Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

I et rosa hus i sentrum av Oslo ligger et krisesenter der hvor kvinner som ruser seg kan søke beskyttelse hvis de blir utsatt for vold.

I Norge finnes det til sammen 44 krisesentre, men bare åtte av dem har et tilbud til kvinner med «kjent rusproblematikk». Det kom fram i en rapport fra Bufdir i fjor.

At så få sentre har tilbud for kvinner som ruser seg, strider mot loven. Alle kommuner skal sørge for at et krisesenter dekker alle behovene til dem som oppsøker dem.

Det manglende tilbudet bekrefter også funnene i en undersøkelse fra 2019. Den viste at voldsutsatte personer med utfordringer knyttet til blant annet rus ikke følges godt nok opp.

– Hos oss kan kvinnene ruse seg. Det kan de ikke på flere av de andre krisesentrene. Det synes vi er motstridende når det de trenger er beskyttelse. Det virker mot sin hensikt hvis kvinnene må ut av krisesenteret hvor de søkte om beskyttelse, for at de skal kunne ruse seg, sier sosionom og miljøterapeut ved Thereses Hus, Cosima Stinessen.

Cosima Stinessen er én av 14 sosionomer på huset. I tillegg har de en sykepleier. Han er for øvrig den eneste mannlige ansatte.

Hanna Skotheim

Sier aldri nei

Thereses Hus er en rusinstitusjon som også fungerer som krisesenter. De har plass til 12, men kommer kvinne nummer 13, finner de plass til henne også.

– Vi sier aldri nei hvis noen trenger et beskyttende botilbud, sier Stinessen.

Til forskjell fra de fleste andre krisesentrene, har ikke kvinnene med seg barna til Thereses Hus. Det er gjerne fordi de på dette tidspunktet har mistet omsorgen de eventuelt har hatt.

Mangler ressurser: Gørill (49) elsket jobben sin. Nå har hun sagt opp i protest

– Ble godt møtt på Thereses Hus

Det var hit til Thereses Hus «Ina» kom en sommerdag i for et år siden. Da var hun psykisk og fysisk nedbrutt etter flere voldelige episoder med ekskjæresten og perioder med mye alkohol. «Ina» er ikke hennes egentlige navn, men på grunn av hennes eks, ønsker hun å være anonym.

– Jeg ble godt møtt her. Da jeg kom hit, var jeg sårbar. Men jeg følte meg passa på, og jeg ble fort trygg på de ansatte, sier Ina på telefon fra der hvor hun nå får rusbehandling.

Thereses Hus var Inas første opplevelse med en lavterskel rusinstitusjon. Hun forteller at hun merket godt at de ansatte hadde god kompetanse på rus. De ansatte jobbet hovedsakelig traumestabiliserende med Ina etter flere reaksjoner på vold.

– Uten det tilbudet hadde jeg nok ikke vært på rusbehandlingen jeg er på nå. Jeg er dypt takknemlig for at Thereses Hus finnes, sier Ina som var på huset i tre måneder.

Kvinnene som kommer til Thereses Hus er der i gjennomsnitt to måneder. Mens de er på huset, sover de på rom som dette her. De har også tilgang på felles stue og kjøkken.

Hanna Skotheim

Alle bør ha kompetanse om rus

Både Stinessen og Maria Therese Haug, nestleder ved Thereses Hus, kunne ønske at alle de kvinnene som ruset seg og som trengte beskyttelse, hadde et egnet tilbud og tilgang på ansatte som har kompetanse på både rus og vold slik de har på Thereses Hus. Haug mener alle sentrene bør ha den kompetansen.

– Det er ikke nødvendigvis like stort behov i alle kommuner, men tilbudet bør finnes i de store kommunene. Kanskje kan man starte med å ha to rom tilgjengelig og så kan man se an etterspørselen, sier Haug.

Maria Therese Haug er nestleder ved Thereses Hus og utdannet vernepleier.

