– Det er så stor mangel på barnefaglig sakkyndige at det kan ta et halvt år å få gjennomført en utredning til en barnevernssak eller foreldretvist, sier advokat Morten Engesbak.
Anne Myklebust Odland
Barnevern
Trusler, hets og uthenging skremmer eksperter fra barnevernssaker
Barnefaglige eksperter vegrer seg for å ta oppdrag med utredninger i barnevernssaker og foreldretvister. Samtidig trengs de mer enn noen gang.
anne@lomedia.no
– Det er for få sakkyndige som tar oppdrag i barnevernssaker og foreldretvister. Det må tenkes nytt, sier advokat Morten Engesbak i advokatfellesskapet Mette Y. Larsen & Co.
Advokaten stevnet nylig en foreldretvist inn for Oslo tingrett der retten skulle oppnevne en barnefaglig sakkyndig. Da saken trakk ut og han purret, svarte retten at de hadde ringt 25 sakkyndige uten å finne en som kunne ta oppdraget.
– Slik er situasjonen nå. Man må regne med at det kan ta opp til et halvt år å få gjennomført en sakkyndig utredning, sier Engesbak.
Det kan være svært lang ventetid for et barn som lever i konflikt, påpeker advokaten.
Han er med i Advokatforeningens lovutvalg for barnevern og står på Justis- og beredskapsdepartementets liste over advokater med særlig kompetanse på barnebortføring.
Lyktes etter 25 forsøk
Oslo tingrett bekrefter at det i den konkrete saken ble gjort 25 forsøk på å skaffe sakkyndig, men at man etter det lyktes med å finne en som tok oppdraget. Tingretten opplyser til Fontene at de erfarer at mange sakkyndige er opptatt og at det i perioder er liten kapasitet.
Robert Versland, domstolsleder/sorenskriver i Agder tingrett har arbeidet med temaet på vegne av alle landets domstoler og kjenner til den utfordrende situasjonen i hele landet.
– Tilgangen på barnefaglig sakkyndige i foreldretvister og barnevernssaker er blitt svært problematisk. Det har vært en negativ trend i flere år, men nå har situasjonen blitt nærmest kritisk, sier han.
- Tilgangen på barnefaglig sakkyndige i foreldretvister og barnevernssaker er blitt svært problematisk, sier sorenskriver Robert Versland i Agder tingrett.
Privat
Han peker på noen årsaker til at det er mangel på dem.
– Flere av de erfarne sakkyndige har gått av eller har valgt seg bort fra yrket. Samtidig har det vært for lite rekruttering sammenlignet med behovet, som oppleves økende, sier Versland.
Etter barnevernsdommene i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har etterspørselen etter sakkyndige økt.
I noen av EMDs avgjørelser hvor Norge ble felt, ble det poengtert at det skulle ha vært gjort oppdaterte sakkyndige vurderinger. Dette har ført til at det nå blir oppnevnt sakkyndige i flere barnevernssaker enn tidligere.
Flyktninger i krise: Krisepsykolog Heidi har vært mye forbanna i det siste: – Jeg har et faglig ansvar for å si ifra
Kan gå flere måneder
Ventetiden på å få oppnevnt en sakkyndig, kan ifølge Versland variere og slå tilfeldig ut. Av og til får de tak i sakkyndig kort tid etter at en sak er brakt inn for retten. I andre tilfeller kan det gå flere måneder.
– De tyngste oppdragene oppleves som de vanskeligste å få en sakkyndig til. Da er det ofte tale om et omfattende arbeid, med skriftlig rapport og kvalitetssikring ved Barnesakkyndig kommisjon, sier han.
Det får konsekvenser for framdriften i sakene. Mangel på sakkyndige kan føre til svekket rettssikkerhet for familier som trenger bistand.
– Dette går ut over barns rettssikkerhet. Det er klart uheldig for barn at tvistene vi her taler om tar lengre tid enn nødvendig. Dette må vi gjøre noe med, sier han.
Akuttplasseringer: Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
226 godkjente sakkyndige
Ingrid Sønstebø, sakkyndig psykolog og tidligere styremedlem i Foreningen for sakkyndig psykologer (FOSAP) mener det er flere årsaker til at sakkyndige vegrer seg for å ta oppdrag. Noen slutter på grunn av belastningen.
