Vold mot kvinner
Line aksjonerte foran politiet på vegne av voldsutsatte kvinner
«Hvis voldsmannen min vil skade meg mer, skal han få gjøre det med politiet som vitne», tenkte Line Kolstad Rødseth, og satte seg ned i stille protest. Hun var ikke forberedt på responsen.
Inspirert av miljøaktivist Greta Tunberg, satte Line Kolstad Rødseth seg ned utenfor politihuset i Oslo fredag 5. januar.
William Karlsen
solfrid.rod@lomedia.no
2024 startet med flere drapssaker, der kvinner ble drept av menn de hadde eller hadde hatt et forhold til.
Vernepleier Line Kolstad Rødseth har selv levd i et voldelig forhold, og jobber med temaet på fulltid som generalsekretær i Landsforeningen mot seksuelle overgrep.
På nyåret kjente hun på sterk motløshet. Hodet kokte, og hun fikk ikke sove.
– Drapene gikk veldig sterkt inn på meg. Det virket bortkasta å skrive en ny kronikk. Vi har jo snakket om dette i årevis uten at det har skjedd så mye. Jeg måtte gjøre noe mer konkret, forteller Rødseth.
Inspirert av miljøaktivist Greta Tunberg, satte hun seg ned utenfor politihuset i Oslo om morgenen fredag 5. januar, aleine med plakaten sin.
Stedet valgte hun av sikkerhetsgrunner. Hun var fortsatt redd for mannen hun var sammen med, som er idømt besøksforbud.
– Jeg tenkte at hvis voldsmannen min vil skade meg noe mer, så kan han få gjøre det på dørterskelen til Oslos politistasjon. I påsyn av alle; politi, påtalemyndigheter og politikere.
Vold mot kvinner: Kamzy skrotet politiker-appellen og skrev diktet «I dag ble jeg drept»
Kald og redd
Den ferske aksjonisten var redd og kald og forberedt på å bli sittende aleine.
Hun hadde ikke fortalt noen om planen sin, hun ville ikke risikere å bli overtalt om å droppe den. Men etter en halvtimes tid la ut en post på Facebook, der hun forklarte hvorfor hun satt der:
«På årets kaldeste dag sitter jeg utenfor Grønland politistasjon og her skal jeg sitte. Jeg sitter til brudd på besøksforbud får konsekvenser», skrev hun.
Og fortsatte: «Jeg sitter her for å gi voldsutsatte som har overlevd et ansikt for alle de som har tapt livet sitt».
Hun lovet å sitte der hver fredag, og avsluttet med en oppfordring: «La oss vise at vi ikke er alene. At vi er mange ansikter, vi er ikke bare tall».
Etter 20 minutter kom det en kvinne som hadde lest Facebookinnlegget på vei hjem fra jobb, og hoppet av bussen på Grønland.
– Hun var ikke selv utsatt for vold, men ville bare vise sitt engasjement. Jeg ble så glad at jeg kastet meg rundt halsen på henne og begynte å gråte, forteller Rødseth.
Aktuelt: Hvorfor feirer vi 8. mars? Her er ti spørsmål og svar
– Jeg traff en nerve
Siden kom det flere, og aksjonene spredte seg til flere norske byer.
Justisministeren og flere politikere kom til politihuset en fredag. Vold i nære relasjoner var tema i alle kanaler, og Rødseth var ofte å se i mediene.
– Det var ikke så spesielt det jeg gjorde, men jeg tror jeg traff en nerve. Vi var så mange som var opprørte over drapene, sier Rødseth.
Selv har aksjonisten holdt stand alle fredager, bortsett fra den ene da hun var syk. Men nå er det slutt.
– Jeg kjenner at kroppen har vært ekstremt trigget i alle de ukene. Det er vanskelig å beskrive hvor mye hver aksjon har krevd av meg og andre, Det er utmattende å forholde seg til vold som tema når du har vært utsatt, forklarer Rødseth.
For henne personlig har aksjonen vært befriende.
– Jeg er ikke redd lenger. Jeg har brutt ut av det jeg kaller et psykologisk voldsfengsel. Men jeg vil absolutt ikke anbefale denne metoden. Å være så eksponert er ikke noe for alle, mener Rødseth.
STØTTE: F.v. Cathrine Bjerkøe, Hadia Tajik og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) møter Line Kolstad Rødseth i aksjon for rettssikkerhet, trygghet og retten til å leve, utenfor Grønland politistasjon.
Gorm Kallestad/NTB
Symbolikk på kvinnedagen
Hun synes det er en fin symbolikk å aksjonere for siste gang på kvinnedagen, og samtidig overlate hjertesaken til andre.
Det tas viktige steg på justisfeltet, blant annet med enklere tilgang til omvendt voldsalarm, påpeker Rødseth. Men hun advarer mot å tro at det løser alle problemer.
Vold er et stort og bredt samfunnsproblem, og politikere fra flere departementer må jobbe sammen for å bekjempe det, påpeker vernepleieren.
Bedre kunnskap om vold er første bud, i befolkningen generelt og blant fagfolk spesielt, mener hun.
– Vold er så vanlig at det er stor sjanse for å møte en som er utsatt. Og alle som jobber med mennesker må ha kunnskap om vold. Enten du er lærer, kiropraktor, vernepleier, sykepleier eller politi. I dag er det for tilfeldig, kanskje får du hjelp fordi en ansatt tilfeldigvis er opptatt av vold.
Pakkeforløp for voldsutsatte
Rødseth har konkrete tips til politikere som vil gjøre noe med problemet.
For det første må det innføres pakkeforløp for vold og seksuelle overgrep, etter modell fra kreftbehandlingen. Voldsutsatte ville da møte et bredt sammensatt team med en koordinator som hjelper dem å manøvrere i hjelpeapparatet.
Den som skal bryte ut av et voldelig forhold trenger ny bolig raskt, og kan ha behov for krisesenter, helsehjelp og psykososial oppfølging, påpeker Rødseth.
– Har du barn, er det dobbelt opp. Du trenger ny barnehageplass, kanskje er barnevernet involvert. Vi trenger en koordinator som samordner alt. Og vi trenger et ekspressløp i Nav, mener Rødseth.
– Handler om holdninger
Hvis vold utløste samme alarm som for eksempel kreft eller pandemi, ville mye vært gjort, mener hun.
– Alle er enige, ingen er for vold. Likevel skjer det lite. Det handler om holdninger, mener Rødseth.
Hun understreker at omvendt voldsalarm ikke løser alle problemer, men trekker ofte fram dette virkemiddelet som et symbol på at vold i nære relasjoner ikke tas alvorlig nok.
– Vi har et verktøy som vi vet fungerer, men vi bruker det ikke. Da hjelper det ikke med all verdens handlingsplaner.
– Kampen er ikke over
Rødseth takker alle som har støttet opp om aksjonen. Hun forteller om blandede følelser når hun nå setter seg ned utenfor politihuset for siste gang.
– Det er vemodig. Jeg har møtt så mange flotte mennesker, og jeg håper at vi har flyttet politikerne en liten centimeter. Kampen er ikke over, men det er på tide at politikere og andre tar over stafettpinnen. Utsatte kan ikke være de som bærer byrden og ansvaret lenger, sier Rødseth.
Toppe: – Vil gjerne møte Rødseth
Barne- og familieminister Kjersti Toppe skriver i en epost til Fontene at hun er dypt urolig over det høye tallet på kvinner som er drept hittil i år og at hun forstår reaksjonen til Rødseth godt.
«Eg vil gjerne prøve å kome bort til politihuset fredag - ellers vil eg gjerne invitere Line Kolstad Rødseth til eit møte på mitt kontor», skriver Toppe.
Statsråden mener det er uakseptabelt at så mange kvinner lever i frykt for sitt eget liv og kaller det et alvorlig samfunnsproblem.
«Regjeringa har lagt fram ein ny opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar, som gjeld for tidsrommet 2024-2028, og omhandlar blant anna vald i nære relasjonar. Planen inkluderer negativ sosial kontroll, æresrelatert vald, tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Opptrappingsplanen vidarefører satsinger frå gjeldande plan og vi styrkjer no innsatsen med rundt 100 mill. kroner. Vi vil trappe opp innsatsen ytterlegare i planperioden. Eg står saman med justisministeren i dette arbeidet og dei mange ulike tiltak i planen», skriver Toppe.
Brenna: – Vi må beskytte bedre
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna takker også Rødseth og andre som har aksjonert og noterer seg forslaget om ekspressløp i Nav.
«Vold i nære relasjoner er dessverre mer utbredt enn vi liker å tro, og tar i ytterste konsekvens liv. Vi må beskytte og følge opp utsatte bedre enn vi gjør i dag. Vi vet at mange i risiko for vold i nære relasjoner er brukere av Navs tjenester. Vi ønsker å vite mer om situasjonen til de det gjelder, og hvordan de blir møtt. Vi vil derfor lyse ut et forskningsoppdrag for å få mer kunnskap om vold i nære relasjoner, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll blant brukerne. Vi har i dette arbeidet notert oss innspillet fra Rødseth om en form for hurtigspor, som også Partnerdrapsutvalget har pekt på, og behovet for et mer koordinert tjenestetilbud», skriver Brenna i en epost.
Oppdatering (08.03.24. 09.35): Kommentarer fra barne- og familieministeren og arbeids- og inkluderingsministeren har blitt lagt til saken etter publisering.