Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Før årets lønnsoppgjør lovet LO-lederen å løfte kommuneansatte ekstra. De ansatte i kommunene har nemlig vært blant lønnstaperne de siste tre årene.

Ivar Næss og kollega Henning Larsen i barnevernstjenesten i Asker fortalte at økte strøm- og matpriser kombinert med lav lønnsutvikling har gjort at de må snu på krona.

– Det er ikke så mye jeg unner meg. Jeg må kutte i utgifter til hobbyer som friluftsliv og idrett. Jeg skulle gjerne kjøpt meg bedre turutstyr, men det må jeg spare noen år for å få råd til. Og sparehorisonten har blitt lengre, sa Næss.

Mer trygghet

Han var klar på at kommunalt ansatte måtte få sin rettmessige del av kaka i år. Og kommuneansatte ble prioritert.

Den økonomiske ramma på kommuneoppgjøret endte på 5,4 prosent. Det er 0,2 prosentpoeng mer enn frontfaget, og 0,5 prosentpoeng mer enn forventet prisstigning. Det vil si at de ansatte ligger an til å få en solid reallønnsøkning.

– Ut fra rammene vi hadde, syns jeg det er veldig bra. Det gir mer trygghet og framtida blir mer bærekraftig, sier Ivar Næss.

Oversikt: Hva er den nye lønna for ansatte i stat og kommune? Se tallene her

Reagerer på forskjell

Han har to bachelorgrader og kort fartstid i jobben. Han får en lønnsøkning på 27.000 kroner. Han reagerer imidlertid på at kolleger i staten med like lang utdanning og ansiennitet får 31.000 kroner.

Altså 4.000 kroner mer enn han og kollegene i barnevernstjenesten.

– Vi jobber i samme bransje, med helse og sosialtjenester. Jeg skjønner ikke hvorfor lønnstillegget skal være høyere i staten. Jeg lurer på hva begrunnelsen er, sier Næss.

I kommuneoppgjøret ble de med lengst utdanning og ansiennitet prioritert. FO-leder Mimmi Kvisvik kalte det et kompetanseoppgjør.

En ansatt med mastergrad og 16 års ansiennitet er du garantert et tillegg på 42.000 kroner.

«I staten fikk man et flatt kronetillegg på 31.000 kroner for alle ansatte, og en veldig tydelig lavlønnsprofil. KS-avtalen gir i større grad uttelling for kompetanse og ansvar...», svarer Mimmi Kvisvik i en epost.

Hun sier at ansatte med kort ansiennitet har vært prioritert i kommuneoppgjørene de siste årene, fordi kommunene har slitt med å rekruttere nok ansatte med relevant kompetanse.

FO-leder Mimmi Kvisvik

Hanna Skotheim

«I år fikk vi tilbakemeldinger på at vi måtte løfte de med lengst fartstid og utdanning for å beholde dem i kommunesektoren. I tillegg ble satsene for UB-tillegg løftet fra 1. januar, noe som tar deler av lønnsrammen, men som treffer godt medlemmene våre som jobber turnus», svarer Kvisvik videre.

Ivar Næss synes det er bra at FO sikrer økt uttelling for kompetanse og ansiennitet.

– Det er for mange erfarne som slutter i barnevernssektoren, så det er et viktig tiltak for å holde på folk, mener Næss.

Mye lest: Dette er den vanligste lønna i Norge

Vil ha fordelsordninger

Han er fornøyd med en ramme på 5,4 prosent, men ser ikke for seg at det vil bli like bra neste år.

Næss håper FO kan tenke alternativt i senere tarifforhandlinger med KS. Han har blant annet fått med seg at studenter som fullfører grunnskolelærerutdanningen på normert tid kan få slettet 106.000 kroner av studielånet, mot at de jobber minst tre år som lærer.

– Fordelsordninger utover lønn som kan rekruttere folk til barnevernstjenesten og få ansatte til å bli, ønsker jeg velkommen, sier Næss.

Mye delt: Hva betyr lønnsoppgjøret for pensjonister og trygdede?