Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I løpet av de siste ukene har vi kunnet lese, se og høre mye om æresvold, æresdrap og tvangsekteskap. Ansatte i bokollektivet som hører til Oslo Krisesenter, savner stemmene fra hjelpeapparatet og dem som møter ofrene hver eneste dag, slik som de gjør.

Bokollektivet er et av fem bo- og støttetilbud i landet. De er organisert på ulik måte, men akkurat til dette Bokollektivet kommer det unge over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller annen æresrelatert vold.

Selv om disse bokollektivene retter seg mot nettopp æresrelatert vold og tvangsekteskap, opplever ikke de ansatte at selve «ære»-delen er det viktige.

– Ære er noe vi kan mye om, men det er det relasjonelle og det som har skjedd i en familie som er viktig i vårt daglige arbeid, sier miljøterapeut og sosionom i Bokollektivet, Liv Skjellerudsveen.

Hun opplever at det ofte skjer en såkalt «kulturalisering» i hjelpeapparatet som kan føre til at hjelpen ikke når fram. Hun trekker fram Brennpunkt dokumentaren «Ære» som går på NRK nå.

Der møter vi blant annet «Nora» som har opplevd æresvold og har flykta fra familien sin. Da hun gikk på skolen, fikk barnevernet 14 bekymringsmeldinger om jenta. Flere var bekymret for at hun ble sulta, og de frykta for livet hennes.

Likevel valgte barnevernet å legge vekk saken fordi både foreldrene og Nora etter hvert sa at alt gikk fint.

Til Brennpunkt sier en saksbehandler i barnevernet at «det kreves en særkunnskap om æresvold for å se de små nyansene i sakene». Det er dette Skjellerudsveen reagerer på:

– Det er 14 bekymringsmeldinger på at hun er blitt sulta. Det har ingenting med ære å gjøre det. Det er omsorgssvikt. Æresbegrepet kan skygge over utfordringene et barn opplever, sier hun.

Liv skjellerudsveen jobber som miljøterapeut i Bokollektivet. Hun forteller at hun er blitt berørt av de siste debattene om æresrelatert vold og tvangsekteskap.

Hanna Skotheim

– Ikke så eksotisk

Skjellerudsveen mener det kan være hensiktsmessig å legge æresdelen til sides når de skal snakke med de som kommer.

– Vi må heller se på de tingene vi kan som sosionom, barnevernspedagog eller vernepleier, det som er allment.

I flere av sakene om æresrelatert vold pekes det på at barn gjerne trekker seg fra å anmelde på grunn av æren. Skjellerudsveen mener det samme skjer i andre barnevernssaker også og at det er viktig å huske på.

– En 17-åring med alkoholiserte foreldre vil heller ikke anmelde eller snakke med barnevernstjenesten. Barn rydder opp, legger mamma, dekker over. Dette med ære er ikke så eksotisk som det ofte fremstilles.

Bra med oppmerksomhet

Selv om miljøterapeutene i Bokollektivet er kritiske til hvordan temaet æresrelatert vold er blitt fremstilt i media, er de positive til at det har fått oppmerksomhet. Samtidig er de redd den forsvinner like fort igjen.

– Da sitter vi igjen her uten at det har skjedd en endring. Kanskje har flere fra hjelpeapparatet hørt om tematikken og begynt å tenke seg om en ekstra gang, noe som er viktig. Men dette er ikke et tema som forsvinner, sier Katrine Apelseth, sosionom og tillitsvalgt i FO (Fellesorganisasjonen).

Til tross for at miljøterapeutene ikke bruker æresbegrepet mye i sin arbeidshverdag, så anerkjenner de at æresrelatert vold skiller seg ut fra generell vold.

Noe av det de mener er viktig å tenke på er at disse personene ikke bare bryter relasjonen til én person slik det ofte er med partnervold. De bryter relasjonen til hele familien.

– Kanskje har de identitet som muslim, kanskje ikke. Kanskje de har en identitet fra hjemlandet til familien. Kanskje ikke. Det som er viktig for oss er at de finner ut hvem de er. Og så bruker vi ordene de bruker. Ingen kommer hit og sier at de er blitt utsatt for æresrelatert vold, sier lederen for Bokollektivet, Kristin Mettenes.

Kristin Mettenes står ved inngangen til et av rommene hvor det snart skal flytte inn en ny person som er blitt utsatt for æresrelatert vold og/eller tvangsekteskap. Hun håper i det minste at de personene som kommer hit, ikke utsetter egne barn for det samme som de er blitt utsatt for.

Hanna Skotheim

Hun reagerer på at det bevilges mange millioner til å jobbe mot vold uten at de ser pengene i Bokollektivet. Pengene er en del av regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep.

– Ressursene våre er skrapa hele tida. Vi er avhengig av å søke prosjektmidler hvert eneste år.

Kjetil Vevle, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, skriver i en e-post til Fontene at de prioriterer bekjempelse av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, høyt. Han understreker også hvor viktig det er med tilbud som nettopp Bokollektivet.

Vevle opplyser om at regjeringen i 2024 har satt av nærmere 26 millioner kroner til bo- og støttetilbudet i landet. Dette skal være en styrking av tilbudet med fem millioner kroner, skriver han.

Disse ekstra pengene kommer i tillegg til at det er bevilget 100 millioner kroner i statsbudsjettet for 2024 som skal gå til å implementere opptrappingsplanen.

Vevle anerkjenner at det ofte er fullt hos bo- og støttetilbudene og mener det er behov for å «utvikle tilbudet med plasser til nye målgrupper».

Hvor kan de få hjelp?

Sosialarbeiderne i Bokollektivet savner også at det snakkes mer om hva slags hjelp de som utsettes for æresrelatert vold kan få. Og at det snakkes om på en måte som gjør at de tør å be om hjelp.

– De det gjelder må forstå at de kan komme hit og få være den de er med sin kulturelle bakgrunn. Vi sier aldri noe negativ om familien og vi avviser dem aldri selv om de kan ha tatt kontakt med familien. Vårt mål er at de skal ta tilbake makta i eget liv og ta egne valg, sier Kristin Mettenes, leder for Bokollektivet.

Hun opplever at det ofte letes etter syndebukker.

– Enten er det islam sin skyld eller så er det innvandringspolitikken sin skyld. Men dette er komplekst. Vi har vold i alle land, i alle samfunnslag, i alle kulturer, i alle religioner. Ingen går fri.

– Hvor skal fokuset være, da?

– Arbeid mot vold generelt.

Her er et av rommene i Bokollektivet.

Hanna Skotheim

Har plass til alle

Sosionom Liv Skjellerudsveen er enig i at det rettes mye oppmerksomhet mot islam og at det kan være utfordrende når flere av dem som kommer til Bokollektivet, er muslimer.

– Hvis de får inntrykket av at hjelpeapparatet møter dem på en måte som er negativ til troen deres, risikerer de å bli sugd tilbake til miljøet som misbruker islam for å legitimere volden de holder på med.

Skjellerudsveen mener det er viktig å få fram at hjelpeapparatet har plass til alle.

– Her kan du gå med hijab hele livet uten at noen skal si at du er undertrykt. Det er ikke det det handler om, det handler om vold.

Hun opplever ofte at både hjelpeapparatet og politiet fremstår på en måte at det eneste de skal, er å straffe.

– Når det fremstilles på en slik måte, blir det nok vanskeligere for de som utsettes for æresrelatert vold og tvangsekteskap å stole på at de kan få hjelp av oss.