Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

En profilert barnevernskritiker er i Sør-Rogaland tingrett dømt til 30 dagers betinget fengsel for brudd på straffelovens paragraf 266 «for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha forfulgt en person eller på annen måte krenket en annens fred».

Retten finner det skjerpende at barnevernsaktivisten i sin kamp går direkte på personer, ikke på systemet.

Tingretten fastslår at slik personsjikane har blitt et stort samfunnsproblem og at domstolene har ansvar for å motvirke dette. Retten vektlegger såkalt allmennpreventive hensyn.

«Det er behov for å verne den enkelte slik at personen klarer å stå i jobben og i sin ytterste konsekvens klarer å ivareta barn i sårbare situasjoner. Uten et tilstrekkelig vern kan personsjikane i grupper som er her medføre at de ansatte kvier seg for å gripe inn når det er nødvendig å gripe inn. Målet med publiseringene til tiltalte er nettopp å hindre barnevernet å gripe inn», heter det i dommen.

I formildende retning peker dommen på at den tiltaltes engasjement mot barnevernet har sin bakgrunn i en følelsesmessig belastende barnevernssak.

Bakgrunn: Barnevernsansatte Ine hetset: «Ser ut som fb-siden til en lett aldrende stripperske»

Knyttet ansatt til vold mot barn

Dommen gjelder fem ulike tilfeller av sjikane mot blant annet barnevernsansatte og fosterforeldre. En av de barnevernsansatte er Ine Haver, sosionom, ansatt på Stavanger akuttsenter og Ap-politiker i kommunen.

I desember 2021 la den nå dømte barnevernsaktivisten ut et Facebook-innlegg om at akuttsenteret i lang tid har begått «grov makt og vold mot barn, men ingen tar problemstillingen på alvor.»

Innlegget inneholdt bilde av Haver, opplysninger om hennes arbeidssted og politiske verv, samt beskrivelser av henne. Innlegget medførte hatefulle kommentarer om Haver både der det var publisert og sendt direkte til henne.

Ine Haver har jobbet i barnevernet i 20 år. Det er første gangen hun anmelder noen for trakassering.

Eirik Dahl Viggen

Retten konkluderer med at publiseringen er hensynsløs både på grunn av innholdet og på grunn av hvor det ble publisert.

I dommen understrekes det at tiltalte er barnevernsaktivist og bruker Facebook aktivt for å fremme sitt syn:

«Hun treffer derfor mange likesinnede. Gjennom nevnte innlegg med nevnte innhold er en del av formålet å henge ut fornærmede og gjennom det oppfordre hennes følgere til «å ta igjen» på fornærmede. Nettopp av den grunn legger hun ut fornærmedes fulle navn med bilde. Hvis ikke tiltalte hadde lagt ut navnet til fornærmede hadde ikke sekundærhendelsene som fornærmede har forklart seg om skjedd. Tiltaltes publisering er klart hensynsløs og krenker fornærmedes fred», heter det i dommen.

Denne skapte debatt: Barnevernsansatte skåner seg fra kritikk på sosiale medier: – Det som slo mot oss var massivt

Håper dommen setter standard

Retten påpeker også at mange av tiltaltes følgere på Facebook er dypt fortvilet etter at de kanskje selv er fratatt barn: «Det gjør en usikker på hvilke handlinger de kan være i stand til å utføre og gir enorm usikkerhetsfølelse».

Ine Haver har jobbet i barnevernet i 20 år. Det er første gangen hun anmelder noen for trakassering.

– Jeg har alltid tenkt at vi må tåle en del. Barnevern er veldig komplisert, og vi jobber med fortvilte mennesker. Men denne gangen var kommentarene så utrolig drøye. Jeg er glad for at arbeidsgiveren min også anmeldte.

– I dommen vises det til usikkerhet på grunn av fortvilte mennesker. Følte du deg utrygg?

– Det kom kommentarer som viste at de hadde drevet research på meg og familien min. Jeg lurte på om de hadde tenkt å komme hjem til meg. Men jeg vil understreke at jeg ikke generelt føler meg utrygg i møte med kritikere av barnevernet. Jeg mener også at vi skal tåle både kritikk og debatt. Men vi skal ikke måtte tåle å bli trakassert for å gjøre jobben vår. Det er denne dommen veldig tydelig på. Derfor mener jeg den er prinsipielt viktig for alle som jobber i barnevernet.

