Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

I en lagerhall utenfor Hønefoss springer Gondola Guttormsen rundt og kommer med oppmuntrende rop til Crispi. Den kjappe hunden hopper over hindre i et voldsomt tempo.

– Så flink, roper Guttormsen og smiler bredt.

Hun setter seg på huk og fisker fram en godbit. Hun tørker svetteperler i panna.

Denne lørdagen er hun i sitt ess. Hun er på agilitytrening med hundene Crispi og Jolene. Som instruktør og dommer i hundesporten agility, er Guttormsen avhengig av å trene mye.

– Det å kunne trene i helgene er viktig for min del, sier vernepleieren.

Gondola Guttormsen er instruktør i hundesporten agility, og er avhengig av å få trene med hundene i helgene.

Simen Aker Grimsrud

Trives med langvakter

Hun jobber i en omsorgsbolig med unge mennesker med funksjonsnedsettelse i Hønefoss. Som turnusarbeider kan fort mange helger gå bort til jobb, men i Ringerike kommune får de ansatte mulighet til å jobbe hver fjerde helg – mot at de jobber vakter på mellom 12 og 14 timer.

– For meg passer det veldig bra. Når jeg jobber turnus og kveldsvakter er det vanskelig å få trent på hverdagene. Hvis jeg ikke hadde hatt tre frihelger, kunne jeg ikke satset på agility, sier Guttormsen.

Hun bor alene og har ikke barn. Å ha en hobby i livet er derfor ekstra viktig. Hun har både vært på rekruttlandslaget og er tidligere norgesmester i lag i agility.

– Det er en måte å få møtt andre utenfor jobben, og det er i helgene de fleste andre har fri. Å jobbe turnus kan være ganske asosialt, men med flere frihelger går det veldig greit, sier Guttormsen og klapper hunden sin.

Gondola Guttormsen er hovedtillitsvalgt for FO i Ringerike. Selv om hun selv liker å jobbe langvakter, som gir henne mye fri sammen med hundene, får hun tilbakemeldinger fra medlemmer som synes det blir for hardt å jobbe 13 timer i strekk.

Simen Aker Grimsrud

Å jobbe 12-timersvakter lørdag og søndag har hun ingenting imot.

– Det er bedre å jobbe mye når jeg først er på jobb, og ha mer fri. Men det er også folk som ikke trives med å jobbe så lange vakter. Da er alternativet å jobbe annenhver helg, sier Guttormsen, som også er hovedtillitsvalgt for FO i Ringerike.

Forsker: Flere må jobbe helg

I helse- og omsorgssektoren i kommunene jobber seks av ti i deltidsstillinger. Nå har tre av fire kommuner vedtatt av de skal jobbe for en heltidskultur, ifølge kommunenes egen organisasjon KS.

– Helgebemanningen oppleves som en stor utfordring i mange kommuner, sier spesialrådgiver Hanne Børrestuen i KS.

Om ansatte skal jobbe oftere helg eller jobbe langvakter på 14 timer, mener KS det må finnes løsninger på i den enkelte kommune.

– Vi mener det uansett er viktig å se på antall helgetimer totalt sett, og ikke fokusere så mye på helgehyppighet. Da er handlingsrommet for å finne lokale løsninger større. Kombinasjonen med langvakter og sjeldnere helgejobbing er noe flere kommuner prøver ut og har gode erfaringer med, sier Børrestuen.

En nøkkel for å få flere over i fulle stillinger er at flere må jobbe mer helg, ifølge forsker Leif Moland ved Fafo. Han har i lang tid jobbet med temaet.

I en rapport fra i fjor, anslo Moland og medforfatterne at hver stilling i turnus må jobbe rundt 325 timer helg i året. Med 7,5 timers vakter vil det si nesten hver andre helg.

– Det er veldig få mennesker som synes det er greit å jobbe hver annenhver helg et helt yrkesliv, så det kan man ikke satse på, sier Moland.

