Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Simen Aker Grimsrud

– Først tenkte jeg at det kunne vært hvem som helst. Så kom det fram at dette ikke var et tilfeldig angrep. Hun var ikke en hvilken som helst ansatt på en barnevernsinstitusjon. Hun ble drept fordi hun var hun. Sånn sett kunne det også vært meg fordi han som drepte hadde et hat mot muslimer.

Fatema Al-Musawi er utdannet barnevernspedagog og jobber på en barnevernsinstitusjon. Hun er også minoritetskvinne og muslim.

Det var også Tamima Nibras Juhar, som ble drept mens hun var på jobb i et botreningstiltak på Kampen i Oslo 24. august.

– Det er veldig vondt at en kollega har blitt drept. Jeg har snakket med flere kolleger som synes dette er vondt og jeg tenker mye på hvordan de har det.

Den 18 år gamle mannen som er siktet for drapet på er også siktet etter terrorbestemmelsen i straffeloven.

Må snakke mer om rasisme

Al-Musawi har ikke blitt mer redd for å gå på jobb etter det som skjedde. Det takker hun gode kolleger og ledelse for.

Men hun har kjent mye på at de nå må begynne å snakke mer om hva som rører seg av andre ting i barnevernet, som for eksempel rasisme og ekstremisme.

– Det er mye vi ikke har nok kunnskap om. Kan vi ikke nok, tar vi ikke gode nok vurderinger. Det har nå kosta oss enda et liv. Hvor mye skal det koste før vi tar det på alvor? sier hun og legger til:

– Jeg er ikke trygg i samfunnet. Tallene på at muslimer er utsatt, er tydelige, sier Al-Musawi.

Hun viser til tall fra HL-senteret som ble publisert i 2024. De så på holdninger til jøder og muslimer i Norge.

– Jeg prøver å bidra til samfunnet og gjøre en jobb for de svakeste i samfunnet, men ingenting er er godt nok.

Les også: SV-nestlederen opplevde hets etter minnemarkering: «Kan du ikke være snill å flytte ut av Norge?»

Når skjer det igjen?

Al-Musawi forteller at hun har opplevd rasisme fra flere, også kolleger. Fordi hun ofte står alene om det, så synes hun det er vanskelig å si ifra.

Sier hun ifra, opplever hun ikke at de har fått til en god samtale rundt det.

– Jeg vil ikke skape ubehag, men læring og få dem til å forstå at slike formuleringer er ugreie.

Det tok noen dager før Al-Musawi innså at Juhar ble drept på grunn av sin etniske og religiøse bakgrunn. Nå tenker hun på hvor lang tid det tar før det skjer igjen.

– Vi har sett dette før. Med Manshaus, Breivik og med drapet på Benjamin Hermansen. Derfor tror jeg dette vil skje igjen. Om jeg da vil fortsette å jobbe på barnevernsinstitusjon, det vil tiden vise.

– Hva tenker du når du sier at det vil skje igjen?

– Jeg har nesten lyst til å gråte når du stiller meg det spørsmålet. For hva skal til før det går opp for folk? Må jeg gå rundt og være redd for meg selv hver gang jeg går ut?

– Er du det nå?

– Det er i hvert fall ikke supergøy å gå alene rundt på kveldstid.

– Vi må ofte tåle

I et innlegg på Facebook skriver barnevernspedagogen at hun skal forsøke å «tåle dette litt til».

– Det jeg legger i det er at vi sosialarbeidere ofte sier at vi må tåle mer, men også at vi allerede tåler altfor mye.

Da hjelper det ikke at de ofte underrapporterer når det skjer uønskede hendelser, noe Al-Musawi mener er tilfelle.

Selv har hun skrevet et avvik på at hun har blitt slått, men hun har ikke sendt det inn, forteller hun.

– Det er ikke det jeg prioriterer i hverdagen. Da prioriterer jeg heller ungdommene. Det er også lett å glemme hva som faktisk er avvik fordi vi står i mye og noe av det blir man dessverre vant til.

Mer utsatt

Bisma Aleem (24) jobber på en ideell barnevernsinstitusjon i Trondheim. Hun beskriver dagen drapet på Kampen skjedde som forferdelig.