– På hvilken måte er den viktig for andre?

– Jeg håper den kan sette standard for debattklimaet, sette en grense og vise tydelig at samfunnet slår ned på det når noen tråkker over denne grensa. Kanskje kan det føre til at flere, både ansatte og arbeidsgivere, tenker at dette skal vi ikke finne oss i.

– Viktig dom

Ole Henrik Kråkenes, leder i profesjonsrådet for barnevernspedagoger i FO, mener dommen er viktig.

– Det er viktig at vold og trusler tas på alvor i alle ledd. Arbeidsgivere må ha gode rutiner for både forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser. Domstolene og systemet rundt må også ta sin del av ansvaret. Ansatte i barnevernet og andre utsatte førstelinjetjenester skal ikke måtte føle seg motløse i møte med vold og trusler. Derfor er det viktig med en dom som trekker opp en grense, sier Kråkenes.

– En viktig dom, mener Ole Henrik Kråkenes.

Hanna Skotheim

– Dette er en veldig viktig dom, mener også Berit Jacobsen.

Hun er barnevernsleder i Nordre Follo kommune og kontaktperson for barnevernsledernes organisasjon NOBO. Hun uttaler seg ikke på vegne av NOBO i denne saken.

Både Jacobsen selv og hennes ansatte har opplevd hets og sjikane.

– Når jeg drøfter disse sakene med politiet, er svaret alltid at kommentarene er innenfor ytringsfriheten. Det gjør at det bare er konkrete trusler som blir anmeldt. Derfor er denne dommen veldig interessant, fordi den viser at domstolene også kan slå ned på sjikane, mener Jacobsen.

Les mer: Trusler, hets og uthenging skremmer eksperter fra barnevernssaker

Kommentarfelt som eksploderer

Facebook-innlegg fra personer barnevernstjenesten har kontakt med kan ofte være helt uproblematiske, for eksempel i form av et spørsmål om man skal takke ja til hjelp. Problemet er alle andre som kaster seg på slik at kommentarfeltet eksploderer med personangrep og beskyldninger, erfarer hun.

– I verste fall fører det til at ansatte vegrer seg for å gjøre jobben sin, sier barnevernslederen.

Det hender at hun bytter saksbehandler på en sak fordi hun ser at en ansatt er redd for å ta nødvendige grep i en sak.

– Denne dommen viser at domstolene også kan slå ned på sjikane, sier Berit Jacobsen, barnevernsleder i Nordre Follo.

Privat

For å forebygge anbefaler Jacobsen alle sine ansatte å jevnlig sjekke at profiler på sosiale medier er lukket og at adresse og telefonnummer ikke er fritt tilgjengelig.

Selv følger hun med i barnevernskritiske grupper og ser om noen av hennes medarbeidere får gjennomgå der.

– Dette har dessverre blitt en del av hverdagen for ansatte i barnevernet, som vi alle må forholde oss til, sier Jacobsen.

Fontene har bedt kommunenes interesseorganisasjon KS kommentere dommen.

Gro Sannes Nordby, spesialrådgiver for oppvekst, kultur og utdanning, skriver i en epost: «KS merker seg dommen, og er enig i behovet for å verne ansatte i barnevernet mot sjikane og andre alvorlige hendelser. Barnevernstjenesten gjør en svært viktig og krevende jobb, og gode barnevernstjenester forutsetter trygge ansatte som kan stå i arbeidet over tid.» 

Barnevernsaktivisten ble altså dømt til fengsel i 30 dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år. Dette var i tråd med aktors påstand.

Hun ble også dømt til å betale 3.000 i saksomkostninger og 15.000 kroner i oppreisning til en av de fornærmede som ikke er omtalt i denne saken. Dommen kan ankes i løpet av to uker.

Mye lest: Stine vil aldri jobbe som barnevernskonsulent igjen: – Så vondt vil jeg ikke meg selv