte. I debattinnlegg og intervjuer argumenterte han for at informasjonen måtte bli mer presis.

I fjor sommer gikk han av som barnevernsleder, men han avviser at det har sammenheng med ordskiftet han deltok i.

Nå jobber han som konsulent og tar oppdrag på barnevernsfeltet og opplever å bli engasjert til å forelese og undervise. På Facebook har han postet statusen «Har startet i ny jobb hos Meg selv».

– Jeg har aldri tenkt at det er ordskiftet som har veltet lasset for meg. I grunnen opplever jeg at det å ytre seg har fått positive følger. Jeg får henvendelser, spesielt rundt temaet meldeplikt, sier han.

Han beklager at få ansatte i barnevernet deltar i den offentlige debatten om barnevernet.

– Når jeg har jobbet med å sette ord på det jeg ytrer meg om, er jeg blitt mer bevisst på det jeg mener. Det har gjort meg klokere.

Bakgrunn: Barnevernsleder tar grep for å stoppe bekymringsmeldinger de ikke skal ha. Han ber Bufdir rydde opp

– Verdt å lytte til

Gangeskar sier at han opplever at mange i barnevernsfeltet går i forsvar og blir lett krenka når andre fagfolk stiller spørsmål ved praksisen.

– Dette kan selvsagt ha noe med mengden av kritikk å gjøre – det blir fort feil for noen uansett hva vi gjør eller ikke gjør – men å stemple alle kritikerne som barnevernsmotstandere gjør at vi går glipp av viktig læring, sier han.

Han kjenner til psykologspesialist Heidi Wittrup Djup og systemkritikken som hun har kommet med.

– Jeg opplever ikke at hun er av de kritikerne som mangler innsikt og nyanser. Tvert imot, hun er en av de som det er verdt å lytte til, sier Gangeskar.  

– Har du opplevd noe negativt etter å ha ytret deg?

– Om man skriver en kronikk, må man være forberedt på at noen slakter deg og gir motbør. Det kan kjennes ubehagelig. Litt karakteristikker må man også tåle, men selvsagt ikke trakassering og mobbing.

Har opplevd taushet

De gangene han har uttalt seg i media om noe som går på tvers av det som er politisk korrekt, har han først og fremst opplevd at det har vært taust fra kolleger og andre fagfolk på feltet.

– Jo, jeg har kanskje fått et klapp på skulderen i det stille, men sjelden har noen støttet det jeg sier høyt. Man kan oppleve en følelse av å stå alene, det må man nok være forberedt på, sier Gangeskar.

Han mener det er en stor verdi å tørre å stille spørsmål ved svakheter i feltet, og han har lurt på hvorfor det kan være en rungende stillhet blant fagfolk.

– Det er vel det at de ikke orker. Det kan tappe energi, men i sum gir det mer å være med i debatten, sier Gangeskar.

Fikk jobbtilbud

Barnevernsleder Jakob Bråtå har vært mye i media og mener det har hatt positive karrieremessige følger for ham.

I høst ble han ansatt som leder i Stavanger barnevern, en av landets største barnevernstjenester.

– For meg har det vært utelukkende positivt å være synlig i mediene. Det har bidratt til at jeg var ønsket som leder i Stavanger, sier han.

Jakob Bråtå er barnevernsleder i Stavanger. Inntil i høst var han leder i Karmøy barnevernstjeneste.

Tommy Ellingsen

Han sier at Stavanger kommune ønsker å være offensiv på barnevernsfeltet og har ambisjon om å være best i landet.

– De ville ha inn en robust leder, en som vet at jobben er krevende, men som ser på det som håndterlig og kjekt og som tør å være synlig utad, sier Bråtå.

Inntil i høst var han leder for barnevernstjenesten i Karmøy.

Mye lest: Her betaler barnevernet for foreldrenes advokat: – Da sitter de ikke alene i møte med oss

– Vi må være med

– Hva kan man risikere ved å være mye i media?

– Det er ikke mye å risikere, men man må være trygg nok til å tåle det. Hver og en må kjenne på det, ha et trygt jeg ogg erfaring nok til at man kjenner feltet man uttaler seg om og det man står for. Så må man ikke gå i kjelleren om man blir kritisert, sier Bråtå.

I barnevernsleder-nettverk har han vært tydelig med sine kolleger om at de ikke kan overlate debatten om barnevernet til psykologer og advokater som er aktive meningsytrere om kommunalt barnevern.

– Vi som jobber i etaten må definere mer av debatten. Jeg har ikke noe imot at mange psykologer og advokater mener noe, men vi kan ikke overlate debatten til dem eller til samfunnsvitere. Vi som driver det må være mer aktive i offentligheten. Vi må ikke være redde for å være med, sier Bråtå.

Gode erfaringer

Han understreker at han har gode erfaringer ved å uttale seg i media.

– Jeg opplever gode relasjoner til media og synes jeg har fått fram hvordan jeg opplever ting i fagfeltet.

Han fikk nylig en forespørsel om å holde et innlegg for regjeringens barnevelovutvalg.

– Oppdraget kommer som følge av at jeg har markert meg og turt å være i media. Man blir positivt kjent for det man har ytret seg om, hevder han.

– Hvordan mottar barnevernet kritikk, tror du?

– Kritisk blikk og selvrefleksjon er positivt og skaper utvikling. Vi må ikke være redde for andre som utfordrer fagfeltet vårt. Vi må tåle at det stilles spørsmål ved praksisen; det følger med ansvaret vi har. Vi må i alle fall ikke gå i skyttergravene, sier han.