LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad mener bevilgninger til å bekjempe barnefattigdom er regningen regjeringen må ta for en politikk som har ført til større inntektsforskjeller.
Eirik Dahl Viggen
Statsbudsjettet 2019:
– Skattekuttene utfordrer velferdsstaten, mener LOs sjeføkonom
Regjeringens foreslåtte skattekutt vil øke spekulasjonen i eiendom og verdipapirer. Ikke gi flere arbeidsplasser eller økt velferd, mener Roger Bjørnstad.
fontene@lomedia.no
Da finansminister Siv Jensen la frem statsbudsjettet i dag, sa hun: «Det går godt i norsk økonomi. Bedriftene investerer mer og stadig flere kommer i jobb, over hele landet. Vi bruker de gode tidene til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge».
• Regjeringen kutter støtten til tannbehandling for femte år på rad
Men hvordan kommer egentlig velferdsstaten ut i statsbudsjettet for 2019?
Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO: Skattekuttene undergraver velferden
Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO var til stede i vandrehallen i Stortinget da finansminister Siv Jensen presenterte hovedlinjene i statsbudsjettet for 2019.
– Jeg ser ikke drastiske politikkendringer for 2019 som utfordrer velferdsstaten på noe vis. Men det som er mest bekymringsfullt er selve grunnlaget for finansieringen av velferdsstaten på sikt. Når regjeringen fortsetter å satse på skattekutt som vi ikke ser effektene av i arbeidsmarkedet, sikrer ikke det finansieringen gjennom sysselsetting eller skatteinngang, sier Bjørnstad.
• Mimmi Kvisvik: – Et budsjett for økte forskjeller
• – Opptrappingsplanen for rusfeltet har mistet futt
– Pengene som staten går glipp av i form av lavere skatt, hva går de til?
– De går i lommene på de rike, til spekulasjon i bolig og eiendom, i verdipapirmarkeder. Oppsummert er dette passive investeringer som ikke skaper ny næringsvirksomhet eller nye arbeidsplasser. Det fører derimot til at boligprisene stiger, og for at vanlige arbeidsfolk skal henge med på karusellen må de ta opp mer gjeld. Når rentene nå stiger, betyr det at husholdningene får mer utgifter. Dette skaper grobunn for forskjeller, og utgifter til velferdstjenester vil øke på den andre siden, det er ubønnhørlig sånn det fungerer.
• Regjeringen foreslår: Å styrke innsatsen mot barnefattigdom med 181 millioner kroner. Dette skal brukes på bostøtteordning, ferie- og fritidstilbud, områdesatsing i byer, gratis kjernetid for 2-åringer fra lavinntektsfamilier.
• Regjeringen foreslår: Å styrke de frie inntektene til kommunene med 2,6 milliarder kroner. Det skal sette kommunene i stand til å styrke velferdstjenester, blant annet til rusavhengige, tidlig innsats i skolen og habiliterings- og rehabiliteringstjenestene.
– Regjeringen foreslår tiltak mot barnefattigdom, og flere arbeidsplasser for utviklingshemmede, vil dette merkes?
– Det er klart at det er et økende behov for å styrke disse områdene, sier Bjørnstad.
– Samfunnet er blitt preget av større inntektsforskjeller og stor barnefattigdom, der ikke alle barnefamilier tar del i den økonomiske veksten. Pengene som må brukes for å rette opp dette er regningen som følger av en sånn utvikling. En annen politikk ville forebygget barnefattigdom bedre, sier Bjørnstad.
Sigrun Aasland, tankesmien Agenda: – Her skal man stå med i lua i hånda og be om tilskudd
Fagsjef i tankesmien Agenda, Sigrun Aasland advarer mot behovsprøving av ytelser.
Agenda
Fagsjef i tankesmien Agenda, Sigrun Aasland synes utviklingen med behovsprøvde tilskuddsordninger er urovekkende. Hun mener den borgerlige regjeringen tar mer og mer i bruk målrettede og behovsprøvde tilskuddsordninger. Det synes hun at man kan se også i statsbudsjettet for 2019.
– Dette er en forvaltning av velferdsstaten som både er urovekkende og unorsk, sier Aasland.
Aasland sier at man med den norske velferdsmodellen har hatt grunnprinsippet om at «Alle skal bidra og alle skal få». Med nok et budsjett med skattelette, behovsprøvde og målrettede tilskuddsordning mener Aasland at man fører en politikk som kan undergrave dette. Hun mener at behovsprøvingen kan føre til en todeling av samfunnet som man ikke har hatt i Norge før.
• NFU: – 170 år til vi har full sysselsetting for utviklingshemmede med regjeringens tempo
– Du er ikke nødt til å søke for å få skattelette, men skal man for eksempel benytte seg av de nye tiltakene mot barnefattigdom så må man søke, bevise og dokumentere at man har krav på hjelp, sier Aasland.
Hun er også bekymret for oppslutningen rundt velferdsstaten hvis forskjellene øker. Selv om hun presiserer at man ikke nødvendigvis ser noen klare budsjettvinnere i årets statsbudsjett, så fortsetter den borgerlige regjeringen å gi gode levekår for de som allerede har en formue.
– Den voksende forskjellen som vi kan se kommer til å bli en stor utgift i fremtiden og vil bite oss i halen, sier Aasland.
Haakon Riekeles, tankesmien Civita: – Staten kan ikke sørge for ferie for alle
- Alle kan ikke få alle ytelser, mener samfunnsøkonom i tenketanken Civita Haakon Riekeles.
Civita
Haakon Riekeles arbeider som samfunnsøkonom i tenketanken Civita og er ikke enig med Aasland med å gå så langt som å si at behovsprøvde tilskuddsordninger er unorsk.
– Man har alltid hatt grader av behovsprøving i fordeling av velferdsgodene også her, sier Riekeles.
Han er likevel enig med Aasland om at den borgerlige regjeringen gjennomgående har gått for en politikk med målrettede og behovsprøvde tilskuddsordninger.
• De med millionlønn får fire ganger mer i skattekutt enn folk flest. Sjekk lista
Riekeles mener det alltid er en vanskelig avveining med behovsprøvde tilskuddsordninger, men at noen ordninger ikke hadde latt seg realisere uten det. Et slikt eksempel er pilotprosjektet regjeringen foreslår med 10 millioner for å dekke utgifter i organiserte fritidsaktiviteter for barn fra lavinntekstfamilier som en del av deres satsning på å bekjempe barnefattigdom.
– Hva annet skulle man ha gjort med et slikt tiltak enn å behovsprøve? Staten kan ikke sørge for ferie for alle, sier Riekeles.
Han peker også at de virkelig store utgiftene i velferdsstaten, som eksempelvis uføreregelverket, pensjon og helse, er uendret av budsjettet.
– Mitt hovedinntrykk er at det ikke er noen store endringer i dette budsjettet, sier Riekeles.
Riekeles mener også at det ikke er grunnlag for å frykte mindre oppslutning om velferdsstaten i fremtiden. Han peker på at man de siste årene har stadig større statsbudsjetter og at velferdsstaten ikke har endret seg i noe særlig grad.
– Man har noen små endringer som man diskuterer som store, prinsipielle forskjeller, sier Riekeles.
Han mener dette først og fremst er politisk retorikk.
Les også:
• Regjeringa øker skatten på diett i jobbreiser – igjen
• Om tre måneder kan Color Line bytte ut Christian (53) med billigere utenlandsk arbeidskraft
Mest lest
Anne Myklebust Odland
Mor ble innlagt i psykisk helsevern. Da flyttet barnevernet inn til far og babyen
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
Allmenngjorde minstelønna: Ulovleg for arbeidsgivarar å betale mindre lønn eller gi dårlegare arbeidsvilkår.
Colourbox
Lønnshopp før sommarferien: Sjekk den nye minstelønna i ni bransjar
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Debatt
Det har vært fantastisk å være Norge lenge. De som har argumentert for at det er lurt for et lite land å ha en egen valuta, har hatt vind i seilene. Men regningen for en fest kommer alltid, skriver Kjetil Staalesen.
Erlend Angelo
Regninga kommer, og den sendes rett til norske arbeidstakere og pensjonister
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Tri Nguyen Dinh
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
SKADET PÅ JOBB: Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Bildet er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
– Jeg håper tilsynsrapporten fører til endring, men usikker på om den gjør det i virkelighetene, sier Frid Melling Vågenes (f.v.). Her sammen med Robin Knutsen og Joakim Johnsen.
Leif Martin Kirknes
Sjefen sendte grove e-poster i fylla. Får kritikk fra Arbeidstilsynet
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Høyre-lederen beskylder venstresiden for nærmest å bygge ned velferdsstaten Norge.
Frederik Ringnes / NTB
Erna Solbergs fem beste grunner for å stemme Høyre
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen