Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Oftere enn før kan Bente Karin Hansen være helt tom når hun kommer hjem fra jobben ved BUP poliklinikk Ålesund. Hun kan ha mindre lyst til å være sosial og konsentrasjonen er til tider så dårlig at hun får høre det fra dem rundt.

Likevel har Hansen, som er utdannet klinisk sosionom, valgt å bli. Det er jo dette hun vil jobbe med. Og så er det så godt arbeidsmiljø.

Hun sitter sammen med fire andre kolleger som alle har kjent på det samme. Sosialarbeiderne har tillatt seg en liten pause fra alle sakene som venter på dem.

Fra venstre står Anne Fet Sortevik, Gro Marita Solevåg, Monica Bøstrand, Bente Karin Hansen og Torhild Barmen.

Hanna Skotheim

Tar inn flere enn de bør

Selv om stadig flere og yngre barn og unge henvises til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), har ikke de ansatte fått flere hender som kan ta dem imot. Det betyr at Hansen, som er teamkoordinator, må fordele listene på de kollegaene hun har.

– Jeg tror det, Bente, at vi har satt flere personer på vår liste enn vi burde fordi vi kjenner at ventelista er der, sier den andre teamkoordinatoren, Anne Fet Sortevik, og ser over bordet på Hansen.

Sortevik har ofte stilt seg spørsmålet: Hvem skal få disse barna på lista si nå?

Psykologer og leger i BUP har noe som heter spesialistpermisjon. Det bør sosialarbeidere også ha, synes teamkoordinator Anne Fet Sortevik. – Vi må jobbe for dette for våre faggrupper også. Det handler om å skape stabilitet og at ansatte blir værende.

Hanna Skotheim

Må stadig bli kjent med nye

Presset på de ansatte blir ikke mindre av røde lister som forteller dem at de ikke har nådd fristen. For flere av de ansatte ved BUP Ålesund har det til slutt blitt for mye. «Urovekkende mange» har slutta, ifølge Torhild Barmen. Hun hadde selv jobbet der i 18 år før hun pensjonerte seg, men så kom hun tilbake på koronatiltak.

– BUP har vært en svært utviklende og motiverende arbeidsplass på tross av høyt arbeidspress, sier Torhild Barmen ved BUP Ålesund.

Hanna Skotheim

Høy turnover viser seg å være gjengs hos BUPer over hele landet. I beskrivelsen av situasjonen for barn og unges tjenestetilbud under pandemien skriver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), at tjenester som BUP har hatt kapasitetsutfordringer på grunn av antall henvisninger sammenlignet med antall ansatte. Videre skriver de at tjenesten erfarer mangel på personell, rekrutteringsproblemer og stor slitasje på behandlere som har vart over tid.

Med stadig flere henvisninger til spesialisthelsetjenesten også etter pandemien, har ikke bildet endret seg særlig. De ansatte ved BUP i Ålesund må stadig bli kjent med nye og savner de erfarne kollegaene.

– Jeg tror vi som har vært her en stund kan bli dårligere på å møte de nye fordi vi tenker at de uansett ikke blir så lenge. Det skaper en slitasje, sier Hansen.

Hun er glad for at regjeringen viser at de satser på psykisk helsevern ved å foreslå 900 millioner til å hjelpe barn og unge som har det vanskelig. Men hun savner en høyere prioritering av spesialisthelsetjenesten.

– Da tenker jeg både på å få inn flere ressurser, men også på kompetanseheving som igjen kan bidra til at flere blir i jobben.

Snart øker trygdene: Se hele lista her

Hektisk start

I Ålesund er trenden at flere erfarne slutter, mens unge, nyutdannede kommer inn. For de som holder koken, betyr det at de må bruke en del tid på opplæring.

Barnevernspedagog Monica Bøst-rand er blant de nye og unge. Hun har kun jobbet ved poliklinikken i et år, noe som ikke bare har vært enkelt.

– Jeg merka fort at det var forventninger om å ta unna. Samtidig skulle jeg sette meg inn i hvordan det er å jobbe i BUP.

Selv om det har vært et hektisk første år ved BUP i Ålesund, har ikke Monica Bøstrand planer om å slutte. – Jeg har lyst til å fortsette og prøve å komme mer inn i jobben. 

Hanna Skotheim

Flere kjenner seg igjen

Ved BUP Gjøvik kan enhetsleder Ane Bekkestad Fjose melde om arbeidskrevende dager, slitne ansatte og vansker med å rekruttere nye.

