Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Helt siden krisesenterloven kom i 2010, har ikke tilbudet til voldsutsatte menn vært godt nok.

Nå skal loven endres. Barne- og familiedepartementet mener det er flere svakheter ved krisesentrene, blant annet tilbudet til menn.

De har derfor bedt om innspill fra dem som jobber med disse problemstillingene til daglig, og blant annet bedt dem svare på hvilke av disse to alternativene som er best:

• Et felles krisesentertilbud for kvinner og menn i enkelte tilfeller.

• Videreføre fysisk skilte botilbud for kvinner og menn.

Et bedre tilbud

Romerike krisesenter er blant dem som vil ha et felles krisesentertilbud.

De har allerede prøvd det ut i to år gjennom et eget prosjekt, og mener menn og deres barn har fått et bedre tilbud ved å ikke skille menn og kvinner.

– Den kunnskapen vi har gir ikke grunnlag for at det verken er nødvendig eller forholdsmessig å holde voldsutsatte menn og kvinner adskilt i krisesenterets lokaler, sier fagleder ved krisesenteret Silje Vold Løwe.

Silje Vold Løwe, fagleder ved Romerike krisesenteret.

Hanna Skotheim

Med løsningen som krisesenteret har nå, mener Løwe at de i større grad får gitt individuelle og tilpassede tjenester. De ser også positive sider ved å ha et større mangfold inne på senteret.

I departementets forslag til ny krisesenterlov skriver de at den typiske brukeren av krisesentertilbud er en kvinne med innvandrerbakgrunn.

Dette er Løwe enig i, men hun mener bildet er mer sammensatt enn det og vil advare mot et for ensidig syn på den som «typisk» utsettes for vold.

Departementet mener også at kvinnene er tryggere med adskilte botilbud. Løwe mener de da antar at det er en risiko å ha menn og kvinner sammen på krisesenter.

På Romerike krisesenter har de ingen erfaring med at det har vært utrygt til nå. De har i svært liten grad hatt behov for å skjerme brukere av det motsatte kjønn. Får de det, så er senteret organisert slik at de har mulighet til å gjøre det.

Erfaringene fra Romerike er at kvinner blir tryggere ved å omgås menn som ikke er voldsutøvere.

Vil fortsette

Mens flere av krisesentrene mener loven bør åpne opp for felles botilbud, er mange også skeptiske.

– Jeg ser behovet for at kvinner bør ha trygge arenaer, men jeg tror vi har ulik forståelse av hvem de voldsutsatte er og hva de trenger for å være trygge sier Løwe.

Hun tror mange antar at kvinner er tryggest uten menn, fordi krisesentrene var forbeholdt kvinner da de ble startet opp av kvinnebegevelsen på 80-tallet.

Forsøksperioden med felles botilbud er over, men Romerike krisesenter håper de får beholde tilbudet slik det er nå.

– Vi opplever at det fungerer godt og vil helst unngå å rigge driften om midlertidig når vi ikke vet hva den endelige loven blir. Våre ansatte håper ny lov vil gi oss muligheten til å fortsette uten en lovpålagt kjønnsdeling av tjenesten, sier Løwe.  

For og imot

I forslaget fra departementet trekkes det frem argumenter for og imot å beholde kravet om å skille kvinner og menn.

Argumentene for å oppheve kravene er:

• Ressursene utnyttes dårlig når plasser til menn står ubrukt i perioder.

• Beboerne får en felles arena hvor de kan møtes i en naturlig setting og dele erfaringer på tvers av kjønn.

• Grunnen til å beskytte voldsutsatte kvinner fremmer ikke det komplekse bilde av vold i nære relasjoner der kvinner også kan utsette andre kvinner for vold.

• Et felles botilbud gjør det enklere å gi et helhetlig tilbud.

Argument for å beholde kravet er:

• Det er nødvendig for sikkerheten til kvinner.

• Det er en bekymring om at kvinner som har et problematisk forhold til menn ikke vil oppsøke sentrene hvis de hører at det er en risiko for at det er menn der.

Tilrettelagt tilbud til alle

På Krisesenteret i Salten er mener de at kravet om fysisk adskilte tilbud må videreføres i den nye krisesenterloven.

Wanja Sæther er leder for krisesenteret. Hun har hørt om de positive erfaringene på Romerike, men undrer seg over hva de baserer det på.

– De er tatt inn på det senteret fordi de synes det er greit at det bor kvinner og menn der. Vi har spurt våre beboere, helt uformelt, hvordan det ville vært å bo hos oss hvis tilbudet var for begge kjønn, og da sier alle at de ikke hadde ønsket å bruke vårt krisesenter.

Wanja Sæther er krisesenterleder i Salten.

Hanna Skotheim

På Romerike krisesenter sier de at mange antar at kvinner er tryggest uten menn på grunn av historien til krisesentrene. Wanja Sæther, mener det er en sannhet, og ikke en antakelse.

– Det er noen etablerte kjønnsrollemønstre og en historikk som preger oss. Kvinner er fortsatt underordnet mannen uansett hvor langt vi er kommet med likestillingen.

Sæther reagerer på at diskusjonen om krisesentertilbudet i stor grad har handlet om kjønn.

– Vi må sikre et tilrettelagt tilbud til alle, uavhengig av kjønn, etnisitet og kjønn. Det er bud én, og det er det denne diskusjonen bør handle om.

Hvis alle krisesentrene hadde hatt mer midler, mener Sæther at de hadde klart å gi et godt nok tilbud til alle – også menn.

– Hvilke konsekvenser vil det få hvis det ikke lenger blir et krav om adskilte krisesentre?

– Jeg tror de krisesentrene som vil skille tilbudet, vil fortsette med det fordi det vil ikke komme krav om å ha felles botilbud. Men på sikt vil kanskje kommunene se at de kan spare penger på å samlokalisere tilbudene. Da vil det tvinge seg frem et kjønnsnøytralt tilbud, og da er det mange voldsutsatte vi ikke vil kunne hjelpe lenger.

Bør ikke være forbudt

Silje Hjemdal sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet (Frp). Hun er tydelig på at et felles botilbud kanskje ikke passer for alle, men hun mener ikke at det bør være forbudt. 

Silje Hjemdal (Frp).

Fremskrittspartiet

– Hvis man kan vise til gode resultater og at andre kan lære av dette, så er det nyttig.

Hun viser til Romerike krisesenter som hun nylig besøkte. Etter å ha hørt om erfaringene deres, mener Hjemland at det er en god grunn til å se på lovverket.

Kan være positivt

Turid Kristensen fra Høyre sitter i samme komité. Hun er også positiv til et felles botilbud.

Turid Kristensen (H).

Stortinget

– Jeg skal ikke være en for hard forkjemper, men jeg synes det jeg har observert tyder på at det kan være positivt, sier Kristensen.

Forsøket med felles botilbud på Romerike krisesenter er blitt evaluert. Kristensen reagerer imidlertid på at resultatene fra evalueringa ikke var klar før fristen om å komme med innspill gikk ut.

– Alle er bedt om å uttale seg om krisesenterloven uten at de har fått med seg evalueringen. Endringene som gjøres i loven bør basere seg på fakta og ikke frykt som kanskje viser seg å være ubegrunnet, sier hun.

Ville ikke forsinke arbeidet mer

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er også utålmodig og informerer om at rapporten først skulle ha kommet i juni, men at den er utsatt.

«Jeg har tidligere svart Trude Kristiansen at evalueringa av forsøket ved Romerike krisesenter blir en viktig del av vårt kunnskapsgrunnlag fram til et eventuelt forslag til lovendring. Rapporten vil også være viktig for arbeidet vi gjør med krisesenterloven», skriver Toppe i en epost til Fontene.

«Det er mange frister i et lovarbeid, og jeg ville ikke forsinke arbeidet mer. Vi var også opptatt av å få i gang prosessen og diskusjonene – og det har vi fått til», skriver ministeren videre.

Toppe er fornøyd med alle høringssvarene. Hun mener de gir et godt bilde av erfaringene de ulike krisesentrene har og hva de mener er gode løsninger. Selv synes hun spørsmålet om hvorvidt kvinner og menn skal bo på samme krisesenter, er «komplisert».