Ingrid Sønstebø mener mange barnefaglig sakkyndige vegrer seg for å ta oppdrag.
Privat
– Vi er for få, og vi risikerer å bli hengt ut, truet og hetset. Sakkyndige som tar oppdrag etter barnevernsloven og barneloven er særlig utsatt, sier Sønstebø.
Antallet godkjente sakkyndige er 226, ifølge Norsk psykologforening.
Hun beskriver det som et krevende fagfelt med stort ansvar, og hvor man oftest jobber alene.
– De fleste foreldre er hyggelige og samarbeidsvillige, men det kan oppleves utrygt å besøke de som har store vansker med rus, alvorlig psykisk lidelse eller voldsproblematikk, sier hun.
Sakkyndige hetses
Hun forteller at enkelte sakkyndige lever med dødstrusler over år.
– Noen opplever at rasende foreldre kontakter barna deres og øvrig familie. Uthenging i sosiale medier er vanlig, sier Sønstebø.
Hun påpeker at en del sakkyndige heller ikke føler seg komfortable med å vitne. Da skal den sakkyndiges arbeid møtes med et kritisk blikk, noe som er viktig av hensyn til rettssikkerhet, men det kan oppleves krevende, mener hun.
Hun tror det kan være mer fristende å jobbe med behandling. Der gir man støtte og hjelp og møter sjelden uheldige reaksjoner. Når terapi i tillegg er bedre betalt, foretrekker mange det.
Sønstebø mener to sakkyndige i krevende saker kan være ett tiltak som kan hjelpe. Hun peker også på at høyere lønn kan hjelpe, slik at det er på nivå med det psykologer tjener i andre, mindre utsatte oppgaver.
– Vi som jobber i feltet kan også gjøre tiltak selv, som å knytte til oss andre for veiledning, faglige innspill, støtte og fellesskap, sier hun.
Norsk barnevern: «Anna» fra Ukraina ber venner dra til andre land enn Norge: – Når jeg forteller vår historie forstår de hvorfor
– Bruk dem i færre saker
Barnefaglig sakkyndige brukes i de fleste foreldretvister om fast bosted, foreldreansvar og samvær, både i saksforberedende rettsmøter og hovedforhandlinger, og i barnevernssaker.
Advokat Engesbak mener det vil være mye å hente på å sette inn sakkyndige i sakene der det virkelig trengs. Han mener de i dag brukes i saker hvor det egentlig ikke er strengt nødvendig.
Anne Myklebust Odland
– Slik situasjonen er nå, burde man prioritert sakkyndige i de vanskeligste sakene, sier han.
I foreldretvister mener han man i større grad kan hente inn dokumentasjon og vitneutsagn fra andre informasjonskilder: Skole, barnehage og fra personer i foreldrenes nettverk.
Barnevern: Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
Tilfeldig valg
Han påpeker at valg av sakkyndig kan være svært tilfeldig.
– Det kan handle om hvem som er ledig for oppdrag akkurat da, i stedet for å se på om den sakkyndige har spesialkompetanse på det som skal utredes. Det er mitt inntrykk, sier han.
Han mener det bør opprettes en nasjonal enhet som prioriterer hvilke saker som trenger en sakkyndig vurdering og som foreslår kompetente sakkyndige til det enkelte oppdraget. Innen rettspsykiatrien ble det opprettet en slik enhet i 2018; Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS).
– Jeg synes det er en modell som er interessant for barnefaglig sakkyndighet. Da kunne vi klart å styre ressursene bedre, sier han.
– Uheldig at det trekker ut
Fontene har spurt Barne- og familiedepartementet hva de mener om at en foreldretvist eller barnevernssak trekker ut, fordi man venter på sakkyndig utredning. Vi har fått svar på epost:
«Både barnevernssaker og foreldretvistsaker er kompliserte, fylt av konflikt og sakene griper dypt inn i livet til barn og familier. Det er derfor viktig at sakene utredes godt. Krav til dette følger av norsk lov og menneskerettighetene».
Departementet presiserer at det er domstolene som oppnevner sakkyndige i foreldretvister.
«Om det i en foreldretvistsak er besluttet at det skal oppnevnes sakkyndig og dette trekker ut, kan det være uheldig. Domstolen har imidlertid adgang i barneloven til å fatte en midlertidig avgjørelse i foreldretvistsakene».