Marianne Jønsberg, seksjonsleder ved BUPA døgnpost i Vestfold.

Hanna Skotheim

Og ved BUP Vestre Viken kan de fortelle at det er blitt generelt vanskeligere å rekruttere medarbeidere og at det gjelder for alle yrkesgrupper.

Også Marianne Jønsberg, seksjoner ved BUPA døgnpost i Vestfold forteller at det er krevende å rekruttere fagfolk og at mange slutter i poliklinikk. Men ved døgnposten er personalgruppa stabil. Våren 2021 fikk de en egen intensivseksjon som gjør at færre med spiseforstyrrelse trenger innleggelse. Helse Sør-Øst er det første helseforetaket som har et slikt tilbud til unge.

Medlemmene har det tøft

Foretakstillitsvalgt i Fellesorganisasjonen (FO) Lillian Munkeboe, mener mange ansatte jobber seg «i hjel». Grunnen er at de må behandle så mange som mulig på kortest mulig tid.

– Men vi kan ikke jobbe fort med mennesker.

Munkeboe har jobbet som vernepleier i BUP ved Sykehuset i Østfold helt siden 2001. Som tillitsvalgt for 200 FO-medlemmer har Munkeboe snakket med flere sosialarbeidere som ønsker å slutte og som allerede har slutta.

Presset i BUP blir ikke noe mindre når media stadig skriver om hvor dårlig det står til med tjenestene til barn og unge, mener Munkeboe.  

– Hvis vi feiler gang på gang, er det fort gjort å spørre seg selv om du har gjort en god nok jobb. Hvis noen tar livet sitt når jeg har ansvaret for å hjelpe den personen, er det jo en feil jeg gjør. Er det ikke?

Foretakstillitsvalgt og vernepleier, Lillian Munkeboe, mener alle må bli flinkere til å lære å tåle livet. – Om du mister katten din som du har hatt i åtte år etter å ha mista farmoren din og hesten din bare for kort tid siden, er ikke det psykisk sykdom. Det er bare slik livet er.

Hanna Skotheim

– Jobber gratis

I stedet for å si ifra at arbeidsmengden er for stor, opplever Munkeboe at mange av hennes medlemmer heller jobber ekstra utenfor arbeidstid uten å få ekstra betalt. Munkeboe har sagt at de må skrive opp hvor mye de jobber utover avtalt arbeidstid, og at det er først da hun har en sak.

– De kan risikere at de holder på sånn helt til de ikke orker mer og slutter. Det er det jo ansatte som allerede har gjort, sier Munkeboe.

Ingen ventelister

På Akershus universitetssykehus gjorde de endringer før pandemien. Nå som henvisningene har økt, ser de ansatte ved Ungdomspsykiatrisk klinikk at det fungerer.

De ansatte har også merket at antall henvisninger har økt. Blant annet økte antallet som gjaldt spiseforstyrrelser med 68 prosent fra 2018 til 2021. Likevel har ikke avdelingen ventelister, og de legger ikke inn flere pasienter enn de har senger.

– Måten vi organiserer oss på funker. Pasientene får det tilbudet de trenger, og så fyller vi opp de stillingene vi har når presset øker, sier seksjonsleder ved døgnavdelingen og klinisk barnevernspedagog, Inger-Lise Olsen.

Seksjonsleder ved Ungdomspsykiatrisk klinikk på Akershus universitetssykehus, Inger-Lise Olsen.

Pirvat

Tok noen grep

Ved avdelingen legges de foresatte inn sammen med pasienten. Da deles ansvaret mellom den foresatte og miljøterapeuten. Dette tar noe ansvar vekk fra den ansatte og de foresatte blir en del av behandlingen hvilket kan gjøre at pasienten skrives ut raskere.

Ved klinikken har de også et portvaktsystem med miljøterapeuter, behandlere fra fagstab og ambulant team. Disse vurderer om pasienten trenger innleggelse eller om det kan jobbes ambulant. Ellers samarbeider de ulike postene på huset om bemanning. Hvis de som jobber med spiseforstyrrelser trenger ekstra hjelp, kan en miljøterapeut fra den andre posten bistå.

Les mer om tematikken her:

I klasserommet fikk «Erik» (18) det friminuttet han trengte hjemmefra. Nå har pandemien tatt det fra ham

De er med på å fange opp de barna som faller mellom BUP og barnevernet

Professor mener det er en balanse mellom å ta barn og unges utfordringer på alvor og å bli overbekymret