JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Her er Linnea Näsholm på plass i Libanon. Foreløpig har hun drevet med kontorarbeid, men snart skal hun ut i felt.

Her er Linnea Näsholm på plass i Libanon. Foreløpig har hun drevet med kontorarbeid, men snart skal hun ut i felt.

Privat

Sosionom uten grenser:

Sosialhjelp i Libanon: – Her er situasjonen dårlig, men kanskje det finnes mer solidaritet med folk i nød?

– Når vi møter en person i nød i Norge, sjekker vi gjerne først om personen har oppholdstillatelse. Har den ikke det, har jeg inntrykk av at vi ikke engang lytter, sier sosionom Linnea Näsholm.



14.01.2022
09:25
14.01.2022 10:24

hanna@lomedia.no

Når du leser dette, er sosionom Linnea Näsholm på plass i Libanon sammen med Leger Uten Grenser. Dette er landet som i løpet av de to siste årene har vært preget av store demonstrasjoner, økonomisk- og politisk krise, koronapandemi. Situasjonen ble ikke bedre etter eksplosjonen i hovedstaden Beirut i 4. august 2020.

I tre måneder skal Näsholm jobbe på tre ulike prosjekter for Leger Uten Grensen. Organisasjonen har helt siden 1976 jobbet med å gi helsehjelp til libanesere med begrenset tilgang til helsehjelp, flyktninger og migranter.

Like stor nød?

Til vanlig er 36-åringen virksomhetsleder ved Helsesenteret for papirløse migranter i regi av Kirkens Bymisjon. Også i Libanon skal hun jobbe med mennesker uten gyldig oppholdstillatelse. Men der er antallet betydelig større.

I Libanon er én av fire flyktninger, ifølge Flyktninghjelpen. Blant syrerne i landet, er én million registrerte flyktninger, mens rundt 500.000 er uregistrerte.

Näsholm er spent på hvordan situasjonen er for dem.

– Det er vanskelig å være papirløs i Norge. Jeg opplever at vi styres av strukturene staten har satt, og ikke så mye av medmenneskeligheten. I Libanon er situasjonen i landet dårlig, men kanskje det finnes mer solidaritet med folk i nød?

Fikk du med deg denne? «Amir» vil jobbe, men får ikke lov: – Det er farlig å holde mennesker på den måten i mange år

Blir sint

Sosionomen mener vi i Norge kunne blitt bedre på å spille på menneskene vi har rundt oss, i stedet for å tenke mest på det som er vårt.

– I Norge opplever jeg at mange tar avstand fra mennesker i nød fordi de tenker at staten tar vare på dem, men slik er det ikke for de menneskene jeg jobber med på Helsesenteret.

Näsholm blir ofte sint når hun tenker på at papirløse ikke har rett på jobb eller tilgang på andre ytelser.

– Når vi møter en person i nød i Norge, sjekker vi gjerne først om personen har oppholdstillatelse. Har den ikke det, har jeg inntrykk av at vi ikke engang lytter.

Näsholm har sett at mennesker i nød ofte bruker de samme strategiene. – Vi vil alle det samme for våre familier og våre barn så det er likheter på tvers av land. Men forholdene er så ulike og så urettferdige, sier hun.

Näsholm har sett at mennesker i nød ofte bruker de samme strategiene. – Vi vil alle det samme for våre familier og våre barn så det er likheter på tvers av land. Men forholdene er så ulike og så urettferdige, sier hun.

Hanna Skotheim

Ønsker like rettigheter til alle

Sosionomen mener at sosialarbeidere i for stor grad er blitt migrasjonskontrollører og statens forlengede arm i stedet for å ta i bruk yrkesetikken i møte med menneskene som er i nød.

– Jeg ser hva det gjør med folk. Som papirløs er du helt avhengig av andre folk, men du kan risikere å bli behandlet dårlig og mange dører er stengt for deg. Du får ikke bidratt til samfunnet og ekskluderes på så mange måter. Det påvirker både fysisk, psykisk og sosial helse.

– Mener du at en papirløs skal ha like rettigheter som alle andre?

– Jeg vil si at alle skal ha arbeidstillatelse og rett på helsehjelp. Jeg vet at det er utfordrende. Samtidig blir jeg irritert når vi i Norge diskuterer dette, fordi det er en menneskerett og vi har så få papirløse sammenlignet med andre land. 

– Men kan det ikke være en risiko at «alle» vil komme hit hvis de får vite at papirløse har alle rettigheter her?

Näsholm har sett at mennesker i nød ofte bruker de samme strategiene. – Vi vil alle det samme for våre familier og våre barn så det er likheter på tvers av land. Men forholdene er så ulike og så urettferdige, sier hun.

Näsholm har sett at mennesker i nød ofte bruker de samme strategiene. – Vi vil alle det samme for våre familier og våre barn så det er likheter på tvers av land. Men forholdene er så ulike og så urettferdige, sier hun.

Hanna Skotheim

– Det finnes ikke noe belegg for det. En stor kartlegging i ulike land viste at tre prosent av alle som hadde oppsøkt klinikkene dro fra hjemlandet på grunn av helsemessige årsaker. Årsakene til at du drar fra hjemlandet ditt er svært sammensatt. Politikere kan derfor ikke bruke det som et argument.

Skal løfte sosialarbeiderne

Dette er ikke første gangen Näsholm er ute med Leger Uten grenser. Hun har også jobbet i felt i Egypt, Sør-Sudan og Pakistan.

I Kairo jobbet hun med flyktninger og migranter som hadde opplevd vold. Oppdraget var å løfte sosialarbeidere inn i tverrfaglige team.

I Libanon skal hun, sammen med sosionomer ansatt i prosjektene lokalt, se hva en sosialarbeider skal gjøre, hvilke metoder de kan bruke og hvordan de kan definere sosionomrollen i de ulike prosjektene.

– For migranter er situasjonen ofte svært vanskelig. Mange er på gjennomreise, noen er i eksil, og de må alle navigere i et helt nytt system.

– I møte med migrantene har man i større grad sett at sosialarbeidere kan ha en nøkkelrolle. De kan blant annet være med på å bygge opp relasjoner mellom migrantene og andre tilbud og organisasjoner som finnes i landet. Og kan de ikke tilby noe, kan de hjelpe med å henvise folk videre.

Ydmyk

Med bare tre måneder til rådighet, er Näsholm ydmyk.

– Jeg håper at jeg får gjort mye. Samtidig kan jeg ikke komme inn, endre på alt og bare dra. Det jeg gjør, må forankres, sier hun.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
14.01.2022
09:25
14.01.2022 10:24



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år: – Ingen må tro at det er stas å ha «fri» og få utbetalinger fra Nav

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder