Sykepleierstreik:
Åpenbart at NHO vil tvinge fram tvungen lønsnemnd, mener sykepleier-leder
– De aksepterer ikke at de lavest lønnede sykepleierne i landet skal ha streikerett og vil overlate til regjeringen å fastsette oppgjøret, sier NSF-lederen.
Sykepleiernes leder, Eli Gunhild By er overrasket over trusselen om lockout.
Leif Martin Kirknes
helge@lomedia.no
– Vi vet ikke hva som er tanken bak å gå ut med dette gjennom mediene. Vi er opptatt av at det formelle skal skje etter spillereglene. Men det får være NHO sitt valg at de velger å snakke om dette i VG og ikke med oss, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, til FriFagbevegelse.
Nyheten om at NHO vurderer å gå til lockout som svar på sykepleierstreiken, kom like brått og overraskende på forbundslederen som alle andre. Det var VG som brakte nyheten tirsdag.
• Sykepleierne kan bli stengt ute fra 65 sykehjem, pasienthoteller og andre institusjoner
Tvungen lønnsnemnd
Hun mener det er åpenbart at motparten ønsker å tvinge fram en tvungen lønnsnemnd.
– De aksepterer ikke at de lavest lønnede sykepleierne i landet skal ha streikerett og vil overlate til regjeringen å fastsette oppgjøret. Det er en fallitterklæring. Det er meget spesielt at en lockout, et virkemiddel som er skydd av hele norsk arbeidsliv, skal gjenoppstå i forbindelse med en kamp for rettferdig lønn i et kvinnedominert yrke. Det vil være historisk, og ikke i positiv forstand for å si det forsiktig, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By til FriFagbevegelse.
NHO har sagt at lockouten omfatter 65 bedrifter.
– Vi har 501 medlemmer i disse bedriftene. 55 sykepleiere er nå i streik. Vi er opptatt av et ansvarlig uttak som ikke utgjør fare for liv og helse. Vi registrerer at NHO Service og Handel er klare til å stenge døra på sykehjemmene, samt respiratorteamet i Trondheim og Frelsesarmeens Gatehospital, pluss mange andre steder. Her er det tydelig at hensynet til liv og helse overhodet ikke hensyntas, og det er nok noe politikere vil merke seg når de i fremtiden skal vurdere om et selskap er skikket til å levere anbud på å ivareta folks liv og helse, sier Eli Gunhild By.
• Denne lockouten endret spillereglene i norsk arbeidsliv
NHO: – Oppe til diskusjon
Torsdag 25. oktober gikk 56 sykepleiere ut i streik, fordelt på syv NHO-bedrifter omfattet av Pleie- og omsorgsoverenskomsten.
Fungerende administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, mener NHO Service og Handel har strukket seg langt i forhandlingene, uten at det foreløpig har ført til en enighet med motparten.
Tirsdag kom dermed trusselen om lockout fra NHO.
– En så dramatisk beslutning er ikke besluttet, men har vært oppe til vurdering i NHO. Dette er et virkemiddel vi svært nødig vil bruke, fordi det vil ramme uskyldige mennesker i en sårbar situasjon, sier han.
(Saken fortsetter under bildet.)
NHO
Ved en eventuell lockout vil 65 bedrifter og 500 sykepleiere i bransjen bli berørt.
– Når noen få medlemsbedrifter må ta belastningen på vegne av alle, må vi finne en løsning som redder både bedriftene og arbeidsplassene, sier NHOs Ole Erik Almlid.
Almlid påpeker at kravene fra NSF utfordrer sentrale prinsipper i den norske modellen for lønnsdannelse.
– Lønnsoppgjøret på våren skal være førende for alle. Da kan vi ikke la Sykepleierforbundet kreve at en gruppe på 500 ansatte skal få spesialbehandling, når vi har blitt enige i et samlet lønnsoppgjør for en halv million ansatte. Det vil utfordre hele systemet for lønnsdannelse i Norge, sier NHO-sjefen.
Få fart på staten
Forrige gang arbeidsgivere varslet lockout, ble det tvungen lønnsnemnd med en gang.
– Den eneste grunnen til at arbeidsgiverne truer med lockout er å få fart på myndighetene. For at de skal gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Det er ingen andre grunner, sier tidligere forbundsleder i Industri Energi, Leif Sande, til FriFagbevegelse.
Han er den siste forbundslederen i Norge som har vært i samme situasjon som Norsk Sykepleierforbund nå kan komme opp i.
I 2012 var det streik i oljeindustrien. Streiken varte i 16 dager før varselet om lockout kom. Da grep daværende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm inn med tvungen lønnsnemnd, og hindret full lockout og permittering av 6.500 oljearbeidere.
(Saken fortsetter under bildet.)
Tidligere forbundsleder Leif Sande i Industri Energi.
Sissel M. Rasmussen
Leif Sande var den gang svært skuffet over at oljestreiken ble stanset. Han mente regjeringen tok parti med oljeselskapene og grep inn i en lovlig konflikt.
– Det var veldig trist. Vi føler oss sviktet. Dette er et totalt ubegrunnet vedtak om lønnsnemnd. Det er rett og slett et ønske om å gå inn på arbeidsgiversiden og ta parti i konflikten, sa Sande.
Bjurstrøm mente på sin side at en lockout ville være uforsvarlig, og begrunnet avgjørelsen med at samfunnsmessige interesser og Norges tillit som olje- og gassnasjon.
To år senere var også Industri Energi i streik, denne gang blant vaskeriene. Arbeidsgiveren nektet å gi dispensasjoner. Myndighetene grep inn.
– Vi klagde til ILO og fikk medhold. Norske myndigheter skulle lagt til rette for at det gikk an å streike uten at det var fare for liv og helse. Vi var villige tikl å gi dispensasjoner, sier Sande.
Første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, ønsker heller ikke kommentere streiken.
– Prinsipielt mener vi at lockout er et meget drastisk virkemiddel som vi helst ser ikke blir brukt. Når det gjelder konflikten, er vi ikke part i den og kjenner ikke detaljene. Vi ønsker derfor ikke å kommentere den, sier hun til FriFagbevegelse.
