Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Simen Aker Grimsrud (foto)

simen@lomedia.no

– Det går utover trivsel, arbeidsmiljø og kvaliteten på utdanningene, sier høyskolelektor Ingvild Huse.

Hun har opplevd at arbeidsmengden har økt jevnt og trutt i de 13 årene hun har jobbet på VID vitenskapelige høgskole.

Der leder hun FOs faggruppe for ansatte på universiteter og høgskoler, og tilbakemeldinger fra medlemmene tyder på at Huse ikke er aleine om å jobbe på kveldene og i helgene, i tillegg til vanlig arbeidsuke.

De vitenskapelig ansatte ved lærestedene oppgir at de jobber gjennomgående langt over ordinær arbeidstid på 37,5 timer per uke, og har i gjennomsnitt arbeidsuker på over 46 timer, viser tidsbruksundersøkelsen Når timene telles.

For nesten alle stillingstyper er gjennomsnittlig arbeidsuke lengre i 2021 enn hva tidsbruksundersøkelsen for 2016 viste. 

Ikke med i regnskapet

Faggruppa jobber vanligvis ikke med arbeidstid og andre fagforeningsspørsmål, men opplever nå at arbeidsmengden går utover trivsel og arbeidsmiljø over hele landet. Det kan svekke kvaliteten på utdanningen, advarer Huse.

Ansatte på utdanningene har i utgangspunktet 1.687,5 arbeidstimer i året, fordelt på undervisning, forskning og utvikling og ferdighetstrening. Men ifølge faggruppa er det mange mindre oppgaver som ikke er lagt inn i tidsplanen.

– Det kan komme forskningsmidler som gjør at vi må snu oss rundt og endre planer. Eller kolleger kan bli syke. Vi har ikke vikarer, så da stepper vi inn for hverandre. I tillegg har det blitt flere studenter, uten at antall ansatte har økt tilsvarende, forklarer Huse.

Hun påpeker at forholdet mellom antall studenter og antall ansatte er særlig viktig på utdanninger som vektlegger ferdighetstrening, slik helse- og sosialarbeiderutdanningene gjør.

Oppstykket og misvisende

«Arbeidsforholdene i akademia har fått mye spalteplass, men timeregnskapet har fått for lite oppmerksomhet», skrev Bjørn Hallstein Holte og Cicilie Fagerlid nylig i et debattinnlegg i Khrono. De jobber begge på Fakultet for sosialvitenskap på VID.

Timeregnskapet stykker opp akademisk arbeid i mindre arbeidsoppgaver, som emneadministrasjon, forelesninger, veiledning og sensur. Hver oppgave tilskrives bestemte antall timer i regnskapet, men disse gjenspeiler ikke de faktiske timene man bruker, skriver Holte og Fagerlid.

De advarer mot oppstykking av oppgaver som henger naturlig sammen:

«De fleste er enige om at forskning, undervisning og formidling bør henge tett sammen. Det forutsetter at akademisk arbeid forstås helhetlig snarere enn som arbeidsoppgaver som samlet utgjør 1.687,5 timer i året.»

Ber FO om hjelp

FOs faggruppe for ansatte på høgskoler og universiteter har nå bedt FO ta tak i problemene.

«Vår påstand er at arbeidstidsordningene ikke synliggjør alle arbeidsoppgaver eller legger gode nok rammer for krav som stilles til profesjonsutdanningene og samfunnsmandatet til å utdanne fagfolk som skal bistå mennesker i sårbare situasjoner på en god og ansvarsfull måte», skriver faggruppa i sin bekymringsmelding til forbundet.

– Mange erfarer at ledelsen på hver enkelt institusjon er klar over arbeidsbelastningen og deler de ansattes bekymring. Men dette må løftes til sentralt nivå, mener Huse.

– Er ikke dette en oppgave for tillitsvalgte lokalt på utdanningsstedene?

– Det er godt samarbeid mellom FO og Forskerforbundet, og tillitsvalgte jobber med dette. Men vi mener dette er et strukturelt problem, som må løses mer overordnet.

– Hva ønsker dere at FO skal gjøre?

– Vi ønsker at FO tar dette opp med departementet og også med LO. LO skal jobbe for gode forhold for alle sine medlemmer, sier Huse.

Færre med profesjonsutdanning

Faggruppa løfter også sin bekymring for at det stadig blir færre med profesjonsutdanning i undervisningsstillingene. Fordi søkere med bakgrunn i praksisfeltet ofte har kortere akademisk erfaring enn andre søkere, taper de kampen om undervisningsstillinger, erfarer faggruppa. Utdanningen mister dermed nødvendig kompetanse, advarer de.

Studentenes ferdighetstrening krever ansatte med sosialarbeiderutdanning, og arbeidspresset deres øker i takt med at det blir færre av dem, forklarer Huse.

Faggruppa har ikke statistikk på bakgrunnen til ansatte, men ber FO om å hjelpe til med å kartlegge dette.

FO: – Vil skaffe oversikt

Hanne Glemmestad i FO-ledelsen bekrefter at problemstillingene faggruppa peker på har vært kjent for forbundet en stund. Hun sier at FO i første omgang vil bidra til å innhente fakta om både arbeidstid og antall undervisere med profesjonsbakgrunn.

– Vi ser at timeregnskapet praktiseres noe ulikt på de ulike utdanningsinstitusjonene, men vi har ikke full oversikt over dette. Det er en stor jobb å kartlegge, så det første vi må se på er hvordan vi kan gjøre det, sier hun.

Glemmestad påpeker at ulempene med dagens arbeidstidsordning på høgskoler og universiteter må balanseres mot den friheten ansatte har i dag.

– Alternativet er timeregistrering, som ansatte i sektoren ikke ønsker. Hvis vi skal redusere arbeidspresset innenfor dagens modell, må vi både styrke tillitsvalgte til å ta kampen på hvert enkelt studiested og ta tak i mer strukturelle problemer som må løses på et annet nivå, sier Glemmestad.

Det har ikke lykkes Fontene å få en kommentar fra Kunnskapsdepartementet om den voksende arbeidsmengden.