Anbefaler langvakter

Så hva er løsningen? Moland mener langvakter kan være veien å gå. Da jobber ansatte 11–14 timer i strekk lørdag og søndag, og kan slippe unna med å jobbe hver fjerde helg.

– Det gjør at det rent matematisk er enklere å få turnusene til å gå opp, sier forskeren.

Han peker på at ansatte gjerne får roligere vakter, og at det kan være et godt seniortiltak.

– Mange trives med langvakter bare det blir gjort på riktig måte. Det vil si at partene er enige lokalt, og at det er en grad av frivillighet. Da oppnår man tilfredse brukere og det blir kanskje mindre turnover blant de ansatte.

– Helgetimer er elefanten i rommet

Ringerike kommune har i mange år jobbet med å få på plass en heltidskultur. For at flere ansatte skal få større stillinger, har kommunen erkjent at færre ansatte må dekke de ubekvemme vaktene i helgene.

– Det henger sammen med at vi satser på heltidskultur. Elefanten i rommet er helgetimer og helgefrekvens. Skal vi løse deltidsutfordringene, er det færre ansatte som skal dekke helgevaktene. Tidligere hadde vi assistenter i små stillinger i helgene, men nå ønsker vi at det er fagutdannede på jobb også i helgene. Det sikrer bedre kompetanse, sier HR-sjef Trude Breidal Steinmo i Ringerike kommune.

Kommunen har ikke vedtatt et bestemt antall helgetimer de ansatte i turnus må jobbe i løpet av et år. Arbeidstidsordningene blir framforhandlet på hvert enkelt arbeidssted i samarbeid med de ansatte og tillitsvalgte.

– Folk vil gjerne ha fri i helgene, men samtidig har vi full drift 24/7 i mange av tjenestene våre. Jeg skal ikke legge skjul på at det er et krevende arbeid, sier Steinmo.

– Må ansatte velge mellom å jobbe annenhver helg eller lange vakter hver fjerde helg?

– Mange opplever det nok sånn, og det er nok til en viss grad riktig. Enkelte steder kan noen fortsatt jobbe vanlige vakter hver tredje helg, men det handler også om at turnusene må gå opp. Det er ikke bare opp til den enkelte ansatte å bestemme, sier Steinmo.

Hun forteller at de fleste vil jobbe langvakter framfor annenhver helg. Hvis ansatte jobber mer enn 289 timer helg i løpet av et år, øker kompensasjonstilleggene.

– Jeg syns det er riktig at de som jobber mer helg får mer kompensert. Vi har et godt samarbeid med de tillitsvalgte som må godkjenne arbeidstidsordningene.

Steinmo forteller at arbeid med heltidskultur har gitt resultater i Ringerike. Fra 2018 til 2021 har andelen som jobber deltid gått ned fra 54,7 prosent til 44,9 prosent. Samtidig har andelen fagstillinger økt.

Jobbet fulltid ved siden av studiene

Anett Hornell er vernepleier i bolig, men denne lørdagen har hun fri. Hun er på bytur i Hønefoss med datteren Maya Sofie. Samboeren Anne Britt, som også er vernepleier, jobber langvakter i helgen.

Etter at Anett Hornell ble mor til Maya Sofie, vurderer hun å finne en dagstilling. Både hun og samboeren er vernepleiere og jobber langvakt i helgene.

Simen Aker Grumsrud

– Vi tok begge to vernepleierutdanning i voksen alder, og med langvakter fikk vi mulighet til å jobbe nesten fulltid ved siden av studier, sier hun.

Hornell er glad for at langvakter og tre frihelger i måneden er en mulighet for ansatte i turnus i Ringerike. Hun kunne ikke tenkt seg å ha færre frihelger i måneden.

– Når vi begge to jobber hver fjerde helg, får vi i hvert fall to helger sammen hele familien. For oss er det uaktuelt å jobbe hver andre eller tredje helg, sier Hornell.

