Annkarin mener hun og andre med 16 års ansiennitet burde tjent 20.000 kroner mer i året.
Simen Aker Grimsrud
Lønnsoppgjøret 2022
Da vernepleier Annkarin sjekket tilleggene for ansiennitet, ble hun overrasket: – Det føles feil
Annkarin Jenssen har jobbet 28 år i kommunen, men tjener kun 7.900 kroner mer enn kolleger med 10 års fartstid. Nå mener tillitsvalgt at lønna til ansatte med toppansiennitet må løftes.
simen@lomedia.no
Den erfarne vernepleieren har tatt seg en liten pause i en hektisk hverdag og møter Fontene på gressplenen utenfor bofellesskapet hvor hun har jobbet de siste årene. Annkarin Jenssen har lang fartstid i jobben som vernepleier og mener det bør gjenspeile seg på lønnsslippen.
Blant kommuneansatte med tre års høyere utdanning er det ikke store lønnsforskjeller mellom ansatte med 10 og 16 års ansiennitet. Det var det før, men for fire år siden ble lønna til ansatte med 10 års ansiennitet løftet kraftig. Annkarin Jenssen og andre med topp-ansiennitet ble taperne.
– Jeg må si jeg ble overrasket over hvor lite som skiller mellom oss og de med 10 års ansiennitet, sier Jenssen.
– Det føles feil at de tjener nesten like mye som meg som har jobbet her i 28 år, fortsetter hun.
Vil bli verdsatt
I år er det hovedtariffoppgjør i kommunene. Fellesorganisasjonen (FO) forhandler sammen med de andre LO-forbundene (LO Kommune) med arbeidsgiverorganisasjonen KS. Det er et spesielt lønnsoppgjør, med krig i Europa, skyhøye strømpriser og bensinpriser. Også matvareprisene stiger. LO Kommune krever at alle ansatte skal få en lønnsøkning som er større enn den anslåtte prisveksten på varer og tjenester. Men usikkerheten er stor. Partene står så langt fra hverandre at forhandlingene ble brutt allerede før fristen gikk ut. Ved midnatt mandag 23. mai må partene bli enige hos Riksmekleren, hvis ikke blir det streik i kommunesektoren.
Annkarin Jenssen mener det er viktig at det blir gjort noe med lønna til de som har lengst ansiennitet.
– Det handler om å bli verdsatt. Når man har jobbet 25 år i kommunen, får man en påskjønnelse fra arbeidsgiver, og da jeg fikk det, gjorde det godt. Da følte jeg meg verdsatt. At lønna gjenspeiler ansienniteten handler om mye av det samme, mener Jenssen.
Hun kommer til å bli i Bærum uansett. Hun forteller at hun trives veldig godt. Men Jenssen frykter at det kan bli vanskeligere å beholder erfarne ansatte dersom topplønna ikke økes.
– Det er viktig for kommunen å ha folk med erfaring og kompetanse. Det må være en god blanding av nyansatte og erfarne folk, sier Jenssen.
– Bør være 30.000 i forskjell
– Hvor stor lønnsforskjell bør det være mellom en med 10 og 16 års ansiennitet?
– Jeg mener at den bør være på rundt 30.000 kroner.
Selv valgte ikke Annkarin Jenssen yrket for pengenes skyld. Allerede som ung jente bestemte hun seg for å bli vernepleier.
– Skulle jeg blitt rik, hadde jeg valgt noe annet. Men jeg ville jobbe med mennesker og føle at jeg kunne bistå og hjelpe andre, sier hun.
Mye har blitt dyrere det siste året. Spesielt merker Jenssen det når hun fyller tanken på hybridbilen og betaler strømregninga. Hun har blitt mer bevisst på forbruket.
– Jeg syns lønnsoppgjøret må følge prisstigningen, men det vet jeg ikke om er reelt å få til, sier hun.
Flere reagerer
Vernepleieren er ikke alene om å føle at lønnsforskjellen mellom de med 10 og 16 års ansiennitet har blitt for liten. Herdem Trønnes er hovedtillitsvalgt for FO i Bærum og får flere henvendelser fra sine medlemmer.
– Det er flere som har bedt meg sende inn individuelle krav i de lokale lønnsforhandlingene for å øke lønna. Mange spør også hva vi i FO vil gjøre med det. Det er noe jeg har spilt inn til FO Viken før lønnsoppgjøret, forteller Trønnes.
Hanna Skotheim
– Hva tenker du? Bør ansatte med 16 års ansiennitet løftes?
– Ja. Det er også litt demotiverende for ansatte med 10 års ansiennitet å vite at du nesten er på topp. Jeg føler litt på det selv, sier Trønnes og ler.
Vil avlive myte
Trønnes har opplevd at nyutdannede som har tatt utdanning i voksen alder og jobbet ved siden av, har startet i sin første jobb som vernepleier i Bærum med 10 års ansiennitet.
– Da kan det være en som har jobbet her i 30 år som står for opplæringen av den nyansatte, men det skiller altså bare 7.900 kroner i lønn mellom dem. Det er ganske kjipt, mener Trønnes.
– Kjenner du til folk som har sluttet fordi lønnsforskjellene er for små?
– Jeg har ikke fått tilbakemelding på det ennå. Men mange av de som har jobbet her i 30 år skal snart gå av med pensjon, og søker seg derfor ikke videre.
– Hvor stor bør lønnsforskjellen være mellom 10 og 16 års ansiennitet?
– Hvis vi sammenligner med forskjellen mellom 8 og 10 års ansiennitet bør det kanskje være rundt 40.000 kroner. Da klarer vi kanskje å holde de unge i dette yrket, for da vet de at det venter en gulrot på toppen.
– Det snakkes ofte om at vernepleiere og sosialarbeidere ikke valgte yrket på grunn av lønna, men de er vel også opptatt av penger?
– Det er en myte jeg syns blir brukt mot oss ofte. Du må forvente å kunne kjøpe deg en bolig når du har tatt en utdanning, og lønn har mye å si i dette yrket også, fastslår Trønnes.
Et kjent problem
Bente Rudrud Herdlevær er kommunaldirektør for organisasjon, styring og utvikling i Bærum kommune. Hun sier at kommunen er bevisst på de små lønnsforskjellene mellom ansatte med 10 og 16 års ansiennitet.
– Det er en kjent problemstilling, sier Herdlevær.
Bente Rudrud Herdlever, kommunaldirektør for organisasjon, styring og utvikling i Bærum kommune.
Simen Aker Grimsrud
– Hvor viktig er det for Bærum å beholde ansatte med lang ansiennitet?
– Det er selvfølgelig viktig for oss. Vi forholder oss til de sentrale lønnsforhandlingene, men har også en lokal lønnspolitikk vi kan bruke for å beholde og rekruttere kritisk personell.
Hun opplyser at det blant annet gjelder sykepleiere og vernepleiere. Bærum, som ligger rett utenfor Oslo, merker at det er stor konkurranse om disse yrkesgruppene.
– Det er mange som pendler ut og inn av kommunen, og lønna er ulik fra kommune til kommune, og internt i Oslo. Det legger et stort press på oss i forhold til å rekruttere og beholde kompetanse, sier Herdlevær.
Hun forteller at de lokale tilleggene som gis for å forhindre at ansatte slutter, i utgangspunktet gis på individnivå.
– Men vi forsøker så langt det lar seg gjøre å håndtere hele yrkesgrupper, men det kan være utfordrende, sier hun.
– Bør ansatte med 16 års ansiennitet løftes i årets lønnsoppgjør?
– Nå er vi midt i lønnsforhandlingene, så det ønsker jeg ikke å kommentere.
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av hull i loven. Rune har venta i 13 år
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Frykter en ny «angiverlov» vil rasere tilliten i samfunnet
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.
Leif Martin Kirknes
Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte
SOLCELLE-BYGDA: Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.
Egil Brandsøy/ Industri Energi
Regjeringens solsatsing kom for seint – Sandra mistet jobben
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
Debatt
Hvorfor skal det være så vanskelig å eliminere fattigdommen i Norge, når norsk økonomi aldri har vært så solid som nå? spør Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox
En skam for velferdsstaten at det fremdeles finnes fattigdom i Norge
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Forbundsleder Ulf Madsen informerte landsrådet om FLTs gjennomslag i forhandlingene med IE. Han var klar på at forhandlingene nå er avsluttet - det som ble presentert er det samme som et ekstraordinært landsmøte skal ta stilling til.
Kai Hovden