Har bevilget midler
Departementet har tatt flere grep for å gjøre noe med mangelen: Fylkesnemndene og barnevernstjenesten fastsetter for eksempel selv nivået på godtgjøringen til sakkyndige.
«Denne praksisen er innført for at nemndene skal kunne få bedre tilgang på kvalifiserte sakkyndige».
De siste to årene er det dessuten blitt bevilget ekstra midler til toårig utdanningsprogram for fagpersoner som ønsker å ta på seg oppdrag som sakkyndig i barnevernssaker eller foreldretvistsaker. De ekstra midlene skal dekke utgifter til gruppeveiledning og individuell veiledning, slik at kandidatene fullfører utdanningen.
Bufdir skal også levere et forslag til departementet innen nyttår 2022 på hvordan det kan rekrutteres flere sakkyndige.
Barnefaglig sakkyndige:
For å være sakkyndig i barne- og familiesaker, kreves som hovedregel autorisasjon som psykolog eller lege og fullført utdanningsprogram for sakkyndige.
Andre faggrupper kan imidlertid søke om opptak til programmet og komme i registeret.
Barnefaglig sakkyndige brukes i de fleste foreldretvister, i både saksforberedende rettsmøter og hovedforhandlinger, samt i barnevernssaker.
Barnevernstjenesten, fylkesnemndene og domstolene kan engasjere sakkyndige i barnevernssaker, mens domstolen oppnevner sakkyndige i foreldretvister.
En sakkyndig utredning skal gi en vurdering av hva som vil gi barnet en forsvarlig omsorg, eller gi en faglig vurdering av andre tema.
Alle sakkyndigrapporter i en barnevernssak eller barnelovsak skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon.
Kilde: Psykologforeningen og Barne- og familiedepartementet
Barnefaglig sakkyndige:
For å være sakkyndig i barne- og familiesaker, kreves som hovedregel autorisasjon som psykolog eller lege og fullført utdanningsprogram for sakkyndige.
Andre faggrupper kan imidlertid søke om opptak til programmet og komme i registeret.
Barnefaglig sakkyndige brukes i de fleste foreldretvister, i både saksforberedende rettsmøter og hovedforhandlinger, samt i barnevernssaker.
Barnevernstjenesten, fylkesnemndene og domstolene kan engasjere sakkyndige i barnevernssaker, mens domstolen oppnevner sakkyndige i foreldretvister.
En sakkyndig utredning skal gi en vurdering av hva som vil gi barnet en forsvarlig omsorg, eller gi en faglig vurdering av andre tema.
Alle sakkyndigrapporter i en barnevernssak eller barnelovsak skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon.
Kilde: Psykologforeningen og Barne- og familiedepartementet
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av hull i loven. Rune har venta i 13 år
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
I framtida skal du leve av pensjon. Derfor er det lurt å kunne noe om pensjonssystemet.
Brian Cliff Olguin
Forvirret av pensjon? Her er en oversikt
Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell.
Anita Arntzen
Skulle ønske hun fikk spørsmål om sexlivet da mannen flyttet på sykehjem
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Frykter en ny «angiverlov» vil rasere tilliten i samfunnet
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.
Leif Martin Kirknes
Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
SOLCELLE-BYGDA: Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.
Egil Brandsøy/ Industri Energi
Regjeringens solsatsing kom for seint – Sandra mistet jobben
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
Debatt
Hvorfor skal det være så vanskelig å eliminere fattigdommen i Norge, når norsk økonomi aldri har vært så solid som nå? spør Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox
En skam for velferdsstaten at det fremdeles finnes fattigdom i Norge
Forbundsleder Ulf Madsen informerte landsrådet om FLTs gjennomslag i forhandlingene med IE. Han var klar på at forhandlingene nå er avsluttet - det som ble presentert er det samme som et ekstraordinært landsmøte skal ta stilling til.
Kai Hovden
Stadig nærmere et nytt LO-forbund: Vil få 80.000 medlemmer
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel
Glade folk i 2022: Fra venstre Johnny Hansen (Norsk Sjømannsforbund), fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, LO-leder Peggy Hessen Følsvik, stortingrepresentant Geir Pollestad og Hans Sande (Norsk Sjøoffisersforbund).
Tri Nguyen Dinh