HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Om det han sa er gjennomtenkt? Ja. Det henger sammen med signalene fra regjeringsplattformen hvor regjeringspartiene anerkjenner at det står folk utenfor det organiserte arbeidslivet. Regjeringen har ingen vilje til å bidra til økt organisering, sier Ap-nestleder Hadia Tajik til frifagbevegelse.no.

– Jeg vil berømme ham for ærlighet. Men Arbeiderpartiet er uenig, legger hun til.

• Pensjonen ble reddet for 55 bussjåfører

Fagforeningsduell

Etter hovedinnlegget til Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland, i debatten om regjeringsplattformen i Stortinget, ble det organiserte arbeidslivet et hett tema.

Trond Helleland gjentok regjeringens invitasjon til et arbeidsliv uten fagforeningsmedlemskap.

For Hadia Tajik er det uforståelig.

– Det bør være i regjeringens interesse å bidra til et sterkt organisert arbeidsliv. Det er noe av det som har gjort Norge til et land med høy grad av verdiskapning og muligheter for alle. Da trenger man et sterkt trepartssamarbeid og politikk som kan stimulere til et mer organisert arbeidsliv. Hvis man ikke bruker og respekterer partssamarbeidet og forankrer ny politikk for arbeidslivet der, gjør man det også mindre attraktivt å være en del av det organiserte arbeidslivet. Her har regjeringen ansvar. Det så vi allerede da de endret arbeidsmiljøloven i forrige periode. Det skjedde mot en samlet arbeidstakerside og med motstand hos flere på arbeidsgiversiden, sier Hadia Tajik.

– Regjeringen kan i tillegg til å styrke partssamarbeidet gjøre mer, som å øke fagforeningsfradraget. I stedet har de gitt et reelt kutt. Regjeringen sier de holder det på 2017-nivå. Men i realiteten er det på et 2013-nivå og blir stadig mindre verdt, legger hun til.

• Det norske sosialdemokratiet er i krise, mener Martin Kolberg

– En viktig rolle

Ap-nestlederen peker på at fagbevegelsen har en viktig rolle i et arbeidsliv i stor endring.

– Vi står foran et gjennomgripende teknologisk skifte, og en høy grad av innvandring. Nye mennesker kommer til Norge og ønsker å bli en del av det norske arbeidslivet. Vi må unngå at de skal bli utnyttet og vi må hindre press på norske lønns- og arbeidsforhold, påpeker hun.

Hun er klar på at regjeringen også kan gi fagbevegelsen større muskler gjennom å gjenopprette den kollektive søksmålsretten i arbeidsmiljøloven.

– Retten til å ta ut søksmål har vært med på å løse floker før det har kommet til retten. Dette virkemiddelet finnes. De burde tatt det inn i loven. Det ville gitt fagforeningene juridiske muskler, legger hun til.

– Summen av alt er at regjeringen heller forsøker å holde organisasjonsgraden nede ved å sørge for at det ikke skal være attraktivt å være fagorganisert, poengterer Tajik.

Hun reagerer på at Helleland likestiller det å være uorganisert med det organiserte arbeidslivet: I Stortinget sa han følgende:

– Vi skal ikke undervurdere folks rett til å velge å være uorganisert. Det må være opp til den enkelte. De som er uorganisert, må naturligvis også omfattes av de samme spillereglene i arbeidslivet. De må også få muligheten til å ha trygge og gode jobber i et seriøst arbeidsliv.

Urovekkende trekk

Hadia Tajik repliserte:

– Det står en del fine ting om arbeidsliv i regjeringsplattformen. De vil ha en inkluderingsdugnad, og det høres fint ut. Men det er noen urovekkende trekk i utviklingen i arbeidslivet i dag. For eksempel har organisasjonsgraden falt under 50 prosent. Det er ganske alvorlig av flere grunner. Ikke minst at det svekker noe av det som er kjennetegnet ved den norske arbeidslivsmodellen, med sterke fagforeninger der det er fellesskap og ansvar.

Hun viste til at også NHO-direktør Kristin Skogen Lund er bekymret for dette.

– Hun sier at lavere organisasjonsgrad betyr større innslag av kriminalitet.

Trond Helleland ble utfordret om dette er noe han er enig i – at det er urovekkende å se utviklingen med en lavere organisasjonsgrad.

Høyres parlamentariske leder svarte følgende:

– Jeg har veldig stor sans for at vi har et trepartssamarbeid, og at vi har sterke fagforeninger. Men det er vel et litt drøyt stykke å gi Høyre og regjeringen ansvar for at organisasjonsgraden går ned. Jeg har sett debatter om LOs mangel på appell ute blant nye yrkesgrupper. Jeg har sett at andre fagforeninger vokser. Og da å tillegge regjeringen et ansvar for å få opp organisasjonsgraden synes jeg blir litt feil, svarte Helleland, og beskyldte Hadia Tajik for å være mest opptatt av å få opp medlemstallet i LO.

• LO-medlemmene sviktet Arbeiderpartiet ved valget

Klapp på skuldra

– Jeg ga ikke noe ansvar for nedgangen i organisasjonsgraden. Jeg beskrev en utvikling og spurte hva han (Helleland. red. anm) har tenkt å gjøre med det. På den ene siden erkjenner han til en viss grad at det har vært en nedgang i organisasjonsgraden, og at det har urovekkende trekk. Samtidig anerkjenner regjeringen at mange arbeidstakere velger å være uorganisert. På den måten gir regjeringen en slags klapp på skuldra til det uorganiserte arbeidslivet. Spørsmålet mitt er da: Hvordan vil Høyre kjempe mot en utvikling som de samtidig anerkjenner?

– At enkelte arbeidstakere velger å være uorganisert må naturligvis være den enkeltes valg. At LO og andre fagforeninger ikke får den organiseringsgraden de ønsker, må være deres utfordring. LO, YS, Akademikerne og alle de store jobber hver dag for å få nye medlemmer. Da er spørsmålet: Hvorfor lykkes de ikke? Er det fordi arbeidslivet er i endring, eller fordi de ikke tilbyr gode nok tjenester, svarte Trond Helleland.

– Jeg håper vi har sterke og gode fagforeninger og vi trenger et sterkt trepartssamarbeid. Men vi skal ikke undervurdere folks rett til å velge å være uorganisert. Det må være opp til den enkelte. Og det vi ønsker å si, er at de som er uorganisert, naturligvis også må omfattes av de samme spillereglene i arbeidslivet. De må også få muligheten til å ha trygge og gode jobber i et seriøst arbeidsliv, mener Høyres parlamentariske leder.

• Seks polakker krevde lønn mellom oppdrag. Vant på alle punkter i retten

• 370.000 nordmenn får rett til gratis briller