Det har blitt mer å ta hensyn til etter at datteren kom til verden for ett år siden. Tid med familien har blitt verdifull. Før passet Hornell og samboeren på at de jobbet de samme helgene, så de fikk flere frihelger sammen. Det går ikke nå. Da måtte de hatt barnepass gjennom hele helga.

– Både Anne Britt og jeg liker langvakter veldig godt og ser mange fordeler med det, både for oss selv og de vi jobber med. Men det er usikkert om vi begge kan jobbe slike vakter på ukedager etter at samboeren min er ferdig med sin medmorspermisjon, sier hun.

Hornell vet ikke hva de lander på, men sier at hun er åpen for å gå over til en ren dagstilling dersom den rette jobben dukker opp.

– Men det er mange om beinet til slike stillinger, sier hun.

– Tid med familien viktig

Silje Strandbakken slenger beina opp i sofaen på pauserommet og titter bort på kollega Ellen Gussow. Vernepleieren er over halvveis i helgejobbinga, men har en tøff dag på jobb. Hvor slitsom en vakt på 12 timer blir, avhenger mye av hvilket humør beboerne er i.

– Jeg skal ikke legge skjul på at jeg kan være veldig sliten etter tre dager på rad med 12,5 timers vakter, sier Strandbakken og skjenker Pepsi Max i koppen.

Pausene er viktige for vernepleierne Ellen Gussow og Silje Strandbakken når de jobber 12 timers vakter.

Simen Aker Grimsrud

I dag måtte en kollega be henne ta seg en pause. Det kom noen tårer. Da er det godt å debrife med gode kolleger.

Vanligvis setter vernepleieren pris på de lange vaktene.

– Vi slipper å stresse. Hvis en beboer vil saumfare skogen utenfor for pinner en dag, har vi tid til å gjøre det. Vi kan også dra på noen lengre turer. Og når vi kommer hjem er vi like slitne alle sammen – og da roer vi det helt ned. Vi får samme dagsrytme når vi er sammen hele helga, sier Strandbakken.

En langvakt starter klokka åtte om morgenen, og Strandbakken er ikke hjemme før nærmere ni på kvelden, etter at barna har lagt seg. Neste morgen står hun opp før barna våkner og kjører av gårde til jobb.

– Jeg tror ungene har godt av å ha en helg med bare pappa en gang iblant, så kan de finne på ting sammen.

Når hun jobber bare hver fjerde helg, føler Strandbakken at hun får mye tid med familien uansett. Å jobbe oftere helg, kunne hun ikke tenkt seg.

– For meg er det veldig viktig å ha fri med familien i helgene. Jeg hadde aldri søkt på en jobb med hvor turnusen er annenhver helg. Frihelgene er verdt veldig mye, mener Strandbakken.

Silje Strandbakken har hatt en røff dag på jobb, og må lufte hodet før hun fortsetter på langvakta.

Simen Aker Grimsrud

Også kollegene som jobber sammen 36 timer i løpet av en helg blir godt kjent. De er flinke til å støtte hverandre hvis det blir litt tungt.

– Jeg er sånn som må snakke ut om hendelser her på jobben, og det får vi god tid til i helgene. Når det er hyppigere vaktskifter, får vi kanskje ikke tatt den debriefen, sier Strandbakken.

Kan gå utover sikkerheten

Å jobbe lange vakter har sine ulemper. Forsker Jenny Anne Sigstad Lie i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har studert tidligere forskning på hvilke helsemessige konsekvenser lange vakter kan ha. Konklusjonen er blant annet at lange vakter kan øke risikoen for å gjøre feil. På lengre sikt kan det også øke risikoen for sykdommer, som psykiske plager og hjerte- og karsykdommer.

– Ut fra forskning som er gjort på lange arbeidsdager, er det sikkerhet som på kort sikt er det mest kritiske. Hvis du sover lite, gjør du en dårligere jobb, og det kan gå utover sikkerheten, sier Lie.