– Det er en dag full av sorg for alle på feltet. Jeg fikk meldinger fra folk som var bekymret for meg, fordi de vet at jeg jobber på institusjon.

Bisma Aleem er utdannet barnevernspedagog.

Martin Guttormsen Slørdal

I likhet med drapsofferet, har også Aleem minoritetsbakgrunn. Hun kom til Norge fra Pakistan som flyktning i 2014.

– Jeg opplever at det blir mer høyreekstreme holdninger, spesielt blant unge menn. Det ser jeg blant annet i kommentarfeltene på TikTok. Jeg synes det er kjempeskummelt, sier hun.

Som barnevernspedagog med bakgrunn fra et annet land, føler hun seg mer utsatt for hat, vold og trusler.

– Det har jeg tenkt en del på. Jeg er utsatt både fordi jeg er barnevernspedagog og minoritet. Det er en vond følelse, sier Aleem.

Hun har flere ganger revurdert yrkesvalget. Senest etter Kampen-drapet.

– Jeg spør meg om det egentlig er verdt det. Du sliter deg ut og gir mye av deg selv, så må vi leve med den risikoen.

Men hun har blitt i yrket og tror hun kommer til å jobbe i barnevernet også i framtida.

– Jeg klarer ikke å se for meg et annet sted jeg vil jobbe. Da får jeg heller kjempe for at bemanningen styrkes og at vi skal bli trygge på jobb, sier hun.

Frykt blant ansatte

Aleem som også stiller til valg for SV i høst, mener mer ressurser til barnevernet er svaret på hvordan ansatte skal bli tryggere på jobb.

– Det gjelder egentlig hele helse- og sosialsektoren. Vi har ikke råd til å miste flere sosialarbeidere. Jeg ser henne (på Kampen) for meg hele tiden og tenker på om dette kunne vært unngått. Hun hadde varslet om at hun var bekymret, men hva gjorde ledelsen?

Selv jobber ikke Aleem om natta, men har opplevd å være alene på jobb i krevende situasjoner.

– Noen ganger må en ansatt dra ut med en av ungdommene, så ender man alene med en ungdom.

– Har du vært utrygg på jobb på grunn av bakgrunnen din?

– Nei, heldigvis ikke. Det har vært av andre grunner. Likevel er det ikke artig å gå på jobb og vite at det er flere i samfunnet som har slike holdninger.

Aleem tror drapet på Kampen vil skape mer frykt blant ansatte på barnevernsinstitusjoner.

– Og jeg er bekymret for studentene. Jeg tror flere kommer til å avslutte studieløpet på grunn av frykt. 

Litt skumlere enn for andre

Elisabeth Ivarsflaten er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun forstår at de føler seg redde.

– Det er sånn når du er i fiendebildet til høyreekstreme. Det er litt skumlere enn for alle andre, sier hun.

– Har de grunn til å være redde?

– Det er i alle fall grunn til å ta det på alvor, sier hun.

Professoren har forsket på holdninger til muslimer i det norske samfunnet. Nylig ga hun og kolleger ut boka «Innsats mot ekstremisme i teori og praksis».

Ivarsflaten understreker at det store flertallet i Norge ikke har islamofobiske holdninger.

– Og de er i hvert fall ikke enige med høyreekstreme. De aller, aller fleste har lyst til at vi skal få til et samfunn som er inkluderende og der muslimer har en plass, sier professoren.

Vanlig med negative holdninger

Likevel er negative, stereotypiske holdninger om muslimer relativt vanlig i det norske samfunnet, ifølge forskeren.

– Kanskje så mange som 30 prosent gir uttrykk for slike forestillinger mot muslimer. Det kan handle om at de er farlige og gammeldagse og har et kvinnesyn som ikke passer, sier Ivarsflaten.

Hun forteller at tallene har holdt seg relativt stabilt over tid.

De som betegnes som høyreekstreme, utgjør en marginal gruppe i Norge, ifølge forskeren.

– Å være negativ til muslimer og å være høyreekstrem er ikke det samme. De høyreekstreme ser på muslimene som en eksistensiell trussel. Det er ikke veldig utbredt, men nok til at jeg forstår at muslimer, eller de som blir oppfattet som muslimer i Norge, er redde.