Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Bollywoodfilmen «Mrs. Chatterjee vs. Norway» har premiere 17. mars med Rani Mukherjee i hovedrollen.

Filmen er basert på en sann barnevernssak om en indisk familie i Stavanger.

Familiefar Anurup Bhattacharya jobbet som genforsker i Stavanger da han og hans kone Sagarika Chakraborty ble fratatt omsorgen for sin to år gamle sønn og fem måneder gamle datter i 2011.

Saken fikk etter hvert eksplosiv medieoppmerksomhet og ble storpolitikk. Internasjonalt ble saken omtalt som «The Nightmare in Norway».

Bakgrunn: Norsk barnevernssak blir Bollywood-film: – Jeg blir fremstilt som skurken

Flere fra Bufdir planlegger å se filmen, forteller avdelingsdirektør for internasjonale tjenester, Kristin Ugstad Steinrem.

– Det er viktig for oss å se hvordan filmen fremstiller norsk barnevern, sier hun.

Avdelingen hun leder samarbeider blant annet med andre lands myndigheter om saker som involverer barnevern på tvers av landegrenser.

Dette kan være saker der barn har tilknytning til et annet land, enten fordi de har bodd der tidligere eller har slekt utenlands.

Forbereder seg på debatt

Ugstad Steinrem forteller at ansatte i direktoratet har sett traileren og er kjent med at det fremsettes påstander om norsk barnevern i filmen.

Blant annet omtales plassering av barn i fosterhjem som en forretningsvirksomhet.

Hun viser også til filmplakaten hvor man ser en politibetjent med gevær og at det kan skape et uheldig bilde av hvordan barnevernet jobber.

– Slike ting blir det viktig for norske myndigheter å kommentere på når filmen er ute, sier hun.

Hun sier Bufdir er forberedt på at filmen vil utløse debatt, også blant kritikere av barnevernet her hjemme.

– Vi forbereder oss på debatt i lys av filmen, selv om den er fiksjon og ikke en dokumentar, sier hun.

Fontene kjenner til at flere som har vært involvert i barnevernssaker planlegger å se filmen denne første filmhelgen.

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) inviterer blant annet til samling etter filmen for å snakke om inntrykk.

– Filmen er viktig for veldig mange foreldre. Mange har store forventninger til hvordan utenlandske myndigheter påvirkes av filmen rundt i verden, sier Merethe Løland, daglig leder i OBF.

Saken fortsetter under bildet:

Filmen er basert på en sann barnevernssak om en indisk familie i Stavanger.

Skjermdump

Vil motvirke desinformasjon

Kristin Ugstad Steinrem i Bufdir understreker at det blir viktig for norske myndigheter å motarbeide desinformasjon og uriktige fremstillinger som kan skade Norges omdømme.

Derfor har Bufdir tett samarbeid med Utenriksdepartementet og Barne- og familiedepartementet om internasjonal oppmerksomhet rundt norsk barnevern.

Mye lest: Finsk journalist om russiske nettroll: – Massivt med falske nyheter om barnevernet

– Har India-saken som filmen bygger på vært en vekker for norske myndigheter om hva som kan være sprengkraften i en enkelt barnevernssak?

– Den saken og demonstrasjonene mot norsk barnevern rundt 2015–2016 genererte veldig mye oppmerksomhet. Nå har vi fått et annet system for å håndtere barnevernssaker på tvers av landegrenser enn vi hadde da, sier Ugstad Steinrem.

Hun viser til at Norge ratifiserte Haagkonvensjonen i 2016, som inneholder bestemmelser om samarbeid når det gjelder foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn. Da ble også Bufdir sentralmyndighet for saker der barn har tilknytning til andre land.

– Det som er annerledes nå er at Bufdir er et kontaktpunkt i Norge. Vi bistår utenlandske myndigheter og barnevernsansatte i Norge i saker der barn har tilknytning til andre land, understreker hun.

Bistand kan handle om å innhente informasjon i en barnevernssak, gjennomføre et vedtak fra barnevernsnemnda, eller overføre en sak til et annet land.

200 saker i fjor

– Hvordan kan dere støtte ansatte i barnevernet til å stå ved sine barnevernsfaglige vurderinger og ikke la seg skremme av internasjonalt press i en sak?

– Vi blander oss ikke inn i barnevernsfaglige vurderinger, men kan bistå i kommunikasjonen med utenlandske myndigheter og informere om mulighetene som ligger i det internasjonale regelverket. Vi kan også veilede ansatte i hvordan de kan ha en dialog med utenlandske myndigheter uten hinder av taushetsplikten, sier Ugstad Steinrem.

Kulturforskjeller: «Anna» føler seg misforstått i Norge: – Jeg var en god mor i Ukraina

I 2022 var internasjonal avdeling i Bufdir involvert i 200 nye saker, der enten barnevernsansatte i Norge eller utenlandske myndigheter fikk bistand.

Etter at de ble sentralmyndighet i 2016 har de hatt en økende saksmengde for hvert år.

– Det er flest saker der barnevernstjenester ber om bistand eller videreformidler bekymring for en familie som flytter til utlandet, sier hun.

Ugstad Steinrem oppfordrer ansatte i barnevernet til å kontakte internasjonal avdeling i Bufdir dersom man har saker der barn har slekt i eller annen tilknytning til et annet land.

– I slike saker kan plassering i fosterhjem i utlandet vurderes som tiltak, eller det kan hende saken skal overføres en annen jurisdiksjon. Og her kan vi bistå, sier hun.

Geværet er synlig på filmplakaten.

Skjermdump

Informerer om regelverket

I 2022 gjennomførte Bufdir seminar om barnevern på tvers av landegrenser i flere norske byer nettopp for å øke kompetansen om denne type saker. Ugstad Steinrem opplever at kunnskap om regelverket varierer og at det også varierer hvor mange saker hvert kontor har erfaring med.

Blant annet kan det være krevende å vurdere hvilken myndighet man har i ulike saker, alt etter hvor lenge et barn har bodd i et land. Statsborgerskapet er irrelevant i disse sakene, mens begrepet bosted må utredes.

– Vi ser at det er behov for informasjon om hvordan regelverket i disse sakene fungerer, sier Ugstad Stenirem, som understreker at Bufdir kan kobles på.

– Hva lærte India-saken dere om å håndtere internasjonale saker?

– Denne saken og andre saker som involverer andre lands myndigheter har lært oss hvor mye god kommunikasjon har å si. Det er vi veldig opptatt av. For eksempel hvordan man kommuniserer med andre lands ambassader i Norge, sier Ugstad Steinrem.

– Svar utenlandsk presse

Da hun snakket til ansatte i barnevernet på seminarene sist høst, sa hun «Ta telefonen når ambassadøren ringer».

– Ja, det er viktig. Jeg vil understreke hvor viktig det er å vise åpenhet og forstå ambassadens rolle som er å representere sine lands borgere i Norge. Man kan vinne mye på å få til en god dialog fra starten. Enkle ting som å svare på spørsmål kan få stor betydning, sier hun.

Ukrainsk ambassadør: – Vi er kjent med en håndfull barnevernssaker

Hun oppfordrer ansatte i barnevernet til også å svare hvis utenlandsk presse kontakter dem, og understreker at det er mye de kan si om hvordan systemet i Norge fungerer uten å bryte taushetsplikten.

– Har norske barnevernsmyndigheter undervurdert hvordan enkeltsaker kan bli storpolitikk?

– Det er vanskelig å svare på det, men det er klart at store protester kan starte med en enkeltsak, eller med noen få saker som skaper enormt engasjement. Derfor er det selvsagt viktig hvordan man håndterer den enkelte sak, sier hun.

Møter med ambassadene

– Hvordan jobber norske myndigheter for et godt omdømme av norsk barnevern?

– Hvert år har vi seminarer med alle utenlandske ambassader i Norge for å orientere om systemet og regelverket i Norge og om saker på tvers av landegrenser. Det er viktig å åpne for spørsmål og være tilgjengelige for det andre lands myndigheter lurer på, sier hun.

Vanlige spørsmål de får handler om samvær. Det har også vært behov for å oppklare at det ikke er barnevernstjenesten som fatter vedtak om omsorgsovertakelse, men at det skjer gjennom vedtak i en barnevernsnemnd eller i domstol.

– Nemnd er et ukjent begrep og da må vi forklare at det er et domstolslignende organ som er uavhengig av barnevernstjenesten. Det er viktig å få fram det, sier hun.

Bufdir har også bilaterale møter med andre lands myndigheter om hvordan barnevernet jobber, blant annet har det vært møter med polske myndigheter her i Norge.

– Vi opplever at andre land også jobber godt med beskyttelse av barn, og når andre land skal ha tillit til oss er det viktig at også vi viser tillit til at andre stater har gode systemer, sier Ugstad Steinrem.