Assistenter fikk vakter de ikke var kvalifisert for. Da de krevde større stilling, fikk de nei
Mange kommuner fyller opp sykepleiervakter med helsefagarbeidere og ufaglærte. Men når de ansatte krever større stilling, får de beskjed om at de ikke er kvalifisert. Inntil nå.
FIKK STØRRE STILLING: Selv om de har gått vakter som skulle vært besatt av hesefagarbeidere og sykepleiere, fikk de større stilling etter at saken deres ble avgjort i tvisteløsningsnemnda. Fra v: Tove Karlengen, Bente Anita Bråthen, hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Ringerike, Monica Hagen, Jane Kristine Kviteberg Jansen.
Per Flakstad
per.flakstad@fagbladet.no
Tidligere fikk mange assistenter og fagarbeidere avslag på kravet om utvidet stilling fordi sykepleiervakter og vakter for andre høyskoleutdannede ikke ble telt med i grunnlaget for større stilling.
• Fra neste år kan deltidsansatte kreve fortrinnsrett til deler av en utlyst stilling
Tenkte ikke over hva slags vakter de fikk
Monica Hagen, Tove Karlengen og Jane Kristine Kviteberg Jansen hadde små deltidsstillinger i Ringerike kommune i Buskerud og spedde på inntekten ved å shoppe vakter. De tre assistentene tenkte aldri på om det var en fagarbeider eller sykepleiervakt de sa ja til. De tok de vaktene de ble tilbudt.
– Jeg er aleneforsørger til fire barn, så jeg var helt avhengig av å ta de vaktene jeg kunne få, forteller Monica. Også for Tove og Jane var det nødvendig å ta ekstravakter for å få økonomien til å gå rundt.
(Saken fortsetter under bildet.)
Per Flakstad
Mange fikk avslag
Fra 1. januar 2014 fikk deltidsansatte mulighet til å kreve en stilling som var like stor som det de hadde jobbet de siste tolv månedene.
Denne muligheten brukte alle de tre assistentene. Det førte til at Monica og Tove fikk større stillinger, men ikke på langt nær så store stillinger som de i utgangspunktet krevde.
Mange av dem som krever utvidet stilling blir møtt med avslag fordi kommunene mener de ikke kan telle med vakter som de i utgangspunktet ikke er kvalifisert for.
• Anne og Borghild vant retten til mer arbeid. Nå håper de flere får stillingsprosenten de har krav på
Det var nettopp det som skjedde med Monica, Tove og Jane.
De hadde hatt både sykepleiervakter og vakter for fagarbeidere. Dette ble trukket fra når grunnlaget for større stilling ble summert opp.
For Jane gjorde fratrekket av vakter som kommunen mente hun ikke var kvalifisert for at det hadde gått for lang tid mellom godkjente vakter. Hun fikk derfor avslag.
Alle tre sakene endte i tvisteløsningsnemnda, og der fikk de medhold etter at flertallet i nemnda har endret praksis når det gjelder hvilke vakter som skal telles med.
(Saken fortsetter under bildet.)
Per Flakstad
Sliter med å skaffe sykepleiere
– Selv om Monica og Tove var fornøyd med å ha fått utvidet stilling, mente jeg de hadde krav på mer. Derfor kjørte vi saken videre, sier hovedtillitsvalgt Bente Anita Bråthen i Fagforbundet Ringerike.
Hun forteller også at kommunen nå har endret praksis og teller med alle vakter i tråd med tvisteløsningsnemndas avgjørelser.
• Deltid og mye vikarbruk gir dårligere kvalitet i eldreomsorgen, advarer Riksrevisjonen
Bakgrunnen for problemstillingen er at mange kommuner sliter med å skaffe nok sykepleiere til å fylle opp vaktlistene. For å få turnuskabalen til å gå opp, fyller de hullene med ansatte uten formell utdanning og med helsefagarbeidere. Siden de jobber sammen med andre sykepleiere, mener kommunene at tjenestetilbudet totalt sett er forsvarlig.
Men når de ansatte teller opp vaktene siste året og krever utvidet stilling, sier kommunene nei. De vil heller forøke å ansette folk med høyskoleutdanning.
(Saken fortsetter under bildet.)
Per Flakstad
Flertallet i tvisteløsningsnemnda har endret praksis
Nå får flere av dem som krever utvidet stilling medhold hvis de bruker fagforeningen sin og saken ender i tvisteløsningsnemnda. Tidligere var nemnda tilbakeholden med å gi ansatte rett til utvidet stilling etter å ha gått vakter som de ikke var formelt kvalifisert for, men etter april i år, har nemnda endret praksis. Nå får langt flere medhold.
Kommunene har forsøkt å følge tvisteløsningsnemdas avgjørelser, og var fram til mai i år restriktive med hvilke vakter som skulle telles med, mens mange kommuner nå følger nemndas nye praksis.
Grunnen til at tvisteløsningsnemnda endret praksis tidligere i år er en dom i Borgarting lagmannsrett i februar der en assistent og tilkallingsvikar fra Fredrikstad fikk medhold i at hun var fast ansatt. I domspremissene heter det at kommunens målsetting om full dekning med sykepleiere og fagarbeidere ikke kan gi lovlig grunnlag for midlertidige ansettelser av assistenter som rent faktisk utfører arbeidet. I motsatt fall vil stillingsvernet til assistentene som utfører arbeidet undergraves, heter det i dommen.
• Oslo vil ha egne ansatte med fulle stillinger som vikarer i barnehagene
– Kan gå ut over kvaliteten på tjenestene
I 2017 kom rapporten «Bare plunder og heft» om kommunenes erfaringer med midlertidig ansettelser og deltidsansattes rett til utvidet stilling.
Rapporten konkluderer i hovedsak med at kommunene forholder seg greit til alle lover og krav om faste ansettelser og mulighet til å utvide stillingene. Men det finnes ett unntak, og det er lovendringen om at du kan få en stilling tilsvarende det du har jobbet siste tolv måneder.
Kommunale ledere opplever regelen som uklar og vanskelig å forholde seg til.
– Når ansattes rettskrav på større stillinger kommer i konflikt med kommunenes kompetansekrav til stillingene kan dette i ytterste konsekvens føre til dårligere tjenester for brukerne, sier Hanne Børrestuen og Siri Klevstrand som er spesialrådgivere i kommunenes interesseorganisasjon KS.
(Saken fortsetter under bildet.)
Hanne Børrestuen (tv) og Siri Klevstrand er spesialrådgivere i kommunenes interesseorganisasjon KS.
Per Flakstad
De forstår at ansatte gjerne vil utvide stillingene sine, men mener dette er uheldig måte for kommunene å rekruttere på.
– Kommunene er ansvarlig for en tjeneste som pågår 24 timer i døgnet sju dager i uka, og i helse- og omsorgssektoren kan sykefraværet mange steder være høyt. Dette er et dilemma for mange enhetsledere som skal sette sammen vaktlistene, samtidig som de skal passe på at brukerne får de kvalifiserte ansatte som de skal ha. Når ansatte gjennom å bli satt opp på vakter etter hvert kan gjøre krav på stillinger, kan dette hindre en rekruttering i tråd med virksomhetens behov, mener KS-rådgiverne.
Samtidig er glad for å samarbeide med de ansattes organisasjoner om videreutdanning og fagbrev på jobb.
–Mange kommuner er godt i gang med utdanningsopplegg og også tiltak for en heltidskultur blant de ansatte, sier de.
• Følg oss på Facebook
– Vi vil ikke ha et A- og et B-lag
– Dette handler ikke bare om rekruttering, men like mye om å ha en grunnbemanning som dekker kommunenes behov, svarer nestleder i Fagforbundet, Odd-Haldgeir Larsen.
– Vi vil ikke ha et A- og B-lag blant de ansatte i kommunene, der noen har fast ansettelse og store stillinger, mens andre går i stadig nye vikariater og blir hengende ved små deltidsstillinger der de er avhengig av å hele tiden måtte shoppe vakter for å få økonomien til å henge sammen og alt stresset som følger med det, fortsetter han.
– Tjenestene blir også bedre ved å ha stabile ansatte i store stillinger, slik at brukerne ikke hele tiden får nye ansikter å forholde seg til. Vi er selvsagt enige med KS i at riktig kompetanse er viktig. Men vi kan ikke godta at ansatte uten høyskoleutdanning er gode nok til sykepleiervakter når det er huller i vaktlista, men ikke kvalifisert når de krever ansettelse eller utvidet stilling.
– Da må kommunene heller se på grunnbemanning, kompetansesammensetning og rekruttering som en helhet, sier Odd-Haldgeir Larsen.
Samtidig understreker han at Fagforbundet og KS har en felles interesse i at de kommunale tjenestene blir best mulig.
– Her har vi mye godt samarbeid om tiltak som blant annet skal fremme en heltidskultur, sier han.
• Ordfører Ingrid gjør alt hun kan for å skape en heltidskultur. Her er hennes beste råd
Over 350 saker siden 2014
Fra 1. januar 2014 og fram til august i år har tvistelønnsnemnda behandlet i overkant av 350 saker som gjelder arbeidsmiljølovens paragraf 14-4 a, det vil si retten til å få en stilling tilsvarende det du har jobbet de siste 12 månedene.
Fagbladet har gått gjennom alle sakene så langt i 2018. Av 36 saker om utvidet stilling etter hva du har arbeidet siste tolv måneder har 16 fått medhold, 15 har fått avslag og 5 saker er av ulike grunner avvist.
• Meld deg på nyhetsbrevet vårt
Dette sier arbeidsmiljøloven:
14-4 a: Deltidsansatte som de siste 12 månedene jevnlig har arbeidet ut over avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmer sitt krav.
Her er alle avgjørelsene i tvisteløsningsnemnda i 2018
Fagbladet har gått gjennom alle sakene i tvisteløsningsnemnda i 2018 om stilling i tråd med hva du har jobbet de siste 12 månedene (arbeidsmiljølovens paragraf 14-4 a). Her er en oppsummering:
4/18: Assistent i 50 prosent fikk medhold til utvidelse av stilling med 37,82 prosent. Enstemmig nemnd mener ekstraarbeidet har vært tilstrekkelig og jevnlig utført.
6/18: Hjelpepleier i 66,67 prosent stilling fikk ikke medhold i kravet om utvidet stilling. Enstemmig nemnd mente merarbeidet ikke var utført jevnlig.
9/18: Feier i 70 prosent stilling med medhold i kravet om å utvide stillingen med 20,71 prosent. Det var ikke lagt fram noen midlertidig avtale om økt stilling, derfor ble alt arbeid over 70 prosent vurdert som ekstraarbeid. Enstemmig.
15/18: Butikkselger fikk ikke medhold i krav om utvidet stilling. Merarbeidet var utført jevnlig, men arbeidsgiver dokumenterte at behovet for arbeidet var bortfalt etter at ny butikksjef var ansatt.
14/18: Saken avvist fordi den ble for sent framsatt.
17/18: Miljøarbeider i 50 prosent fikk delvis medhold i kravet om stilling tilsvarende faktisk arbeidstid, og fikk økt stilling til 89 prosent. Arbeidstid i annen type stilling (tolk/språkassistent) ble også tatt med i beregningsgrunnlaget.
18/18: Miljøterapeut i 29,23 prosent fikk ikke medhold. Det meste av merarbeidet var utført i stilling som krevde mer utdanning, og arbeidsgiver hadde tilsatt i flere stillinger med høyere utdanningskrav. Vakter som den ansatte ikke var kvalifisert for ble heller ikke tatt med i beregningsgrunnlaget. Enstemmig.
21/18: Jordmor i 50 prosent stilling fikk medhold kravet om utvidet stilling på 87,15 prosent. Enstemmig nemnd mente ekstraarbeidet var utført jevnlig med ekstravakter hver måned.
23/18: Butikkmedarbeider fikk ikke medhold i kravet om utvidet stilling. Ekstraarbeidet var ikke utført jevnlig. Enstemmig.
24/18: Saken ble for sent framsatt og ble avvist.
31/18: Helsefagarbeider i 19,37 prosent fikk medhold i stillingsutvidelse på 42,79 prosent etter at avtale vikariater i perioden ble trukket fra. Enstemmig.
33/18: Assistent i 52 prosent fikk medhold i utvidet stilling med 45,62 prosent. I denne saken endret et flertall i nemnda praksis når det gjaldt vakter som arbeidstaker i utgangspunktet ikke er kvalifisert for, og besluttet at disse skal telles med i beregningsgrunnlaget. Arbeidsgiverrepresentanten i nemnda utgjorde mindretallet. Dissens.
34/18: Hjelpepleier i 60 prosent fikk ikke medhold i kravet om stillingsutvidelse. Arbeidsgiver innvilget kravet delvis og tilbød 10 prosent, siden behovet for ekstravakter var bortfalt. Også her delte nemnda seg i et flertall og mindretall, der flertallet mente at vakter som arbeidstakeren i utgangspunktet ikke var kvalifisert for også skulle tas med i beslutningsgrunnlaget. Dissens.
38/18: Assistent søkte fast ansettelse. Avvist siden dette ligger utenfor tvisteløsningsnemndas kompetanse.
41/18: Assistent i 50 prosent fikk ikke medhold i utvidet stilling. Nemnda kom fram til at ekstraarbeidet ikke var utført jevnlig, uavhengig om vakter arbeidstakeren var kvalifisert for eller ikke ble tatt med i beregningsgrunnlaget.
45/18: Butikkmedarbeider fikk medhold i kravet om utvidet stilling. Arbeidstaker hadde fått utvidet stillingen fra 40 til 44 prosent, og fikk medhold om ytterligere 30 prosent. Arbeidsgiver mente arbeidstakere hadde byttet til seg vakter fra andre ansatte, men kunne ikke dokumentere det. Nemnda var ikke enig i at behovet for merarbeid var bortfalt ved at arbeidsgiver skulle begynne å bruke ringevikarer for å dekke fravær.
46/18: Ekstrahjelp fikk ikke medhold i kravat om utvidet stilling, siden den vedkommende ikke var fast ansatt i beregningsperioden.
47/18: Stuepike i 50 prosent fikk medhold i kravet om utvidet stilling med 42,51 prosent. Arbeidsgiver kunne ikke sannsynliggjøre at merarbeidet var bortfalt.
48/18: Assistent i 55 prosent fikk rett på økt stilling med 23,03 prosent. Jevnlig ekstravakter ble dokumentert.
50/18: Pleiemedarbeider i 13,30 prosent fikk ikke medhold i kravet om utvidet stilling. Ferievikariat ble ikke tatt med i beregningsgrunnlaget, og dermed var ikke merarbeidet jevnlig uavhengig om vakter arbeidstakeren var kvalifisert for eller ikke ble talt med.
51/18: Assistent i 17,61 prosent fikk medhold i 23 prosent utvidet stilling. Nemnda kom fram til at deler av behovet for merarbeid var bortfalt på grunn av nyansatte sykepleiere. I beregningsperioden var det utlyst 10 sykepleierstilling.
55/18: Pleiemedarbeider i 13,26 prosent fikk medhold i utvidet stilling med 36,35 prosent. Flertallet kom til at arbeidsgiver ikke har sannsynliggjort at det er uforsvarlig å øke andelen faste ansatte med den kompetansen som arbeidstakeren har. Vakter vedkommende har gått, men i utgangspunktet ikke er kvalifisert for, skal tas med i beregningsgrunnlaget. Mindretallet (arbeidsgiverrepresentanten) mente merarbeidet ikke var uttrykk for arbeidsgivers stabile og varige behov for en pleiemedarbeider ettersom det krever annen kompetanse og utdanning.
56/18: Helsefagarbeider i 18,5 prosent fikk medhold i stillingsutvidelse på 64,28 prosent. Flertallet i nemnda mente alle vakter skulle telles med i beregningsgrunnlaget, mens arbeidsgiverrepresentanten mente at vakter som arbeidstaker i utgangspunktet ikke var kvalifisert for skulle utelates.
57/18: Hjemmehjelp fikk ikke medhold i kravet om utvidet stilling. Etter en konkret vurdering kom nemnda fram til at vakter i stillinger som krever høyskoleutdanning ikke skulle tas med. Arbeidstaker fikk vaktene i en periode da kommunen søkte etter kvalifiserte personer som nå er ansatt. Merarbeidet i denne saken er derfor ikke representativt for kommunens stabile og varige behov for arbeidskraft.
58/18: Assistent i 75 prosent fikk ikke medhold i kravet om utvidet stilling. Flertallet mente alle vakter skulle telles med, mens arbeidsgiverrepresentanten mente vakter arbeidstakeren ikke var kvalifisert for ikke skulle tas med. Uansett var oppholdene i merarbeidet så stort at det ikke kunne sies å være jevnlig. Derfor fikk arbeidstakeren ikke medhold.
59/18: Assistent i 23 prosent fikk ikke medhold i krav om utvidet stilling. Flertallet i nemnda mente at ukvalifiserte vakter skulle tas med i beregningsgrunnlaget, mens arbeidsgiverrepresentanten mente det ikke skulle tas med. En enstemmig nemnd kom likevel fram til at merarbeidet ikke var utført jevnlig uavhengig om vaktene ble talt med eller ikke.
60/18: Assistent fikk medhold i krav om utvidet stilling fra 15 til 88,15 prosent. Arbeidsgiver hadde allerede innvilget 50 prosent, men mente arbeidstakeren hadde gått vakter vedkommende ikke i utgangspunktet var kvalifisert for og at de ikke skulle telles med i beregningsgrunnlaget. Flertallet i nemnda mente alle vaktene skulle telles med.
61/18: Assistent fikk medhold i kravet om utvidet stilling fra 20 til 77,46 prosent. Arbeidsgiver hadde allerede innvilget halv stilling, men mente vakter arbeidstakeren i utgangspunktet ikke var kvalifisert for ikke skulle tas med i beregningsgrunnlaget. Nemndas flertall ga arbeidstakeren rett. Mindretallet (arbeidsgiverrepresentanten) mente disse vaktene ikke skulle telles med og at arbeidstakeren da ikke hadde hatt jevnlig ekstraarbeid.
62/18: Goods flow co-worker fikk ikke medhold i kravet om utvidet stilling. Nemnda kom fram til at planlagte arbeidertimer der arbeidstaker har vært syk og hatt permisjon eller ferie ikke skulle telles med. Heller ikke timer etter en sommerkontrakt som ikke ble signert av arbeidstaker ble tatt med i grunnlaget.
63/18: Deltidsansatt advokat fikk medhold i krav om stilling tilsvarende faktisk arbeidstid. Et subsidiært krav om fortrinnsrett ble avslått.
64/18: Fristen for å melde krav ble ikke overholdt og saken avvist.
66/18: Tvisten ble avvist fordi den gjaldt et kollektivt krav om fleksibel arbeidstid for en hel avdeling.
67/18: Hjelpepleier i 74 prosent fikk ikke medhold i krav om utvidet stilling. I løpet av perioden har det vært flere lange opphold og merarbeidet har derfor ikke vært jevnlig.
68/18: Assistent fikk ikke medhold i utvidet stilling siden vedkommende ikke var fast ansatt i hele beregningsperioden.
69/18: Hjelpepleier i 50 prosent fikk medhold i en stillingsutvidelse på 26,45 prosent. Arbeidsgiver hadde delvis innfridd kravet, men det var uenighet om stillingsstørrelsen. Arbeid på andre enheter i kommunen ble tatt med. Sommerturnus ble ansett som ferievikariat og holdt utenfor, men ikke hjelpeturnuser.
70/18: Assistent i 19,65 prosent fikk delvis medhold i krav om utvidet stilling til 50 prosent, og nemnda ga rett til ytterligere utvidelse med 10,53 prosent. Kravet om fortrinnsrett ble avslått da det ikke var noen stilling å kreve fortrinnsrett i.
Flere saker
Dette sier arbeidsmiljøloven:
14-4 a: Deltidsansatte som de siste 12 månedene jevnlig har arbeidet ut over avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmer sitt krav.
