Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Yulia Prytula kom som flyktning fra Ukraina i 2022.

To måneder etter at hun kom til Norge, fikk hun tilbud om jobb som rådgiver og etter hvert integreringskonsulent i Bergen kommune.

Hun har to mastergrader og snakker fem språk flytende.

Selv om det lyktes for henne å få en fast jobb etter kort tid, mener hun regjeringen har urealistiske forventninger til å få flyktninger raskt i jobb.

Som sosialarbeider bistår hun deltakere ved Bergen inkluderingssenter med å lære norsk og finne praksis og arbeid. Hun ser at mange sliter med å få arbeid.

– Jeg forstår regjeringen, at de vil ha folk til å jobbe, men det er vanskelig for flyktninger som ikke har trygghet i livet og som har traumer.

Vi må heller ikke glemme at det er stor variasjon innad i gruppen flyktninger. Det er alt fra analfabeter til høyt utdannede, minner hun om.

Vil ha flere i jobb

Sysselsettingen blant flyktninger er på rundt 50 prosent. Regjeringen vil få flere i arbeid.

Dette er bakgrunnen for den nye integreringsstønaden som er foreslått. Stønaden skal erstatte introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte.

– I dag kan flyktninger få mer i ytelser enn gjennom vanlig lønnet arbeid. Sånn kan det ikke være. Nå tar vi nødvendige grep, slik at det skal lønne seg å jobbe, sa arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng da forslaget om integreringsstønad ble sendt på høring.

For de fleste vil denne nye stønaden gi lavere utbetalinger enn i dag, men flyktninger vil kunne få mer igjen for å jobbe.

Stenseng omtaler forslaget som «den største omleggingen av integreringspolitikken på over 20 år».

Høringsfristen for forslaget var 23. april. LO er sterkt uenig og refser regjeringens flyktningpolitikk.

FO (Fellesorganisasjonen) og FO Innlandet og FO Vestland har sendt høringssvar og er kritiske til regjeringens forslag.

Vanskelig boligmarked

Stela Matthiesen er bosettingskoordinator ved Bergen inkluderingssenter og plasstillitsvalgt for FO. Hun har bidratt i høringssvaret fra FO Vestland.

Hun støtter ikke forslaget om å ekskludere flyktninger fra retten til økonomisk sosialhjelp og bostøtte de første fem årene.

– Vi er redd den nye stønaden skaper en ny fattigdom, ved å ta bort muligheten for supplerende økonomisk sosialhjelp og bostøtte, sier hun.

Stela Matthiesen er bosettingskoordinator i Bergen kommune.

Anne Myklebust Odland

Hun viser til at boligmarkedet er presset og leieprisene dobbelt så høye som for to år siden.

– Prisene er skyhøye og det er kø til kommunale boliger. Mange vil ikke klare seg uten bostøtte, sier hun.

For barnefamilier er det enda vanskelige å finne egnede leiligheter til en pris de kan betale, påpeker hun.

Lenger på mottak

Hun ser for seg at flyktninger vil bli bosatt i byområder som skårer lavt på levekår.

– Hvordan vil jobben bli hvis forslaget går igjennom?

– Det vil kreve en ny måte å tenke på og hvordan vi organiserer arbeidet. Det blir tregere prosesser, sier Matthiesen.

Oppgaven hennes er å søke etter og finne bolig til flyktninger. Hun ser for seg at de må vente lenger på mottak før de bosettes.

– Personlig vil jeg oppleve det etisk vanskelig å stå i en situasjon der boligprisene øker og stønaden er for lav. Det blir uverdig. Hvordan skal jeg veilede dem? Jeg tror mer av jobben min vil bli å stå i den fortvilelsen med dem, sier hun.

Matthiesen vil opprettholde dagens stønader og heller styrke arbeidsrettede tiltak.

Hun etterlyser flere praksisplasser, ordninger i næringslivet for å integrere flyktninger og at det lempes på krav til kompetanse for å tilsette dem.

Hun mener økonomiske ordninger må kombineres med reelle muligheter for utdanning, kvalifisering, arbeid og sosial deltakelse.

– Kommunene må kunne tilby tiltak som bidrar til at de finner arbeid, sier hun.

Måtte si fra seg rettigheter

Ukrainske Yulia Prytula bodde på mottak i Bergen med mor og tre barn da de kom til Norge. Hun gikk i gang med å søke jobb før hun kunne norsk.

Samme dagen hun fikk jobbtilbudet i Bergen, fikk hun beskjed fra UDI om at de skulle bosettes i Sogndal kommune.

Der ville hun få tilbud om å følge introduksjonsprogrammet for flyktninger. Hun måtte ta et valg:

– Valget var å være i Sogndal med alle rettigheter og uten jobb, eller i Bergen med jobb og uten rettigheter. Jeg valgte jobb, sier hun.

Moren og de tre barna reiste til Sogndal, men etter 40 dager kom de tilbake til Bergen og levde på hennes inntekt.

Prytula opplever regelverket rigid og mener det må bli mer fleksibelt, dersom man skal lykkes med å få flyktninger i arbeid.

Med dagens regelverk mister flyktninger lønn fra introduksjonsprogrammet dersom de har mer enn 30 prosent arbeid i tillegg.

Regjeringen foreslår å heve grensen til 80 prosent.

– Det er en god modell at flyktninger kan kombinere deltakelse i program med arbeid uten å tape inntekt, sier Prytula.

I Bergen kommune er om lag 80 prosent av nyankomne flyktninger fra Ukraina. I 2026 er det bystyrevedtak på å ta imot 200 flyktninger.

Bakgrunn for forslaget

I 2024 fikk omtrent halvparten av deltakerne i introduksjonsprogrammet økonomisk sosialhjelp og/eller bostøtte i tillegg til introduksjonsstønad.

Den nye integreringsstønaden skal i stedet avkortes gradvis mot inntekt, slik at det lønner seg mer å jobbe.

Regjeringen foreslår også at det i tillegg til integreringsstønad skal gis et nøkternt barnetillegg og enslig forsørgertillegg.

I deler av landet må enslige flyktninger med barn tjene opp mot 600.000 kroner eller mer for at det skal lønne seg å gå fra ytelse til arbeid.

Med den nye integrerings-stønaden vil samme person maks kunne motta 383.000 kroner før skatt, ifølge pressemelding fra regjeringen.

Sosialarbeiderne ved Bergen inkluderingssenter tror ikke forslaget om integreringsstønad vil øke arbeidsdeltakelsen.

Yulia Prytula og Stela Matthiesen er kritiske til regjeringens forslag til ny stønad for flyktninger. 

Anne M. Odland

– Det hjelper ikke å skjerpe satsene. Regjeringen argumenterer med at flyktninger vil få god lønn når de begynner å jobbe, men det er ikke realistisk, sier Prytula.

Dersom en ufaglært flyktning får en jobb med timebetaling på 200 kroner timen, vil det gi en månedslønn på 28.000 kroner før skatt.

– Hva sitter de igjen med etter å ha betalt leie på opp mot 15.000 kroner og ingen mulighet til økonomisk sosialhjelp eller bostøtte, spør hun?

Noen har kompetanse de ikke får brukt på arbeidsmarkedet i Norge. For noen yrker er kravene til formell kompetanse strenge, påpeker hun.

– En ukrainsk bussjåfører må ta lappen på nytt i Norge for å kunne være bussjåfør her. Hvem betaler for sertifikatet? Mange har ikke råd, sier hun.

I dag erfarer hun at flyktninger hun bistår får jobb i kantine, på hotell, i matbutikker. Hun mener det bør bli bedre mulighet til å ta fagbrev.

50 prosent måloppnåelse

Carjet Demir, enhetsleder for Introduksjonssenteret for flyktninger i Bergen kommune bekrefter at typen jobber flyktninger får oftest er i hotell og service-bransjen, i barnehager og i helsesektoren, med fagbrev eller på assistentnivå. 

Andre jobber innen offentlige tjenester er det nesten ingen som får på grunn av krav om språkferdigheter, påpeker hun.

Introduksjonsprogrammet i Bergen har de tre siste månedene hatt 50 prosent måloppnåelse for flyktninger som de har skrevet ut av programmet.

Måloppnåelse handler om at flyktningen har nådd målet som er definert i dennes individuelle integreringsplan; det kan være å fullføre utdanning eller komme i jobb.

Ifølge Demir er måloppnåelsen oppadgående for deres deltakere, da den i fjor var på 38 prosent. 

– Vi tror det skyldes endringer i loven, som gjorde at programtiden ble forlenget for deltakere som trenger det, sier Demir.

Bergen kommune har levert høringssvar til regjeringens integreringspolitikk.

Kommunen støtter departementets mål om å endre ordningen for å fremme insentiver til arbeid, men har enkelte innvendinger mot forslaget. 

Hele svaret kan leses her.

– Hva er positivt med regjeringens forslag?

– Å stille krav til mennesker er positivt: Kravet til aktivitetsplikt og at arbeid skal lønne seg og at man bør kunne forsørge seg selv. Det er ikke bra å basere integreringspolitikken bare på stønader.

– Hva er ankepunktet mot forslaget?

– Det er timingen. At det stilles krav så tidlig etter at flyktningen er kommet til Norge, med en gang de bosettes. Vi må huske at mange kommer rett fra varm krig. De kommer ikke som arbeidskraft, men for beskyttelse. Vi må ta hensyn til at de ikke kommer som arbeidsinnvandrere.

Høringssvaret fra FO

FO støtter ikke forslaget om å ekskludere nyankomne flyktninger fra retten til økonomisk sosialhjelp og bostøtte.

FO påpeker i høringssvaret sitt at lavere ytelser ikke bidrar til raskere overgang til arbeid:

«For mange flyktninger handler barrierene først og fremst om språk, manglende utdanning, helsemessige belastninger og fravær av nettverk. Økonomisk stress og usikkerhet om hvordan man skal dekke helt nødvendige utgifter svekker konsentrasjon, læringsevne og kapasitet til å delta i kvalifiserende aktiviteter.»

«Når retten til sosialhjelp fjernes, vil flere være henvist til nødhjelp. Dette kan føre til flere søknader om nødhjelp og økt saksbehandling, større press på de lokale Nav-kontorene og fare for ulik praksis på landsbasis. FO mener det er problematisk at en økonomisk ytelse som integreringsstønad, som skal sikre nyankomne nødvendig livsopphold, brukes som virkemiddel for å styre migrasjon. Dersom redusert innvandring er målet, bør regjeringen være åpen om det». Hele høringssvaret fra FO kan du lese her.