Ifølge forskeren øker risikoen for å gjøre feil betydelig når arbeidsdagen blir lengre enn åtte timer.

– Hvis du jobber en vakt på 14 timer, må det gå utover søvnen. Du har litt reisevei til jobb, og det tar litt tid å hente seg inn igjen. Hvis du sover lite over tid, vil du ikke nødvendigvis merke at du fungerer dårligere, og det kan gå utover sikkerheten, sier Lie.

– Gjelder det også hvis du jobber lange vakter hver fjerde helg?

– Jeg er alltid litt forsiktig med å kommentere enkelte skiftordninger. Men man må være klar over at det er viktig å ha nok pauser, og gjerne ha mulighet til å ta en kort høneblund i løpet av vakta. Man må også ha fridager etter slike lange skift.

Hun mener mange vil ha en god effekt av det. Da er det er viktig at arbeidsplassen har lagt til rette for at det er mulig å legge seg ned, for eksempel på en sofa i et stille rom.

Hun viser til en studie STAMI gjennomførte på et sykehjem i Karmøy kommune hvor sykepleierne jobbet 14 timers vakter. Hun sier at de fleste var positive i starten, men at for flere kom ulempene til syne etter en stund.

– Noen sluttet etter hvert, noen fortalte at de fikk problemer med vekta. Det er viktig å være bevisst på hvile og kosthold, og at man får hente inn manglende søvn, sier Lie.

– Blir psykisk sliten

Vernepleier Turid Bjørnum spenner på seg skia og myser mot den lave februarsola. Å kjenne at hun bruker hver muskel i kroppen mens hun puster inn frisk fjelluft, er den beste medisinen etter en lang helg på jobb i bolig.

– Skiturer er mentalt påfyll for meg. Det er sikkert fint å sette seg i godstolen og slappe av, men jeg er opptatt av å få blåst ut litt etter en lang vakt. Mandag etter helgevakt drar jeg alltid på tur, sier hun.

For vernepleier Turid Bjørnum er en skitur den beste medisinen etter en helg med langvakter. Hun merker at det tar på.

Simen Aker Grimsrud

I dag skal hun nyte de flotte skiforholdene i utkanten av Hønefoss. I likhet med mange andre som jobber i helse- og omsorgssektoren i Ringerike, jobber Bjørnum 12 timers vakter i helgene. Hun merker at det tar på.

– Jeg skjønner at andre kan like det, for det er fint med mange frihelger, men jeg merker at det blir lange dager og mye tråkking. I min alder merker jeg at det sliter på kroppen, sier Bjørnum.

Hun blir også sliten psykisk. I løpet av de 24 timene hun er på jobb lørdag og søndag, er det ofte mye lyder.

– Utover søndagen kan jeg merke at lunta blir litt kort, og i et øyeblikk kan jeg bli mindre profesjonell. Da er det jeg som må trekke meg ut og ta en pause, sier hun.

Unner kolleger større stillinger

Bjørnum er vant til å jobbe helg. I over 20 år drev hun for seg selv som frisør, og jobbet stort sett alle lørdager. Det orket hun ikke mer. Da hun var ferdig utdannet vernepleier og fikk jobb i Ringerike, kunne hun velge mellom å jobbe annenhver helg eller lange vakter hver fjerde.

Simen Aker Grimsrud

– Det er ikke et reelt valg for meg, for jeg kan ikke tenke meg å jobbe helg så ofte. Jeg har barnebarn jeg vil være sammen med, og jeg liker å komme meg ut på tur.

Vernepleieren sier hun forstår at arbeidsgiver må få kabalen med turnus til å gå opp, og hun unner sine kolleger å få større stillinger. Likevel savner Bjørnum turnusen hun hadde da hun jobbet som vernepleier i bolig i Larvik. Der jobbet hun 7,5 timers vakter hver tredje helg.

– Det skulle jeg ønske jeg kunne fortsette med.