TORMOD YTREHUS

tormod@lomedia.no

RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

Onsdag kom omsider avgjørelsen fra høyesterett i det som har blitt omtalt som den viktigste rettssaken for amerikansk fagbevegelse på mange tiår. Retten konkluderte med at offentlige ansatte ikke kan bli pålagt å bidra økonomisk til fagforeningenes kollektive lønnsforhandlinger.

Dommen betyr i praksis at fagforeninger i offentlig sektor, som allerede er under sterkt press, kan miste titalls millioner dollar i inntekter, skriver avisen New York Times. Den amerikanske presidenten har allerede bejublet avgjørelsen på Twitter.

Høyesterett: Et brudd med ytringsfriheten

I USA er fagforeningene forpliktet til å hjelpe alle ansatte, ikke bare medlemmer, i arbeidskonflikter. Dette gjelder også saker som ender i retten, noe som kan være svært kostbart for en forening. Derfor er uorganiserte arbeidstakere i mange delstater forpliktet til å betale en såkalt «fair share»-kontingent til fagforeningen. Denne skal dekke kostnadene til ikke-politiske aktiviteter, som kollektive forhandlinger og arbeidskonflikter.

Nå har imidlertid høyesterett konkludert med at ordningen bryter med det første grunnlovstillegget om ytringsfrihet. Dommerne mener det å kreve utbetalinger fra ikke-medlemmer, til fagforeninger som forhandler med det offentlige, tvinger arbeidstakerne til å støtte et politisk budskap som kan gå på tvers av deres personlige overbevisninger.

En av dommerne som tilhørte mindretallet, uttalte at det amerikanske folket nå mister viktig medbestemmelse å arbeidsplassen. Hun mener dommen setter presedens for at dommere i framtiden kan blande seg inn under dekke av å beskytte ytringsfriheten.

• Amerikansk fagbevegelse venter på skjebnedom i høyesterett

Gratispassasjerer

De amerikanske fagforeningene argumenterer med at ikke-medlemmer får tilbakebetalt pengene som er brukt på politiske aktiviteter. Resultatet av dommen er at mange offentlig ansatte vil bli gratispassasjerer, og nyte godt av fagforeningenes arbeid uten å betale for det, mener de. Det vil ikke bare påføre fagbevegelsen tap av inntekter; det vil også svekke deres forhandlingsmakt og politiske innflytelse når færre velger å organisere seg, advarer kritikerne av avgjørelsen.

(Saken fortsetter under twittermeldingen)

Offentlig sektor har i de senere årene vært amerikansk fagbevegelses siste skanse. Mens andelen organiserte i privat sektor nå er nede i 6,5 prosent, har mer enn hver tredje arbeidstaker i offentlig sektor hatt medlemskap i en fagforening.

Fagforeninger: – Et politisk angrep

«Etter Janus-rettssaken må fagforeningene redde seg selv» skrev New York Times i en leder-artikkel etter avgjørelsen. Lee Saunders, lederen for AFSCME, fagforbundet som tapte rettssaken, kalte det hele «et nedrig politisk angrep, designet for ytterligere å manipulere reglene i arbeidsfolks disfavør».

Også fra internasjonal fagbevegelse møtes avgjørelsen med fordømmelse. «Dommen er et åpenlyst politisk angrep fra et velstående nettverk av høyreorienterte og fagforeningsfiendtlige tenketanker», sier Rosa Pavanelli, generalsekretær i Public Services International (PSI), den internasjonale organisasjonen for arbeidstakere i offentlig sektor, i en pressemelding.

Mange analytikere peker på at dommen kan få politiske følger. Fagforeninger i offentlig sektor har tradisjonelt vært en viktig støttespiller for Det demokratiske partiet. Med lavere inntekter til fagbevegelsen vil mindre bli investert i kampanjer for demokratiske kandidater, skriver forskere fra Boston University og Columbia University i et innlegg i The Washington Post. Deres forskning har tidligere vist at lover som begrenser fagbevegelsens innflytelse, har gitt både lavere valgdeltakelse og lavere oppslutning om Det demokratiske partiet i delstater og distrikter der slike er innført.

Konservativ dommer sikret flertall

Rettssaken mellom AFSCME og Mark Janus var oppe i samme rettsinstans i 2016, da den endte med stemmelikhet. Senere har Trump utnevnt en dommer, noe som førte til at fem dommere sikret flertall mot 4 stemmer.

Dommen erstatter høyesteretts avgjørelse fra 1977, som skilte mellom nettopp pengene som går til politisk aktivitet og lønnsforhandlinger. Dommen slår også ned på lover i 20 delstater som på ulike måter pålegger offentlig ansatte å bidra til de kollektive lønnsforhandlingene.

• Bernie Sanders-kompanjong i Norge for å lære av norske tarifforhandlingar