Hanna Skotheim

De åtte sentrene med tilbud til kvinner med kjent rusproblematikk ligger i Oslo med Thereses Hus, Kristiansand, Stavanger, Moss, Molde, Bodø, Haugesund og Tønsberg. De tre første har et fullverdig tilbud, altså at kvinnene kan bo og ruse seg på sentrene. Det innebærer også at de ansatte har kompetanse på vold og rus.

Nestlederen tror mangelen på tilbudet handler om kunnskap og økonomi.

– Jeg tror mange har gode tanker om dette, men så strekker ikke økonomien til flere steder.

Thereses Hus samarbeider godt med Oslo Krisesenter. Hvis en ruset kvinne oppsøker Oslo Krisesenter, henvises de gjerne til Thereses Hus. Og Thereses Hus kan henvise til Oslo Krisesenter.

– Utrolig trist

Pernille Huseby, generalsekretæren i Actis, synes det er altfor dårlig at det bare er åtte sentre som har et tilbud for kvinner i aktiv rus. Actis jobber for å redusere skadene ved bruk av blant annet alkohol og narkotika og representerer 34 organisasjoner som jobber med rusfeltet.

– Det er utrolig trist at vi ikke kan ivareta denne gruppen med mennesker på en bedre måte. Disse kvinnene har like stort krav på vern mot vold som alle andre. I tillegg er de en del av en sårbar gruppe som ikke har særlig med talspersoner som stiller krav på vegne av dem.

Generalsekretæren i Actis, Pernille Huseby.

Lene Neverdal/Actis

Huseby forteller at kvinner i aktiv rus ikke nødvendigvis vet at de har et senter hvor de kan få beskyttelse.

– De har nok inntrykk av at de ikke har noe tilbud fordi de har blitt avvist flere ganger. De ser gjerne ikke på seg selv som en del av de andre sårbare kvinnene med barn. Vi må skaffe disse kvinnene tilbudet og gjøre det kjent.

Ifølge Actis sin foreløpige gjennomgang av partienes partiprogram før høstens stortingsvalg er det kun Fremskrittspartiet som vil ha krisesenter for kvinner som er blitt utsatt for vold og som er i aktiv rus

– Det er et trist signal. Men selv om det ikke står noe om det i partiprogrammene, betyr ikke det at det ikke kan gjennomføres. Vi skal derfor gjøre vårt og argumentere for at det er et behov. Signalene fra krisesentrene rundt omkring i landet er at politikerne må gjøres kjent med hvor store utfordringene er.

Vil finne ut hvordan volden påvirket dem

For å gjøre tilbudet enda bedre gjorde Thereses Hus en undersøkelse i 2018. Dette ble gjort i samarbeid med Bufdir og Oslo Krisesenter.

Funnene førte blant annet til at voldsutsatte kvinner kunne komme på døra og få plass uten å gå veien om Nav eller legevakta. Det ble også utarbeidet en voldsperm med informasjon om hvordan det kan oppleves å bli utsatt for vold og hvor kvinnene kan få hjelp. I tillegg har de ansatte fått opplæring i hvordan de kan jobbe traumestabiliserende for å ivarete kvinnene bedre. Funnene i undersøkelsen viste nemlig også at flere kvinner hadde et behov for å finne ut hva volden gjorde med dem.

Ble ikke spurt

I undersøkelsen kommer det også fram at flere av kvinnene aldri hadde blitt spurt om de hadde blitt utsatt for vold. Det til tross for at mange av dem hadde vært i kontakt med hjelpeapparatet tidligere.

– Det kan handle om at kvinnene har opplevd vold hele livet og at det dermed er blitt normalisert. Jeg tror også hjelpeapparatet kan mangle kompetanse om hvordan de skal gjenkjenne reaksjoner på vold, sier Cosima Stinessen, som har gennomført undersøkelsen.

Hun tror også rusa kvinners sammensatte problemer kan føre til at hjelpeapparatet ser det som tilsynelatende brenner først. Dermed ser de kanskje ikke alt det som foregår bak tidlig nok. Det kan øke trykket på krisesentrene, tror sosionomen.