Renta
Har du boliglån? Nå kan du puste lettet ut
Men rentefaren er ikke avblåst, advarer sentralbanken.
Renta blir ikke satt opp nå, opplyser sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Heiko Junge
Saken oppsummert
steinar.schjetne@lomedia.no
aslak@lomedia.no
Renta kunne bli satt opp allerede i august, ifølge sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Nå har rentekomiteen bestemt seg for å vente og se.
– Det er for tidlig å fastslå at inflasjonsutsiktene fram i tid er vesentlig endret. Det kan derfor fortsatt bli nødvendig å heve renten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Inflasjonen er riktignok fortsatt over målet, noe som i seg selv sett tilsier at styringsrenta skal opp. Men i sommer har den falt til under det Norges Bank trodde.
– Det er gledelig at prisveksten har avtatt, men den er fortsatt for høy, understreker sentralbankesjefen.
Styringsrenta blir derfor holdt på 4,25 prosent. Det tilsier at boliglånsrenta til folk flest vil ligge på rundt 6 prosent.
Gode nyheter
Beskjeden fra Norges Bank om å holde renta uendret er gode nyheter for millioner av nordmenn med boliglån.
Det skyldes nemlig følgende:
Tar vi utgangspunkt i et lån på 2 millioner kroner, ville en renteøkning på 0,25 prosentpoeng ha betydd 5000 kroner per år i økte rentekostnader.
Det er viktig å huske på at du får 22 prosent skattefradrag på renteutgiftene dine. Så med et lån på 2 millioner kroner, ville økningen etter skatt ha blitt 3900 kroner per år.
Rentefaren er imidlertid ikke avblåst. Hvis sentralbanken setter opp renta ytterligere i løpet av året, har rentenivået økt med 0,5 prosentpoeng i år.
Et slikt rentehopp får selvsagt konsekvenser. Har du et boliglån på størrelse med gjennomsnittet, innebærer det over 10.000 kroner årlig i økte renteutgifter.
Lavere prisvekst
Da sentralbanksjefen varslet muligheter for at styringsrenta skulle ytterligere opp – til 4,5 prosent – var det fordi inflasjonen lå over det som lå til grunn for renteprognosen. Hun framhevet spesielt at banken ville være på vakt mot tegn til økt prispress.
Nå har det motsatte skjedd.
Konsumprisindeksen (KPI) – som måler utviklingen i det vi betaler for varer og tjenester – var i juli 3 prosent høyere enn for ett år siden. Norges Bank hadde ventet 3,1 prosent.
I juni lå prisveksten enda lavere: 2,7 prosent.
Rentekomiteen mener likevel det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid.
Høyeste på 18 år
Etter å ha holdt styringsrenta på 0 prosent under pandemien, startet sentralbanken en rentegalopp høsten 2021. Den stanset ikke før snaut tre år senere.
Da hadde Norges Bank satt opp renta hele 14 ganger til 4,5 prosent.
Vi må tilbake nesten 20 år i tid – altså før og rett etter at finanskrisen rammet sensommeren 2008 – før vi finner et høyere rentenivå.
Derfor øker ikke renta
Rentekomiteen har vektlagt flere momenter siden signalene i juni om at styringsrenta skulle videre opp:
Prisveksten har falt og vært lavere enn ventet.
De internasjonale prisimpulsene til varer Norge importerer, synes samlet sett å ha utviklet seg om lag som ventet.
Krona svekket seg tidligere i sommer, men har siden styrket seg litt igjen og er nå om lag som lagt til grunn i juni.
Kapasitetsutnyttingen i økonomien synes å ha utviklet seg om lag som anslått.
Både den registrerte arbeidsledigheten og ledigheten ifølge Arbeidskraftundersøkelsen er lite endret de siste månedene.
Bruktboligprisene falt klart i juli, og byggeaktiviteten er fortsatt lav.
Kilde: Norges Bank
Slik fungerer styringsrenta
Styringsrenta er renta bankene får på innskudd i Norges Bank, altså en slags grunnpris på penger i Norge.
Når sentralbanken skrur opp styringsrenta for å holde prisveksten nede, blir det dyrere for bankene å skaffe penger.
Og bankenes prisøkning lander til sjuende og sist på bordet til dem med lån – blant annet norske husholdninger.
Nå: 0 stillingsannonser