JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Kajsa Ekman, svensk journalist og aktivist. Her på Raudts strategikonferanse i Oslo på laurdag.

Kajsa Ekman, svensk journalist og aktivist. Her på Raudts strategikonferanse i Oslo på laurdag.

Tormod Ytrehus

Arbeidarklassen er borte frå TV-skjermane: – TV har blitt ein slags flukt, der ein berre skal sjå rike menneske

Middelklassen dominerer svenske TV-skjermar, medan arbeidarklassen er kraftig underrepresentert, viser nytt forskingsprosjekt.



26.02.2018
08:50
27.02.2018 10:36

tormod@lomedia.no

Arbeidarklassen er fråverande på svenske TV-skjermar. Det er snakk om folk som blir intervjua og medverkar i TV-program.

Berre 11 prosent av personane folk kunne sjå på dei største, svenske TV-kanalane i 2015 hadde tilhøyre i arbeidarklassen.

Det viser eit nytt forskingsprosjekt, utført på oppdrag frå den svenske tenkesmia Katalys.

Arbeidarklasse har dei definert som medlemmer i svensk LO og tenestemenn i lågare stillingar.

Den same arbeidarklassen utgjer omtrent 50 prosent av den svenske befolkninga, etter forskarane sin definisjon.

– TV har blitt ein slags flukt, der ein berre skal sjå rike menneske, seier den svenske journalisten og aktivisten Kajsa Ekman til FriFagbevegelse.

Forskingsprosjektet viser også at arbeidarklassen generelt blir framstilt mindre nyansert og sjeldnare får komme til orde i programma dei er med i.

– Arbeidarklassen blir skildra fordomsfullt, ofte som «white trash», seier Ekman.

Middelklasseperspektiv

Delen arbeidarklasse var lågast på den svenske TV-kanalen SVT. Der hadde kun 5 prosent av personane tilhøyre i arbeidarklassen.

– SVT innskrenkar sitt bilde av Sverige til å berre omfatte eit snevt middelklasseperspektiv, skriv forskarane, Peter Jakobsson og Fredrik Stiernstedt ved Södertörns högskola, i eit debattinnlegg.

Undersøkinga deira viser at 70 prosent av personane på svensk tv hadde tilhøyre i middelklassen. 19 prosent hadde tilhøyre i klassen dei kallar «makteliten».

Dette kan forklarast av at medieprodusentane og deira samfunnsklasse har ei forestilling om at klassesamfunnet er eit forbigått stadium i samfunnsutviklinga, meiner dei. Forskarane viser til ei undersøking som slår fast at åtte av ti svenskar derimot meiner at Sverige framleis er eit klassesamfunn.

– Det verkar som at arbeidarklassen ikkje skal finnast. Ein snakkar ikkje om den. Den eksisterer liksom ikkje. Før i tida fanst det iallfall ein ambisjon om å skildre heile samfunnet. Då skulle kapitalisten og alle ledd ned til reinhaldaren vere med i TV-seriar. Elles kjente ikkje folk seg igjen, seier Ekman.

Norsk prosjekt

Elisabeth Eide, professor ved OsloMet, fortel at universitetet er i gang med eit prosjekt som skal kartlegge trykte medium si dekning av bygningsarbeidarar og personar med lågare stillingar i omsorgssektoren. Undersøkinga viser liknande funn som i det svenske prosjektet.

– Førebelse funn viser at det står lite om dei og at dei i liten grad kjem til orde sjølv. Det gjeld spesielt innvandrarar med arbeidarklassebakgrunn, seier Eide.

Eide peikar på at media i mindre grad skriv om arbeidsliv.

– Mitt inntrykk er at det har blitt mindre arbeidsplassreportasjer, der ein drar ut og besøker folk på jobb. Det er reportasjar frå LOs sommarpatrulje kvart år, men elles er det ikkje all verda, seier Eide.

– Eg trur også den gravande journalistikken i mindre grad handlar om å avdekke uverdige arbeidsforhold, legg ho til.

I tillegg viser ho til at få av stortingsrepresentantane har arbeidarklassebakgrunn. Det trur professoren kan verke inn på pressedekninga.

(Artikkelen held fram under bildet.)

Elisabeth Eide, professor i journalistikk ved OsloMet.

Elisabeth Eide, professor i journalistikk ved OsloMet.

Erlend Dalhaug Daae (arkivfoto)

På veg tilbake

Det svenske forskingsprosjektet er ein del av ei utgreiing som skal kartlegge det svenske klassesamfunnet i det 21. århundret.

– Sidan midten av 80-talet har dei vore forsvunne. Men det 21. århundret har blitt innleia med klassane og klassesamfunnets tilbakekomst i den politiske diskusjonen, skriv Göran Therborn og Daniel Suhonen frå tankesmia Katalys i rapporten.

– I dei seinaste politiske vala i Storbritannia, Frankrike og USA, har arbeidarklassen og stemmene deira plutseleg stilt seg i sentrum av den politiske debatten. «Populisme» vart plutseleg det verste ordet liberale forståsegpåarar kunne tenke seg.

Også her heime trur professor Eide at klassane er på veg tilbake i mediebildet.

– Eg oppfattar at det har blitt meir vanleg å snakke om klasse og klassebakgrunn. Eg trur det kan kome eit oppsving.

Svenske Ekman trur også klassane er på veg tilbake i samfunnsdebatten.

– Det er viktig at media gir ein riktig representasjon av samfunnet, slik at folk slepp å skjemmast av arbeidet sitt, seier ho og legg til:

– I Sverige har det vore mykje snakk om klassereiser. Men om alle skal gjere klassereiser, kven skal gjere dei ekte jobbane då?

– Vi må aldri bli nostalgiske – aldri arbeiderromantiske, mener veteraner

Slik har dei gruppert folk

Det er stillinga i produksjonen som ligg til grunn for forskarane sin definisjon av klasse. Omtrent slik har dei gruppert folk:

Arbeidarklasse: Medlemmer i LO, samt tenestemenn i lågare stillingar.

Middelklasse: Tenestemenn i høgare stillingar, eigarar av mindre bedrifter og akademikarar.

Makteliten: Kapitaleigarar, topp-politikarar, samt sjefar og tenestemen i høgare stillingar.

Kjelde: Fredrik Stiernstedt, forskar i medium- og kommunikasjonsvitskap ved Södertörns högskola

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
26.02.2018
08:50
27.02.2018 10:36



Mest lest

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Privat

For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Så kom det en ny ordning

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

Katharina Dale Håkonsen

Elenita har blitt spyttet på og kalt «hore» på jobben i Nav

Colourbox / innfelt skjermdump

Kor mykje får permitterte i dagpengar? Sjekk kalkulatoren

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Tormod Ytrehus og Grethe Nygaard

Full krangel om vekterlønningene: – Vi må bare registrere at vi har ulik virkelighetsoppfatning

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

Morten Hansen

Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Fabrikkeier Jan Christian Vestre vil at ansatte skal være fagorganiserte – og betaler gjerne kontingenten

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

Fagbladet 3F

I fem år kjørte Emilian for Bring på slovakisk lønn. Helt greit, har retten nå slått fast

Jan-Erik Østlie

Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

Tormod Ytrehus

Adrian organiserte sine rumenske kollegaer og sørget for tariffavtale. Nå er han sagt opp

Per Olaf Lundteigen

Per Olaf Lundteigen

Jan-Erik Østlie

Sp mener SV og Frp har valgt en for dårlig modell for pensjonistene

Debatt

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

«Det er forferdelig å se på det som utvilsomt må kalles streikebryteri», skriver vekter Joakim

Kommentar:

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Jan-Erik Østlie

«Vedum bør avklare»

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Hanna Skotheim

Harald har kjent jaget mot klokka i helsevesenet i 19 år: - Hele systemet har blitt et stemplingsur

Tormod Ytrehus

Nå selger staten unna eierskapet i kontorbygg til svensk eiendomsgigant

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

Lars Åke Andersen

Universitetet hadde ikke kunnet holde åpent uten renholder Elina og kollegene. Det vises bare ikke på lønna

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

Geir Berntzen/Hydro

Over ti år etter at Hydro stoppet produksjonen, kan de ansatte starte elektrolyseovnene igjen

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Venstresiden ville forlenge AAP-støtten. Regjeringen og Frp sier nei


Flere saker