Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Nettene mellom kveldsvakt og morgenvakt ble tunge for spesialvernepleier Jonny Ottesen.

Når han kom hjem fra jobb sent på kvelden, noen ganger nærmere 23.00, var det kort tid til han igjen måtte opp neste morgen.

Det stresset ham og påvirket søvnen.

– Man skal komme seg hjem fra jobb, spise, prate litt med den man bor med, og så vet man at man må tidlig opp igjen. Jeg sto opp 5.30 for å rekke jobb klokka 7.00. Da er det ikke mange nok timer å sove. Tanken på det gjorde at jeg slet med å sovne, sier han.

Ottesen jobber ved Sandviken sykehus i Bergen.

Nå er han en pådriver for å begrense antall «quick returns». Det betyr mindre enn 11 timer hviletid mellom to vakter, ofte en kveldsvakt etterfulgt av dagvakt.

På enkelte arbeidsplasser er hviletiden nede i ni timer mellom vakter, på grunn av dispensasjon fra arbeidsmiljøloven.

– Det er lite! Vi må bort fra en turnus som gir søvnvansker og sykmeldinger, sier Ottesen.

Tenkte på pasientene

Ottesen opplevde at disse vaktene ødela døgn­rytmen. Bare tanken på at han skulle tidlig opp, gjorde at det ble vanskelig å sovne.

– Jeg begynte å gruble; husket jeg å si alt til nattevakten? Jeg tenkte på suicidale pasienter, og om han eller hun ble utskrevet for tidlig.

Etter slike netter, noen ganger med få timer søvn, kunne han ikke ha ansvar for medisinering.

– Nei, da kunne jeg ikke påta meg å regne ut metadonstyrke. Jeg måtte be kolleger ta mine oppgaver.

Forsker Ingebjørg Louise Rockwell Djupedal sier at studien viser at quick returns er uheldig for søvn og sykefravær.

– Noen tåler turnusarbeid bedre enn andre. Det kan variere med personlighet, alder og ulik preferanse på døgnrytme, men på gruppenivå er det ikke gunstig med quick returns, sier hun.

Noen ønsker imidlertid vakter med quick returns. De opplever positive ting ved det, som kontinuitet i pleien, at det går raskere å få unna rapporter og at informasjon ikke glipper i skiftene mellom arbeidslag.

– Har man hatt pasienter på kvelden, vet man også mer om hva som møter en neste dag. Arbeidsprosesser kan oppleves lettere. Ved quick returns komprimerer man også arbeidstiden. Det gir lengre friperioder i turnusen, sier hun.

Hadde færre sykedager

Noen år tilbake var det vanlig å ha turnus der man vekslet mellom kveldsvakt og dagvakt.

Arbeidstakere ved Sandviken sykehus klagde på dårlig søvnkvalitet til tillitsvalgte. FO, Fagforbundet og Sykepleierforbundet ville sammen gjøre noe med det.

Nå har flere avdelinger der vært med i et forskningsprosjekt om hvordan turnus påvirker søvn og sykefravær.

En gruppe reduserte «quick returns» betydelig. Den andre gruppen fortsatte som før med å veksle mellom tidlige og sene vakter.

De som reduserte vaktene med quick returns hadde sju til ni sykedager færre i året, opplyser tillitsvalgt Ottesen.

Nå legger alle avdelingene ved sykehuset opp turnuser der kort hviletid mellom vaktene begrenses.

Kan spare summer

Hviletid på under 11 timer er unntak fra loven og er et resultat av tidligere forhandlinger mellom arbeidsgiver og fagforbund.

Djupedal sier at det er spesielt vanlig i de nordiske landene. I Norge er det imidlertid mer quick returns enn i Finland, Sverige og Danmark.

– Andre land forholder seg strengere til 11 timers hviletid, og turnus med mindre enn 11 timers hvile er fjernet i Sverige etter påpakning fra EU. Det må være fare for liv og helse før de kan ta det i bruk. Vi må forholde oss til at det kan komme innstramninger i flere land, sier hun.

Hun mener at det viktige er å legge en arbeidsplan som fremmer helse og opplever at det er gryende bevissthet om dette.

Siri Waage, forsker ved Universitetet i Bergen og koordinator ved Nasjonalt senter for søvnmedisin (SOVno) har også vært med i forskningsprosjektet. Å redusere quick returns kan ha veldig stor effekt på søvnproblemer og dermed sykefravær, understreker hun.

Man kan spare enorme summer på å legge om turnus slik at helsearbeidere i turnus får nok søvn og hvile og står i jobb.

Forskerne har regnet ut at Helse Bergen kan spare 70 millioner kroner i året på å redusere antall vakter med kort hviletid.

– Slike vakter er like belastende som nattarbeid. Det handler om at vi klusser med døgnrytmen og at det blir kort tid mellom vaktene. Når den tilmålte tiden blir kort, gjør det gjerne at søvnen blir forkortet, sier Waage.

Sportsfisker

Etter at Ottesen la om turnusen og halverte antall vakter med quick returns har han fått det bedre. Han er ikke lenger i ørske.

– Jeg er overbevist over sammenhengen. Det er et nytt liv.

Han er sportsfisker og har båt ved Bjørnafjorden. Tidligere, da han hadde mange vakter med kort hviletid imellom, orket han ikke å gjøre noe på fridagene sine. Nå har han overskudd til å ha fri.

– Før var jeg for trøtt til å ha glede av fridagene.

Jonny Ottesen er sportsfisker. Nå er turnusen slik at han orker å gjøre noe på fridagene.

Helge Skodvin

Halvparten av jobbdagene tidligere var med quick returns. Nå har han mer enn halvert antallet til rundt 30 vakter i året med kort hviletid.

Passer på andre

Ottesen mener helsevesenet må lære av industrien og legge opp gode turnuser: 12,5 timers vakter tre dager på rad, deretter fri fire-fem dager, kan være en god ordning, og med nattevakter som går 12,5 timer i stedet for ti timer. Noen vil imidlertid ha vakter med kort hviletid fordi det kan gi følelsen av mer fri. Ottesen ønsker ikke at det skal være så fleksibelt.

– Man bør ikke ha lov til å ha turnus som fører til sykefravær, sier han.

Han erfarer at folk bytter vakter, men mener arbeidsgiver må styre dette.

– Har du økt sykefravær, da kan du ikke ha lov til å bytte. Men man kan miste ansatte ved å være for streng, så det er en balansegang hele tiden, sier han.

For enslige forsørgere kan det være behov som må tilrettelegges, men Ottesen understreker at det uansett bør være et absolutt krav at man ikke gir dispensasjon for å ha ni timer mellom vaktene.

– 11 timer er tross alt mindre belastende.

Fleksibelt

En avdeling ved sykehuset har nå et testprosjekt hvor arbeidstakerne legger egen turnus. Både leder og tillitsvalgt skal godkjenne den.

– Noen har laget turnuser med mange quick returns, enten fordi de ikke har tenkt seg om, eller fordi de ønsker det. Noen ber eksplisitt om å få slippe det. Fleksibiliteten er der, sier assisterende seksjonsleder, Janne Sandøy.

Hun opplevde selv bedre overskudd og søvn etter å ha redusert vakter med kort hviletid.

– Betyr det noe som leder å ha kjent på det selv?

– Ja, når jeg går gjennom turnusene de har laget kan jeg sette meg inn i det.

Hvis det er noe hun vil endre, spør hun dem hva de tenker og ønsker.

– Men hvis personen har sykefravær, så vet vi at kort hviletid spiller inn og da blir det mer restriktivt, kommenterer Ottesen.

Asle Gramsdal, assisterende seksjonsleder ved en annen avdeling er også opptatt av å redusere quick returns.

– Vi ønsker at folk skal orke å stå i jobb, og da kan vi gjøre trykket lettere ved å ha en levelig turnus. Vi forholder oss til forskningen, sier han.

Samtidig vil han at arbeidstakerne skal få det som de ønsker. Derfor blir det en totalvurdering med hva som passer posten.

– Vi skal ha sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere på jobb.

Den beste turnusen

Vi spør forskerne: Hva er så den beste turnusen? Ingebjørg Djupedal mener det er en turnus som gir mulighet til å sove til omtrent samme tid hver dag, slik at man holder en jevn døgnrytme og får tilstrekkelig tid til søvn mellom vaktene.

Siri Waage påpeker at det anbefales å rotere med klokken, altså å gå fra tidlig til sein vakt og ikke mer enn tre netter med arbeid på rad.

– Hva som er den optimale turnusen avhenger også av hvordan man har det på hjemmebane, hvilke oppgaver man har utenom jobb, reisevei, preferanser på døgnrytme, alder, personlighetstrekk. Det er ikke slik at «one size fits all», sier hun.

– Kan man nå slå i bordet med forskning for å få endret turnus til det bedre?

– Færre quick returns gir utslag på sykefravær. Vi så en liten, men signifikant forskjell. Det kan imidlertid være faktorer i livet som slår i hjel effekten av å bli kvitt dette, sier hun.

Hun foreslår også at det kan gjøres tilpasninger innad turnusen:

Dersom man jobber sein vakt med påfølgende tidlig vakt, kan man lempe det til ved å avslutte tidligere på kvelden og strekke det på morgenen.

– Hva er ellers nøkkelen til god søvn?

– Noen er gode sovere, men spør du hvorfor de sover godt, så er det sjelden man får en oppskrift eller teknikk, sier Waage.

Tips til god søvn er jevn døgnrytme og å bygge opp nok søvnbehov, få dagslys, mosjon.

– Det er mer utfordrende for dem i turnus å følge rådene, men man kan tilstrebe det, mener forskeren.

Mer om søvn og turnus: – Arbeidsgivere må ta søvnhygiene på alvor