Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I Bergen og omegn har mange kvinner og barn oppsøkt krisesenteret for å få beskyttelse. I 2022 var det 200 personer innom. Det er 50 flere enn året før.

Antallet menn som oppsøker krisesenteret ble femdoblet. Fra rundt tre menn årlig, var det i fjor 16 menn som bodde på krisesenteret.

Enhetsleder ved krisesenteret for Bergen og omegn, Pia Krüger Grønqvist, er ikke overrasket over økningen.

– Det er ikke overraskende at volden øker med ettervirkning av pandemien og den økonomiske bekymringen mange føler på i dag, sier enhetslederen til Fontene.

Selv om sengene er fulle, betyr ikke det at krisesenteret må avvise noen: – Mottoet vårt er at det aldri er fullt, sier Pia Krüger Grønqvist, enhetsleder ved Krisesenteret for Bergen og omegn.

Privat

Hun understreker at bekymringene ikke gjør at man begynner å bruke vold, men at de kan forsterke volden.

– Når vi har en verdenssituasjon med en krig som har kommet tett på og priser som stiger, kan folk bli redde for å ikke klare seg. De kan da bli mer tynnslitte slik at noen kanskje «lettere» tyr til vold sammenlignet med når de har det greit og har en viss kontroll.

Det at krisesenteret har blitt bedre på å informere om at de finnes, tror enhetslederen også kan ha en del å si for den økte pågangen.

2022 trolig et rekordår

Bergen er ikke det eneste stedet som har merket økt pågang.

Ifølge NRK er det flere krisesentre som har hatt flere folk innom i fjor enn tidligere år.

Først til sommeren kommer de nasjonale tallene som viser hvor mange som søkte sikkerhet og hjelp hos et krisesenter i 2022, men sentrene i Midt-Troms, Trøndelag, Nordmøre, Sunnmøre og senteret i Molde forteller om økt pågang fra tidligere år, skriver NRK.

– 2022 vil trolig bli et rekordår for hvor mange som har tatt kontakt, forteller daglig leder ved Romerike Krisesenter, Hege K. Edvardsen til NRK.

De siste årene har rundt 250 personer søkt beskyttelse hos dem, men i 2022 ser tallet ut til å bikke 300.

Hun melder om at det beskyttede botilbudet har vært fullt hele tiden og at det har vært en særlig økning i dagsamtaler. Der kan personer få samtaler og rådgivning.

Videre sier Edvardsen at hun er forberedt på at de fremdeles vil se en økning i 2023.

Krisesentrene mangler ressurser: Bare 8 av 44 har et tilbud for kvinner med rusproblemer

– Det er klart det blir en høyere belastning hvis økningen og den grove volden vedvarer, mener Maria Therese Haug, nestleder ved Thereses Hus i Oslo.

Hanna Skotheim

Ansatte mener volden er grovere

Nestleder ved Thereses Hus i Oslo, Maria Therese Haug, forteller at de også har sett en økning fra i sommer.

«Hvis den trenden fortsetter i 2023, så er det en økning. Men jeg vet ikke om økningen fra i sommer er tilfeldig, da det i noen perioder kan være en økning, og i andre perioder lavere enn antatt», skriver Haug i en epost til Fontene.

Hun skriver at ansatte mener volden er noe grovere, men understreker at de ikke har noen sikre tall som viser om det er tilfeldig at den er grovere akkurat nå, eller om det er en trend.

Videre skriver Haug at økningen foreløpig ikke har påvirket arbeidssituasjonen for de ansatte i særlig grad.

«Men det er klart det blir en høyere belastning hvis økningen og den grove volden vedvarer», skriver hun.

– Positivt at flere tør å ta kontakt

Vanligvis har krisesenteret i Bergen kanskje hatt fem til seks beboere hos seg i jula, men nå i jula var alle de 30 sengene fulle. Det synes enhetsleder Pia Krüger Grønqvist er positivt.

– Det er bare positivt at flere tør å ta kontakt. Vi vet at det finnes mange mørketall, særlig i nære relasjoner.

Selv om sengene er fulle, betyr ikke det at krisesenteret må avvise noen.

– Mottoet vårt er at det aldri er fullt. Det er ingen som skal bli avvist her, sier Krüger Grønqvist.

Hun viser til samarbeidet som krisesenteret har med andre tjenester hvor de som oppsøker krisesentrene kan få hjelp i etterkant.

Grønqvist erkjenner at det kan være hektisk for de ansatte når de har fulle hus med mange mennesker som er traumatiserte og urolige barn. Samtidig mener hun de ansatte har et pågangsmot og en vilje til å utgjøre en forskjell.

– Enn så lenge har jeg ikke hørt noe særlig om slitasje, men så tok det seg også først veldig opp i høst.

Gørill (49) elsket jobben sin. Nå har hun sagt opp i protest