Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Barnevernspedagog Elise Randen hadde ingen planer om å ta en mastergrad. Hun har jobbet i Dalane barnevernstjeneste i 12 år. Hun har en bachelorgrad og to videreutdanninger.

– Jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke hadde hivd meg på en master hvis det ikke var for lønna, sier Randen, som er rask med å legge til at hun synes det er fint å få mye ny kunnskap om feltet hun jobber med.

Hun tjener i dag rundt 600.000 kroner. Når hun er ferdig med masteren om to år, vil hun gå opp 120.000 i lønn.

Elise Randen har tre barn og full jobb i barnevernstjenesten, og tar mastergrad ved siden av.

Simen Aker Grimsrud

Vil føle seg verdsatt

Det kommer godt med. Også de ansatte i barnevernstjenesten har merket økte priser på strøm, drivstoff og mat de siste årene. Lønnsoppgjørene de siste årene har vært dårlige.

– Vi jobber for å leve, og ikke motsatt. Så lønn er absolutt viktig, sier Randen.

Men det handler vel så mye om å føle seg verdsatt. Da ansatte med mastergrad plutselig fikk høyere lønn, føltes det urettferdig for en som har jobbet i tjenesten i mange år.

– Det er mer ansvar og press som legges på oss som har vært her i mange år. Så kommer det en nyansatt som har bedre lønn enn meg. Det var litt nedverdigende, sier Randen.

Hun setter pris på at kommunen har tilrettelagt for at de ansatte som egentlig innfrir kravet, får ta mastergrad.

Fikk høyere lønn enn erfarne

Celin Stordahl har jobbet i barnevernstjenesten i kun fire og et halvt år. Men med en mastergrad i sekken tjener hun i dag bedre enn kolleger med bachelorgrad og videreutdanning med 16 års ansiennitet.

Celin Stordahl får endelig uttelling for masteren hun tok.

Simen Aker Grimsrud

Da masterlønna ble innført, ble det også bestemt at alle ansatte får minimum åtte års ansiennitet, noe som utgjør en del tusenlapper på lønnsslippen.

– Det er veldig fint at vi får betalt for utdanningen vi har tatt. Det stimulerer folk til å ta master. Lønn er et viktig insentiv, mener Stordahl.

Men forstår godt at erfarne kolleger med bachelorgrad synes det er urettferdig at hun tjener mer enn dem.

– Det skjønner jeg hundre prosent. Det er de som bærer den største byrden, og de som får ansvaret hvis ledere er ute av huset, sier Stordahl.

Flere kommuner betaler

Fra 2031 må alle som skal jobbe som saksbehandlere i barnevernstjenesten ha mastergrad. For de som allerede jobber i tjenesten, holder det med fire års erfaring og en videreutdanning på 30 studiepoeng.

For å stimulere folk til å ta mastergrad, sørger nå flere kommuner for at ansatte som tar mastergrad automatisk får lønnsmessig uttelling for det.

– Vi vet at andelen ansatte i kommunalt barnevern som er ansatt i stillinger med krav om mastergrad øker, og lønnes i tråd med dette. Det kan tolkes som en tilpasning til kommende masterkrav og at kommunene velger å ansette flere med master for å styrke kvaliteten i tjenestene, sier Gro Sannes Nordby, spesialrådgiver i kommunenes organisasjon KS.

Skyhøy turnover

Eigersund kommune, som drifter Dalane barnevern, innførte masterlønn for to år siden.

Barnevernsleder Tove Ørsland fikk med seg kommunen på lønnsløftet. Hun mener det var avgjørende for at tjenesten skulle drive forsvarlig. Kommunen ligger i periferien sør i Rogaland og opplevde at ansatte forsvant til andre barnevernstjenester og jobber.

– I 2021 hadde vi en turnover på 39,3 prosent. Vi måtte sørge for å gjøre oss attraktive for å kunne rekruttere folk og beholde de med erfaring, sier Tove Ørsland.

Barnevernsleder Tove Ørsland mener det er viktig å beholde de mest erfarne ansatte.

Simen Aker Grimsrud

Og det har gitt resultater. I fjor var turnoveren i barnevernet på kun 3,5 prosent. Ørsland er ikke i tvil om at lønnshevingen har hatt sitt å si.

Av 30 ansatte, er det i dag seks stykker som tar mastergrad ved siden av full jobb i barnevernstjenesten. Samtidig står ansatte i kø for å begynne.

De får stipend fra kommunen og fri 15 dager per semester, pluss i forbindelse med eksamen.

– Hvordan får dere til å la seks stykker ta master uten at det er kommet inn vikarer?

– Med god planlegging. Det er veldig mange av de ansatte som ønsker å ta master etter at vi endra lønna, og da må vi få til det, sier Ørsland.

Prioriterer de erfarne

I dag innfrir rundt halvparten av de ansatte kompetansekravet som trer i kraft i 2031. Men selv om en ansatt har fire års erfaring og en relevant videreutdanning, og dermed innfrir kravet, hindrer det ikke rutinerte ansatte i å ta en master. Tvert imot.

– Det er de med lengst ansiennitet som prioriteres i køen. De får en helt annen lønnsmessig uttelling med master. Vi gjør det for å beholde de mest erfarne, sier Ørsland.

Hun opplever at det er krevende å rekruttere erfarne barnevernsarbeidere til kommunen. Derfor vil hun beholde de som er der.

– Det tar veldig lang tid på å bli god på barnevern. Det er en jobb du må stå i over tid før du blir trygg og selvstendig.

Hun opplever at erfarne folk anvender det de lærer på masterstudiet på en god måte i jobben sin.

– Det er en stor fordel å ta master etter flere års praksis, da har du mange knagger å henge kunnskapen på. De kommer tilbake med nye ideer om hvordan vi kan gjøre ting, sier Ørsland, som selv tar en master i ledelse.

– Det er ikke et krav om å betale masterlønn ennå, og det må jo koste kommunen mye penger. Hvordan har dere råd til det?

– Ja, men høy turnover koster også. Vi har ikke regnet på det, men det koster å fase folk ut og inn, og lære opp nye ansatte, sier barnevernslederen.

Solid lønnshopp

En av de erfarne hun snakker om er Grete Refslund Helleren. Hun var den første som tok mastergrad i Dalane barnevernstjeneste – tilbake i 2011. Hun tok studiet ved siden av jobben, uten støtte og med tre barn på hjemmebane.

Men hun fikk bare betalt for fire års høyere utdanning.

– Jeg ble sosionom i voksen alder, og etter noen år som ansatt i barnevernet, kjente jeg på behovet for å få mer kunnskap om barnevern. Jeg hadde stort utbytte av jobben på skolen og omvendt, sier Helleren.

Grete Refslund Helleren tok master for å få faglig påfyll.

Simen Aker Grimsrud

Da masterlønna ble innført for to år siden, hadde hun jobbet i ni år uten å få uttelling for masteren. Hun gikk opp over 90.000 i lønn over natta.

– Jeg tenker at det var vel fortjent, ler hun.

– Du vurderte ikke å bytte jobb for å tjene bedre?

– Det kunne jeg gjort, men jeg trives her. Jeg har kjempegode kolleger som er som en familie.

Hun forstår godt at andre erfarne kolleger uten mastergrad føler seg forbigått.

– Men slik blir det når man innfører et nytt system.

Vil ha masterlønn for alle

Merethe Håvarstein er hovedtillitsvalgt i Eigersund kommune og jobber selv i barnevernstjenesten. Hun var med å forhandle fram avtalen om ny lønnsstruktur.

– Jeg ser at det er viktig for å beholde og rekruttere ansatte i barnevernstjenesten, men som hovedtillitsvalgt skulle jeg ønske at alle i kommunen fikk uttelling for kompetansen sin, sier hun.

Merethe Håvarstein er hovedtillitsvalgt for FO-medlemmene i Eigersund kommune.

Simen Aker Grimsrud