– Det er så stor mangel på barnefaglig sakkyndige at det kan ta et halvt år å få gjennomført en utredning til en barnevernssak eller foreldretvist, sier advokat Morten Engesbak.
Anne Myklebust Odland
Barnevern
Trusler, hets og uthenging skremmer eksperter fra barnevernssaker
Barnefaglige eksperter vegrer seg for å ta oppdrag med utredninger i barnevernssaker og foreldretvister. Samtidig trengs de mer enn noen gang.
anne@lomedia.no
– Det er for få sakkyndige som tar oppdrag i barnevernssaker og foreldretvister. Det må tenkes nytt, sier advokat Morten Engesbak i advokatfellesskapet Mette Y. Larsen & Co.
Advokaten stevnet nylig en foreldretvist inn for Oslo tingrett der retten skulle oppnevne en barnefaglig sakkyndig. Da saken trakk ut og han purret, svarte retten at de hadde ringt 25 sakkyndige uten å finne en som kunne ta oppdraget.
– Slik er situasjonen nå. Man må regne med at det kan ta opp til et halvt år å få gjennomført en sakkyndig utredning, sier Engesbak.
Det kan være svært lang ventetid for et barn som lever i konflikt, påpeker advokaten.
Han er med i Advokatforeningens lovutvalg for barnevern og står på Justis- og beredskapsdepartementets liste over advokater med særlig kompetanse på barnebortføring.
Lyktes etter 25 forsøk
Oslo tingrett bekrefter at det i den konkrete saken ble gjort 25 forsøk på å skaffe sakkyndig, men at man etter det lyktes med å finne en som tok oppdraget. Tingretten opplyser til Fontene at de erfarer at mange sakkyndige er opptatt og at det i perioder er liten kapasitet.
Robert Versland, domstolsleder/sorenskriver i Agder tingrett har arbeidet med temaet på vegne av alle landets domstoler og kjenner til den utfordrende situasjonen i hele landet.
– Tilgangen på barnefaglig sakkyndige i foreldretvister og barnevernssaker er blitt svært problematisk. Det har vært en negativ trend i flere år, men nå har situasjonen blitt nærmest kritisk, sier han.
- Tilgangen på barnefaglig sakkyndige i foreldretvister og barnevernssaker er blitt svært problematisk, sier sorenskriver Robert Versland i Agder tingrett.
Privat
Han peker på noen årsaker til at det er mangel på dem.
– Flere av de erfarne sakkyndige har gått av eller har valgt seg bort fra yrket. Samtidig har det vært for lite rekruttering sammenlignet med behovet, som oppleves økende, sier Versland.
Etter barnevernsdommene i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har etterspørselen etter sakkyndige økt.
I noen av EMDs avgjørelser hvor Norge ble felt, ble det poengtert at det skulle ha vært gjort oppdaterte sakkyndige vurderinger. Dette har ført til at det nå blir oppnevnt sakkyndige i flere barnevernssaker enn tidligere.
Flyktninger i krise: Krisepsykolog Heidi har vært mye forbanna i det siste: – Jeg har et faglig ansvar for å si ifra
Kan gå flere måneder
Ventetiden på å få oppnevnt en sakkyndig, kan ifølge Versland variere og slå tilfeldig ut. Av og til får de tak i sakkyndig kort tid etter at en sak er brakt inn for retten. I andre tilfeller kan det gå flere måneder.
– De tyngste oppdragene oppleves som de vanskeligste å få en sakkyndig til. Da er det ofte tale om et omfattende arbeid, med skriftlig rapport og kvalitetssikring ved Barnesakkyndig kommisjon, sier han.
Det får konsekvenser for framdriften i sakene. Mangel på sakkyndige kan føre til svekket rettssikkerhet for familier som trenger bistand.
– Dette går ut over barns rettssikkerhet. Det er klart uheldig for barn at tvistene vi her taler om tar lengre tid enn nødvendig. Dette må vi gjøre noe med, sier han.
Akuttplasseringer: Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
226 godkjente sakkyndige
Ingrid Sønstebø, sakkyndig psykolog og tidligere styremedlem i Foreningen for sakkyndig psykologer (FOSAP) mener det er flere årsaker til at sakkyndige vegrer seg for å ta oppdrag. Noen slutter på grunn av belastningen.
Ingrid Sønstebø mener mange barnefaglig sakkyndige vegrer seg for å ta oppdrag.
Privat
– Vi er for få, og vi risikerer å bli hengt ut, truet og hetset. Sakkyndige som tar oppdrag etter barnevernsloven og barneloven er særlig utsatt, sier Sønstebø.
Antallet godkjente sakkyndige er 226, ifølge Norsk psykologforening.
Hun beskriver det som et krevende fagfelt med stort ansvar, og hvor man oftest jobber alene.
– De fleste foreldre er hyggelige og samarbeidsvillige, men det kan oppleves utrygt å besøke de som har store vansker med rus, alvorlig psykisk lidelse eller voldsproblematikk, sier hun.
Sakkyndige hetses
Hun forteller at enkelte sakkyndige lever med dødstrusler over år.
– Noen opplever at rasende foreldre kontakter barna deres og øvrig familie. Uthenging i sosiale medier er vanlig, sier Sønstebø.
Hun påpeker at en del sakkyndige heller ikke føler seg komfortable med å vitne. Da skal den sakkyndiges arbeid møtes med et kritisk blikk, noe som er viktig av hensyn til rettssikkerhet, men det kan oppleves krevende, mener hun.
Hun tror det kan være mer fristende å jobbe med behandling. Der gir man støtte og hjelp og møter sjelden uheldige reaksjoner. Når terapi i tillegg er bedre betalt, foretrekker mange det.
