Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Mange mener at integrering skjer gjennom arbeid.

Reidun Ims, førsteamanuensis på institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder, mener det trengs mer enn det. 

– Jeg har lenge undret meg over at sammenhengen mellom integrering og arbeidsliv ofte fremstilles som selvfølgelig og uproblematisk. Min forskning har vist at det ikke er så enkelt, sier Ims.

Hun er utdannet sosionom og har blant annet jobbet i Nav og i barnevernet. I tillegg til egne erfaringer, bekrefter også Ims sin ferske forskning at sysselsetting ikke nødvendigvis løser alt.

I sin doktorgrad har hun har sett på sammenhengen mellom arbeid og integrering og gjort en kvalitativ studie av innvandrere sitt møte med norsk arbeidsliv.

– Det er ikke gitt at man ved å bli ansatt et sted, forstår eller får innsikt i alle sosiale skikker, skjønner språket og oppnår stabil sysselsetting, sier Ims.

Med det siste sikter Ims til at innvandrere i større grad enn etnisk norske får jobb i usikre bransjer som gjør at de kan havne utenfor arbeidslivet igjen kort tid etter at de har fått foten innenfor.  

– Vil ikke skåre mange poeng i en valgkamp

«De senere årene har det vokst frem en bekymring for at den sjenerøse velferdsstaten trekker til seg innvandrere som vil leve på trygd. For å motvirke en slik utvikling har politikerne tatt til orde for å redusere velferdsordningene», skriver Ims i doktorgraden.

Funn avkrefter dette. De viser at innvandrere kommer til Norge nettopp fordi de kan få seg jobb her.

Det er også mye snakk om at innvandrere må komme seg raskt ut i jobb. En risiko ved det er at de ikke får seg stabile jobber, mener Ims.

Derfor må det legges bedre til rette for at innvandrere får den formelle kompetansen de trenger før de går ut i arbeidslivet, synes hun. Ims erkjenner at det vil ta mer tid enn det myndighetene ønsker, men tiden det tar vil tjene samfunnet til slutt, understreker hun.

Ims tror ikke politikere blir særlig populære hvis de gir innvandrere ekstra tid til å tilegne seg formell kompetanse.

– En politiker som sier at en innvandrer kan få fem år på å oppnå ønsket kompetanse, vil ikke skåre mange poeng i en valgkamp. Samtidig viser forskning at skal du klare å snu noe, så er det viktig å legge til rette for nok tid til å oppnå formell kompetanse.

– Har vi råd til å bruke den tida?

– Ja, hvis logikken ellers er at disse menneskene blir utstøtt fra arbeidslivet. Da blir i så fall det en kostnad i stedet.

Kronikk: «Flere skal stå lenger i arbeid. Til hvilken pris?»

– Integrering kan romme mer enn den faktiske jobben. Samtidig kan ønske om å delta i arbeidslivet vokse frem i slike nettverk, sier Reidun Ims, forsker ved Universitetet i Agder.

Privat

Kamp for egen identitet

Da Ims snakket med de ti innvandrerne i studien, var det mange som fortalte at de hadde et behov for å føle seg verdige.

Flere av dem hadde mange år med utdanning og jobberfaring fra hjemlandet som de kunne vise til, men de opplevde ikke at dette hjalp dem med å finne arbeid i deres nye hjemland.

– Folk som hadde forsørga seg selv i alle år, ble behandlet som om de ikke kunne noe. Å få seg en jobb ble en kamp for egen identitet. Hva du er og hva du jobber med, sier jo mye om hvem du er.

Ims fant også at mange ble overrasket over hvor godt det ble tilrettelagt for at de skulle komme seg ut i arbeidslivet.

– Men det generøse tiltaksapparatet bør føre til at de blir selvhjulpne. Mine funn viser at de trenger mer enn bare en jobb for å få til det.

Mye lest: Nav-ansatte reagerer: – Jeg opplevde at tolken sovnet

Alle skal integreres

Det finnes også de flyktningene og asylsøkerne som aldri kommer seg ut i jobb, men som også skal integreres.

Ims tenker særlig på de kvinnene som blir sittende hjemme mens mannen er på jobb.

– Vi har en tendens til å anta at disse kvinnene er hjemme fordi de ikke får lov å jobbe av mannen. Men det kan også bare handle om at vi kommer fra ulike kulturer og er vant til forskjellige familiemønstre.

Ims mener man derfor bør legge til rette for andre måter å integrere disse kvinnene på enn annet enn å få de inn i arbeidslivet.

Hun ser for seg nettverk hvor de kan møte andre som snakker noe annet enn deres morsmål, bedre forstå de sosiale kodene og hvor sjansen også er større for at de får lært seg det norske språket.

– Integrering kan romme mer enn den faktiske jobben. Samtidig kan ønske om å delta i arbeidslivet vokse frem i slike nettverk, sier Ims.