HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Vi vil fra regjeringens side stille opp for alles rett til å organisere seg, men det er fortsatt slik at det er fagforeningene selv som må være attraktive, som må ha et tilbud og vise sin berettigelse, konkluderte Erna Solberg i onsdagens muntlige spørretime.

Det var Ap-nestleder Hadia Tajik (Ap) som utfordret landets statsminister.

• Flertallet på Stortinget tvinger regjeringen til å jobbe for at fagforeningene får flere medlemmer

Førstelinjeforsvaret

– Fagforeningene er førstelinjeforsvaret i kampen for et seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping. Da er spørsmålet mitt: Hva vil statsministeren gjøre for å øke organisasjonsgraden, sa Hadia Tajik.

– For det første er innslaget av innleie i Norge relativt lite. Det er mellom 1,5 og 2 prosent av det totale arbeidsmarkedet. Men vi ser at i enkelte områder utgjør det betydelig mer. Særlig bygg og anlegg i Oslo og Akershus er et område med høy grad av innleie. Og så har det vært sesonginnleie i landbruket i mange år. Det har egentlig vært slik siden 1980-tallet, at mange har kommet hit for å jobbe sesongmessig i vårt landbruk, svarte statsministeren.

– Vi er opptatt av at fagforeningene har gode arbeidsvilkår, og derfor opprettholder vi fortsatt et skattefradrag for kontingenten. Samtidig har jeg lyst til å understreke at det er forskjeller i arbeidsmarkedet. Det er en høy organisasjonsgrad i offentlig sektor, og en lavere i privat sektor, la hun til.

– Organisasjonene må selv ta inn over seg i hvilken grad de klarer å være attraktive for medlemmer til å være organisert, mener landets statsminister.

• – Jeg har sett LOs manglende appell og at andre vokser, sier Høyre-topp

Frykter repøresalier

Hadia Tajik ville vite hva statsministeren mener, ikke hva LO og de andre organisasjonene mener.

– Hvis jeg var interessert i hva organisasjonene selv vil gjøre for å øke organisasjonsgraden, ville jeg spurt dem. Jeg er opptatt av hva statsministeren vil gjøre for å få til dette. Svenssonstiftelsen har ganske nylig gjort en undersøkelse som viser at blant dem som ikke er medlemmer i en fagforening i dag, frykter hver tinende represalier hvis de melder seg inn i en fagforening. Og blant de unge er bekymringen enda større. Der er det 18 prosent som sier at de er redd for negative konsekvenser på jobben, altså nesten hver femte ungdom. Da er jo spørsmålet naturlig: Hva har regjeringen egentlig tenkt å gjøre for å sikre at retten til å være organisert er reell for alle?

– Retten til å være organisert er nedfelt i norske regler. Retten til ikke å være organisert er også nedfelt i organisasjonsfriheten, og det er et grunnleggende spørsmål. Så mener jeg at ikke minst fordi arbeidsgiverne selv sier det er viktig med en organisasjonsgrad, så er det jo de som må ta tak i det hvis det er medlemmer i deres organisasjoner – eller andre arbeidsgivere – som faktisk undergraver retten til å organisere seg. Vi vil fra regjeringens side stille opp for alles rett til å organisere seg, men det er fortsatt slik at det er fagforeningene selv som må være attraktive, som må ha et tilbud og vise sin berettigelse.

–Men jeg mener også det er lurt at folk er fagorganiserte. Alle som kommer opp i en konflikt, vet at å ha en klubb, et fungerende system på jobben, sikrer dem i det arbeidslivet som er i dag, og at det er viktig. Egne tiltak, utover dem vi har i dag, mener regjeringen ikke er nødvendig, men arbeidsgiverne bør også være klare og tydelige om retten til å organisere seg, mener Erna Solberg.

Stortingsvedtak

I debatten om regjeringserklæringen ble det flertall for et forslag signert Bjørnar Moxnes (Rødt), som tvinger regjeringen til å komme til Stortinget med tiltak for økt organisasjonsgrad i arbeidslivet.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har en klar forventning om at regjeringen tar kontakt med arbeidslivets parter i dette arbeidet.

– Vi trenger en aktiv politikk som tilrettelegger for et organisert arbeidsliv. Vi har en regjering som anerkjenner retten til å forbli uorganisert. Det sier litt om deres holdning til det organiserte arbeidslivet, sa LO-lederen til frifagbevegelse.no om vedtaket.

– Det er bra vi har denne debatten, og at nytten av et organisert arbeidsliv går opp for stadig flere. Det har til og med funnet veien helt inn i regjeringserklæringen til regjeringen Solberg. Da gjenstår det å føre en aktiv politikk for å styrke det organiserte arbeidslivet. Der har den sittende regjeringen et stykke igjen, legger han til.

Mangler appell

Det vakte oppsikt under debatten om regjeringserklæringen da Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland, uttalte at han har registrert LOs mangel på appell ute blant nye yrkesgrupper.

– Jeg har sett at andre fagforeninger vokser. Og da å tillegge regjeringen et ansvar for å få opp organisasjonsgraden synes jeg blir litt feil, svarte Helleland.

– At enkelte arbeidstakere velger å være uorganisert må naturligvis være den enkeltes valg. At LO og andre fagforeninger ikke får den organiseringsgraden de ønsker, må være deres utfordring. LO, YS, Akademikerne og alle de store jobber hver dag for å få nye medlemmer. Da er spørsmålet: Hvorfor lykkes de ikke? Er det fordi arbeidslivet er i endring, eller fordi de ikke tilbyr gode nok tjenester, svarte Trond Helleland.

• Moxnes mener venstresiden må våkne opp