Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Evalueringen er klokkeklar på at et felles krisesenter gir et bedre tilbud til menn og deres barn. Det gir også et godt tilbud for kvinner, men for dem er bildet mer komplekst.

Det sier Renate Iversen, som har ledet prosjektet ved Romerike Krisesenter.

Der har de siden 2022 testet ut felles botilbud for menn og kvinner.

Velferdsforskningsinstituttet NOVA har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) evaluert hvordan det har gått.

Her er resultatet:

• Både menn, kvinner og barn opplever å ha fått god hjelp og støtte under oppholdet og de har følt seg trygge.

• Situasjonen til barn som kommer til krisesenteret med far er betydelig bedret.

• Menn har fått et mer likeverdig tilbud. De har fått et tilgang til et større fellesskap med andre beboere og de ansatte er blitt mer tilgjengelig for dem.

• De fleste kvinnene har opplevd det som uproblematisk å dele fellesarealer med menn.

• Det har ikke oppstått sikkerhetsutfordringer.

Se også: Hele rapporten fra NOVA

Håper loven endres

I fjor ba Barne- og familiedepartementet om innspill på om krisesentrene i enkelte tilfeller bør samle menn og kvinner eller fortsette å atskille dem.

I dag skal tilbudet være atskilt, men de ansatte ved Romerike krisesenter håper loven endres slik at det åpnes for felles botilbud til kvinner og menn.

Daglig leder ved krisesenteret, Hege Edvarsen, synes resultatene fra evalueringen er spennende.

– Jeg er fornøyd med at alle har følt seg trygge under oppholdet, sier hun.

Daglig leder Hege Edvarsen.

Hanna Skotheim

Forskerne fikk intervjuavtale med 33 beboere på krisesenteret, men av ulike grunner var det ikke alle intervjuene som ble gjennomført.

De endte opp med å intervjue 24 beboere. 13 av dem var kvinner, 8 var menn og 3 var barn. Det var med andre ord ikke alle som ble intervjuet.

Evalueringen baserer seg på intervjuer med beboere som har akseptert å bo i et felles botilbud – og som i stor grad har funnet seg til rette.

Edvardsen er tydelig på at evalueringen har sine begrensninger.

Krevende for noen kvinner

Rapporten peker blant annet på at et felles botilbud kan oppleves krevende for noen grupper med kvinner.

De gjelder særlig for de kvinnene som har vært utsatt for seksualisert vold og kvinner fra sterkt kjønnssegregerte kulturer.

Hvis det fungerer dårlig for noen kvinner, kan de bli overført til et annet krisesenter eller tilbys skjermet botilbud. Da tar de i bruk den avdelingen der mennene bodde før tilbudet ble felles.

Tilbudet til kvinnene vil imidlertid ikke bli like godt hvis de må flyttes, understreker rapporten.

På spørsmål om det da er så lurt med felles botilbud, svarer prosjektleder Renate Iversen:

– Det kan være både kvinner og menn det ikke fungerer for. Dessuten er det vanlig å benytte seg av andre krisesentre. Kanskje er det noen som trenger mindre stimuli et annet sted, siden vi er et stort krisesenter.

Det er også mulig for beboere å være på en skjermet avdeling, hvis de selv vil.

Prosjektleder Renate Iversen.

Hanna Skotheim

Et krisesenter for alle

Rapporten peker på at det er en risiko for at Romerike Krisesenter ikke legger nok vekt på at det er kvinner som faktisk utsettes for mest vold.

Renate Iversen understreker at de er godt kjent med at det stemmer.

– Den største andelen beboere her er kvinner. Men vi vil uttrykke at det er enkeltindivider som utsettes for vold og ikke legge for mye vekt på om kjønn har noe å si, sier Iversen.

Hege Edvardsen understreker at de er et krisesenter for alle.

– Vi skal gi et likeverdig tilbud uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, legning, språk, livssyn, religion, funksjonsnedsettelse, alder og kulturell bakgrunn.

Positiv effekt

Den nye krisesenterloven skal behandles i Stortinget i løpet av våren.

Uavhengig av om loven åpner opp for felles botilbud, så vil Romerike Krisesenter fortsette med prosjektet ut 2025.

Edvardsen mener det er vanskeligere å gi den tilpassede hjelpen de ønsker å gi, hvis kjønnene må være atskilt.

Etter at botilbudet ble felles, har de for eksempel sett en økning i foreldre som kommer sammen og som har blitt utsatt for vold av sine barn.

De har også sett at flere søskenpar som er blitt utsatt for vold av sine foreldre, har oppsøkt dem. Det at tilbudet da er felles, gjør at de slipper å skille dem.

Forskerne mener ellers det har en positiv effekt at alle beboerne har egne rom med bad og dermed mulighet til å trekke seg tilbake.

Byggets utforming kan være en av årsakene til at de fleste kvinnene ikke har opplevd det som problematisk å dele krisesenteret med menn.

Argumenter imot

22 av 40 krisesentre sier at de vil at krisesentertilbudet skal kunne være felles for menn og kvinner. Det viser evalueringsrapporten.

Men det er også de krisesentrene som er kritiske.

I en tidligere sak Fontene har skrevet sa blant annet leder for Krisesenteret i Salten at det ville vært helt uaktuelt for beboerne hos dem å dele botilbud med menn.

Der skal kvinner ha sagt at de ikke ønsker å bruke krisesenteret hvis det er menn der.

I rapporten fra NOVA skriver de om argumentene mot felles botilbud. Et argument er at det kan øke terskelen for å ta kontakt med krisesentrene.

Andre argumenter som trekkes fram, er at det kan øke trusselnivået etter et krisesenteropphold.

Det vil si at kvinner fra sterkt kjønnssegregerte kulturer kan få reaksjoner fra miljøet de kommer fra på at de har bodd sammen med både kvinner og menn på krisesenteret.

Hege Edvarsen sier at de vil se mer på utfordringene som kommer fram i rapporten.

– Vi er ikke forkjempere for at dette er det eneste riktige, men vi vil belyse det mer. Vi er også klar over at dette er en liten evaluering, men vi ville skaffe mer kunnskap der vi så at det manglet, sier hun.