Sønstebø mener to sakkyndige i krevende saker kan være ett tiltak som kan hjelpe. Hun peker også på at høyere lønn kan hjelpe, slik at det er på nivå med det psykologer tjener i andre, mindre utsatte oppgaver.
– Vi som jobber i feltet kan også gjøre tiltak selv, som å knytte til oss andre for veiledning, faglige innspill, støtte og fellesskap, sier hun.
Norsk barnevern: «Anna» fra Ukraina ber venner dra til andre land enn Norge: – Når jeg forteller vår historie forstår de hvorfor
– Bruk dem i færre saker
Barnefaglig sakkyndige brukes i de fleste foreldretvister om fast bosted, foreldreansvar og samvær, både i saksforberedende rettsmøter og hovedforhandlinger, og i barnevernssaker.
Advokat Engesbak mener det vil være mye å hente på å sette inn sakkyndige i sakene der det virkelig trengs. Han mener de i dag brukes i saker hvor det egentlig ikke er strengt nødvendig.
Anne Myklebust Odland
– Slik situasjonen er nå, burde man prioritert sakkyndige i de vanskeligste sakene, sier han.
I foreldretvister mener han man i større grad kan hente inn dokumentasjon og vitneutsagn fra andre informasjonskilder: Skole, barnehage og fra personer i foreldrenes nettverk.
Barnevern: Tone kaller Elizabeth for datter, men vegrer seg for å bli fostermor en gang til
Tilfeldig valg
Han påpeker at valg av sakkyndig kan være svært tilfeldig.
– Det kan handle om hvem som er ledig for oppdrag akkurat da, i stedet for å se på om den sakkyndige har spesialkompetanse på det som skal utredes. Det er mitt inntrykk, sier han.
Han mener det bør opprettes en nasjonal enhet som prioriterer hvilke saker som trenger en sakkyndig vurdering og som foreslår kompetente sakkyndige til det enkelte oppdraget. Innen rettspsykiatrien ble det opprettet en slik enhet i 2018; Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS).
– Jeg synes det er en modell som er interessant for barnefaglig sakkyndighet. Da kunne vi klart å styre ressursene bedre, sier han.
– Uheldig at det trekker ut
Fontene har spurt Barne- og familiedepartementet hva de mener om at en foreldretvist eller barnevernssak trekker ut, fordi man venter på sakkyndig utredning. Vi har fått svar på epost:
«Både barnevernssaker og foreldretvistsaker er kompliserte, fylt av konflikt og sakene griper dypt inn i livet til barn og familier. Det er derfor viktig at sakene utredes godt. Krav til dette følger av norsk lov og menneskerettighetene».
Departementet presiserer at det er domstolene som oppnevner sakkyndige i foreldretvister.
«Om det i en foreldretvistsak er besluttet at det skal oppnevnes sakkyndig og dette trekker ut, kan det være uheldig. Domstolen har imidlertid adgang i barneloven til å fatte en midlertidig avgjørelse i foreldretvistsakene».
Har bevilget midler
Departementet har tatt flere grep for å gjøre noe med mangelen: Fylkesnemndene og barnevernstjenesten fastsetter for eksempel selv nivået på godtgjøringen til sakkyndige.
«Denne praksisen er innført for at nemndene skal kunne få bedre tilgang på kvalifiserte sakkyndige».
De siste to årene er det dessuten blitt bevilget ekstra midler til toårig utdanningsprogram for fagpersoner som ønsker å ta på seg oppdrag som sakkyndig i barnevernssaker eller foreldretvistsaker. De ekstra midlene skal dekke utgifter til gruppeveiledning og individuell veiledning, slik at kandidatene fullfører utdanningen.
Bufdir skal også levere et forslag til departementet innen nyttår 2022 på hvordan det kan rekrutteres flere sakkyndige.
Barnefaglig sakkyndige:
For å være sakkyndig i barne- og familiesaker, kreves som hovedregel autorisasjon som psykolog eller lege og fullført utdanningsprogram for sakkyndige.
Andre faggrupper kan imidlertid søke om opptak til programmet og komme i registeret.
Barnefaglig sakkyndige brukes i de fleste foreldretvister, i både saksforberedende rettsmøter og hovedforhandlinger, samt i barnevernssaker.
Barnevernstjenesten, fylkesnemndene og domstolene kan engasjere sakkyndige i barnevernssaker, mens domstolen oppnevner sakkyndige i foreldretvister.
En sakkyndig utredning skal gi en vurdering av hva som vil gi barnet en forsvarlig omsorg, eller gi en faglig vurdering av andre tema.
Alle sakkyndigrapporter i en barnevernssak eller barnelovsak skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon.
Kilde: Psykologforeningen og Barne- og familiedepartementet
Barnefaglig sakkyndige:
For å være sakkyndig i barne- og familiesaker, kreves som hovedregel autorisasjon som psykolog eller lege og fullført utdanningsprogram for sakkyndige.
Andre faggrupper kan imidlertid søke om opptak til programmet og komme i registeret.
Barnefaglig sakkyndige brukes i de fleste foreldretvister, i både saksforberedende rettsmøter og hovedforhandlinger, samt i barnevernssaker.
Barnevernstjenesten, fylkesnemndene og domstolene kan engasjere sakkyndige i barnevernssaker, mens domstolen oppnevner sakkyndige i foreldretvister.
En sakkyndig utredning skal gi en vurdering av hva som vil gi barnet en forsvarlig omsorg, eller gi en faglig vurdering av andre tema.
Alle sakkyndigrapporter i en barnevernssak eller barnelovsak skal vurderes av Barnesakkyndig kommisjon.
Kilde: Psykologforeningen og Barne- og familiedepartementet
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin