Mor søkte om villmarksterapi til 400.000 for sønnen. Barnevernet avslo
I stedet tilbød barnevernet «mildere tiltak» som familieråd og veiledning. Det passet 15-åringen dårlig.
I fem måneder sto moren på for at 15-åringen skulle få reise på villmarkstur med Wildscape. Det ordnet seg til slutt.
Colourbox.com
anne@lomedia.no
– Jeg har trua på terapeutiske samtaler i naturen, sier mor til en 15 år gammel gutt i Trøndelag.
Han ble fulgt opp av barnevernet etter en bekymringsmelding.
Da mor leste om Wildscape Omsorg AS som tar imot ungdom til villmarksterapi på Røros, i Troms og i Finnmark, ble hun overbevist om at det ville være den beste hjelpen for ham. Hun søkte om villmarksterapi som hjelpetiltak.
– Han ville det selv. Han var lei av å sitte i samtaler på kontor, sier hun.
Barnevernet avslo søknaden. De mente opplegget var for «inngripende og kraftig». I stedet tilbød de «mildere tiltak» som familieråd og veiledning.
– Da startet kampen, sier mor.
I fem måneder sto hun på for at 15-åringen skulle få reise på villmarkstur med Wildscape. Å delta i programmet koster ca. 400.000 kroner.
Vi har anonymisert kommunen og flere kilder i saken av hensyn til gutten.
Barnets behov
Barnevernsloven har som formål å sikre at barn og unge «får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid».
Hva innebærer det i praksis? Hvor langt kan en barnevernstjeneste strekke seg for å innvilge et tiltak familien vil ha?
– Loven gir barnevernet stort handlingsrom, ellers vil det være vanskelig å gi tiltak som treffer barnets behov, sier jussprofessor Elisabeth Gording Stang ved Oslo Met.
– Det er ingen grenser for hvilke hjelpetiltak man kan gi, hvis man mener man har et tiltak som er det rette, det er faglig forsvarlig og egnet til å nå formålet, sier jussprofessor Elisabeth Gording Stang.
Nadia Frantsen
Loven krever at barnevernet skal velge et tiltak som er egnet til å bedre situasjonen for barnet; det skal begrunnes faglig og barnets behov og kulturelle hensyn skal vektlegges.
– Familien kan ikke kreve et bestemt tiltak, men barnevernet må begrunne hvorfor de velger ikke å legge vekt på barnets mening. Utover det har barnevernstjenesten stor frihet, sier hun.
Ga avslag
«Råd og veiledning» er blant barnevernets mest brukte hjelpetiltak, viser statistikk fra SSB.
– Menyen av tiltak trenger ikke begrense seg til de kategoriene som SSB fører statistikk over. Eksempler på frivillige hjelpetiltak barnevernet kan gi er fjernet fra lovteksten, nettopp for at kommunen skal stå fritt i å velge, påpeker Stang.
Villmarksprogrammet som 15-åringen og moren ønsket at han skulle delta i, beskrives som et mentalt vekstprogram. Sentralt er en villmarkstur i ni dager. Før og etter tur jobber et team med motivasjon og tillit over flere måneder.
Da den interkommunale barnevernstjenesten ga avslag på tiltaket, skrev de at det vil være til guttens beste med råd og veiledning sammen med oppfølging fra BUP (barne- og ungdomspsykiatri).
Stang sier det kan være i strid med minste inngreps prinsipp å starte høyere på «tiltaksstigen» hvis ikke det er behov for det.
– Derfor prøver man kanskje først om tiltak i hjemmet kan fungere før man gjør noe mer omfattende, sier hun.
Økonomi er ikke argument
Begrepet «nødvendig hjelp i rett tid» kom inn i barnevernsloven av 1992 for å forebygge omsorgssvikt på et tidlig tidspunkt.
– Hjelpetiltak eksploderte i omfang etter det, fordi terskelen for å gi hjelp ble senket. Det er nok at barnet har «særlig behov» for hjelp, sier Stang.
«Særlig behov» må være knyttet til omsorgsbehov eller atferd, men er ellers en skjønnsvurdering, påpeker hun.
– Da kan ikke kommunen si at tiltaket er for dyrt eller at kompetansen ikke er å oppdrive. Det hører med til forsvarlighetskravet at kommunen må ruste opp sin tjeneste, sier Stang.
– Er det riktig å bruke en halv million kroner på tiltak til ett barn?
– Økonomi er faktisk ikke rettslig relevant. Hvis barnet trenger et bestemt tiltak, skal kommunen strekke seg langt for å innvilge det, sier hun.
Mor klaget
Mor til gutten klaget til Statsforvalteren i Trøndelag, da de fikk avslag på søknaden om villmarksterapi. Statsforvalteren konkluderte med at saksbehandlingen ikke hadde vært god nok og ba barnevernet vurdere saken på nytt.
Blant annet ble barnevernet pålagt å vise at gutten var blitt hørt i saken. Men også denne gangen avslo de naturterapi som tiltak.
Barnevernsleder i den interkommunale barnevernstjenesten vil ikke gi intervju. Men i avslaget står det at barnevernet «opplever at gutten er fastlåst i forhold til Wildscape som hjelpetiltak og at det er etter påvirkning fra mor» og at de derfor legger mindre vekt på hva gutten sier at han vil.
Da barnevernet sa nei, innvilget helsetjenesten tiltaket villmarksterapi.
2017 Naess, Oyvind Nordahl -The copyright
Barnevernet påpeker i tillegg at vilkårene for hjelp ikke er oppfylt og at symptomene han har må behandles av helsetjenesten.
Mor sier hun ble opprørt da hun fikk avslag for andre gang. Fastlege og psykolog i BUP anbefalte nemlig naturterapi.
– Kommunens ansvar
Mor ringte kommunalsjefen i kommunen de bor i. Noen dager senere fikk gutten innvilget tiltaket. Da ble det gitt i regi av en annen instans i kommunen – psykiatrisk helsetjeneste.
Stang mener kommunalsjefen kan ha gjort det rette da hen lot en annen tjeneste i kommunen ta ansvar for å gi gutten tiltaket.
Den nye barnevernsloven legger noen tydelige føringer for når barnevernet skal involvere seg og når andre tjenester skal bidra, påpeker jussprofessoren.
– Barnevernet skal ikke gjøre alt. Det er helt riktig av kommunens ledelse å gripe inn og koble på andre tjenester. Kommuneledelsens ansvar er tydelig i den nye barnevernsloven, sier hun.
Kommunalsjefen for helse- og omsorg forsvarer at rus- og psykiatritjenesten innvilget naturterapi og at kommunen tok regningen.
– Vi vurderer alle søknader individuelt. Vi ser på hvilke behov de som søker tjenester har og hva som er best for pasienten.
– Er det riktig å gi en tjeneste på nesten en halv million kroner til ett barn?
– Vi tildeler tjenester ut fra pasientens behov og evaluerer tiltaket, sier hun.
Mestring i naturen
Mor sier hun er takknemlig for at sønnen fikk delta i villmarksprogrammet. Hun var med på turen i Porsanger, hvor de sov i gamme, pilket, lagde mat på bål og hadde samtaler.
Hun påpeker at opplegget innebærer mye mer enn de ni dagene på tur. Metoden innebærer for- og etterarbeid der flere fagfolk er involvert.
– Man ser ikke forandring første dagen man er hjemme, men vi er blitt mer robuste til å stå i det vi gjør, sier hun.
Espen Holmgren, daglig leder av Wildscape ønsker at det offentlige oftere skal ta i bruk naturen som hjelpetiltak.
– Naturen er den beste arenaen for å bygge mental styrke hos ungdom, enten de slier med skolevegring, angst, depresjon, selvskading, eller problemer i familien, sier han.
Daglig leder i Wildscape, Espen Holmgren har bakgrunn fra Forsvaret og har utviklet en metode i villmarksterapi gjennom 15 år.
Privat
Del av budsjett
Barnevernsleder i Sola, Kjersti Sandanger, sitter i styret til Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO).
Hun sier barnevernsledere har stor grad av teoretisk frihet til å velge tiltak, men at ledere må prioritere innen rammene.
– Sett ut fra loven er det bare fantasien som setter grenser for hva slags hjelp vi kan gi, men vi er del av et kommunebudsjett, vedgår hun.
Dersom en kommune bruker en million kroner på ett barn, vil det antakelig være ti andre barn som ikke kan få et tilbud. Det er realiteten, mener hun.
Kjersti Sandanger er i styret til Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO).
Privat
Hun sier tilgangen på ulike tiltak er med å styre hva de velger. I tillegg er koordineringen med andre tjenester ofte det viktigste for å lykkes.
Hun påpeker at kommunene er blitt enda mer oppmerksom på det å være et lag.
– Et tiltak fra barnevernet kan være fantastisk, men kan likevel feile, dersom det ikke koordineres godt nok med for eksempel hjelp fra Nav, helse eller skole, sier hun.
Sandanger kjenner ikke til villmarksterapi, men vet at både ideelle og private tilbydere er på banen for å selge tiltak.
– Mange av disse aktørene har folk med gode relasjonelle ferdigheter. Jeg ser at det kan være nyttige supplement, sier hun.
Hun nevner Alternativ til vold og Blå Kors som aktuelle aktører.
– Ideelle og private aktører lager gjerne opplegg i helger og på ettermiddager når familien har tid, mens barnevernet primært jobber på dagtid, påpeker hun.
Les mer her: Færre barn får hjelp fra barnevernet
Trange kår i kommunene
Runa Hjertø, FO-leder i Trøndelag sier generelt at ledere i mange kommuner står i et kjempepress når de skal tildele tiltak.
– Det er krevende for ansatte og ledere å finne rom for de alternative løsningene når det ikke er økonomi til det.
Runa Hjertø understreker at nødvendig hjelp til rett tid innebærer at barnevernets ansatte får tid til å finne kreative løsninger sammen med familier og at samarbeid er viktig.
Anne Myklebust Odland
– Hva er nødvendig hjelp til rett tid?
– Det er individuelt. Det må gode fagutøvere finne ut sammen med familien. Det trengs god systematisk veiledning i tjenestene for å tenke alternative løsninger som kan realiseres, sier hun.
– Når den gode løsningen koster 400.000 kroner, er det riktig at ett barn i en kommune skal få det?
– Det er vanskelig å svare på. Dersom tiltaket kan forebygge en institusjonsplass kan det være besparende og kanskje verdt å prøve hvis man etter en faglig vurdering ser at det er noe som kan virke, sier Hjertø.
Hjertø sier det også er en kjent sak at det er spenninger innad i kommuner om hvilken etat som skal gi et tiltak.
– Det er fordi barnets situasjon kan handle om både omsorgssituasjonen og helseutfordringer. Da må man ha gode systemer for å involvere hverandre og finne de gode løsningene for og sammen med barna og familiene.