JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
– Det er alvorlig av en arbeidsminister som selv unnlater å fortelle hele sannheten, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

– Det er alvorlig av en arbeidsminister som selv unnlater å fortelle hele sannheten, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

Jan-Erik Østlie

Særaldersgrenser:

Du kan tape opptil 70.000 kroner årlig i pensjon når regjeringen endrer særaldersgrensa, ifølge Fagforbundet

Mette Nord er rasende etter arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksens påstander: – Ikke en statsråd verdig å beskylde oss for bløff og løgn.


10.06.2021
11:49
10.06.2021 12:01

ola.tommeras@fagbladet.no

Mandag fikk regjeringen grønt lys fra Stortingsflertallet for å fjerne plikten til å fratre ved oppnådd særalder. Dermed kan for eksempel en brannkonstabel være røykdykker helt til fylte 70 år, mot 60 år i dag.

Det skjedde til kraftige protester fra arbeidstakerorganisasjonene på utsiden av Stortinget, som frykter store pensjonstap.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen anklaget organisasjonene for bløff, og hevder at endringen ikke rokker ved selve pensjonene.

Gir ikke hele bildet

Dagen derpå er Fagforbundets leder Mette Nord ikke nådig over uttalelsene fra statsråden.

– Det er alvorlig av en arbeidsminister som selv unnlater å fortelle hele sannheten, å anklage oss for bløff og løgn, sier Mette Nord.

Hun medgir at det er riktig som Røe Isaksen sier, at selve vedtaket Stortinget gjorde mandag ikke handlet om penger.

– Nei, det handler ikke om penger, men det gjør konsekvensene av vedtaket, sier hun.

Rundt 250.000 offentlige ansatte har særaldersgrense. Regjeringen har lenge ønsket denne fjernet, og fikk altså mandag fjernet fratredelsesplikten i disse yrkene.

Bakgrunn: Snart kan røykdykkere jobbe til de er 70, etter at krav om tidligpensjon fjernes

All grunn til frykt

Det gir konsekvenser Mette Nord mener det er all grunn til å frykte.

– De selger det ut som valgfrihet, men friheten dette gir, vil bli frihet til å gå av med redusert pensjon eller å fortsette til vanlig pensjonsalder. Det er grunn til å frykte at mange ikke vil ha råd til å gå av, men tvinge seg til å fortsette i tunge og krevende yrker. Dette viser mangel på respekt for både samfunnssikkerhet og de som jobber i disse yrkene. I flere yrker med særaldersgrenser er det allerede mange som ikke står engang til særaldersgrensa, påpeker Nord.

Til pressen fortalte hun mandag at det kan dreie seg om et pensjonstap på opptil 70.000 kroner i året for dem som ikke klarer å stå lenger enn dagens særaldersgrense.

Statsråden: Fagforbundet blander sammen

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen skriver i en epost til Fagbladet onsdag kveld at Fagforbundet har en feilaktig kobling av to forskjellige saker.
– Det ene er utregninger av konsekvens av levealdersjusteringen, det andre er fjerningen av fratredelsesplikten. Disse to har ingenting med hverandre å gjøre. Det blir ikke riktig selv om Mette Nord fortsetter å si det, skriver han.

Forslaget regjeringen har lagt fram om å fjerne fratredelsesplikten medfører ingen endringer i særaldersgrensene eller pensjonsretten, skriver statsråden.

– Det er svært godt grunnlag for endringen, og det er på høy tid at den blir gjort, akkurat slik Fagforbundet selv krevde i 2018, skriver han og viser til denne saken fra 2018.

Torbjørn Røe Isaksen skriver at han undrer seg over hvorfor Fagforbundet har skiftet standpunkt.
Les hele den skriftlige kommentaren fra statsråden under saken.

Aktuelt: Brannmann Jan frykter for sikkerheten hvis tidligpensjon forsvinner

De som har særaldersgrense

Brann og redning, ambulanse, politi og Forsvaret, har i dag en særaldersgrense på 60 år. Kriminalomsorg og fengselsvesenet har egen pensjonsalder på 63 år, mens i helsevesenet – helsefagarbeidere, vernepleiere med flere, samt renholdere – er det en særaldersgrense på 65 år.

I disse yrkesgruppene er de ansatte pliktig til å fratre når særalder er oppnådd. Det kan imidlertid gis dispensasjon til å jobbe lenger. Med mandagens vedtak er plikten til å fratre opphevet.

Ingen avtale om kompensasjon

– Tidligpensjonsordningen har sikret arbeidstakeren 66 prosent av lønna fram til 67 år. Deretter får de pensjon etter vanlige regler, forklarer Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag. Ordningen for tidlig pensjon var til forhandling i 2018 uten resultat, men er videreført inntil videre.

Men den økonomiske kompensasjonen i den livsvarige tjenestepensjonen har vært bundet opp til plikten til å fratre. Det har regjeringen selv lagt til grunn. Nå opphører plikten, men uten at det er framlagt nye avtaler. Dermed kan grunnlaget for å kreve kompensasjon falle bort.

Departementets egne tall

Mens Røe Isaksen sto på talerstolen og hevdet at forslaget ikke spiller noen rolle for hva ansatte i utsatte yrker får i pensjon, sto Mette Nord utenfor og fortalte pressen det motsatte. Tallene hun presenterte var utregnet av Steinar Fuglevaag.

– De kalkulerte tapene er basert på Arbeids- og sosialdepartementets egne tall for konsekvensene for arbeidstakere med særaldersgrenser, forklarer han.

Tallene la departementet fram under forhandlingene om særaldersgrensa i 2018 og 2019.

(Se eksemplene i bunn av saken)

Les også: LO, YS og Unio nekter å delta i regjeringens pensjonsarbeid

Møter gjerne til forhandlinger

– Vi møter når som helst ved forhandlingsbordet for å diskutere endringer av særaldersgrense. Vi anbefalte at denne saken ble stoppet og inviterte samtidig til forhandlinger i september i fjor, men uten å få respons fra statsråden, sier Mette Nord.

I mars 2018 strandet forhandlinger om særaldersgrensa. Regjeringen ville fjerne dem, men partene ble aldri enige om kompensasjon for dem som ikke kan stå lenger i jobb. Det var derimot enighet om at en ny helhetlig avtale skulle legges fram for Stortinget.

– Avtalen fra mars 2018 har regjeringen brutt når de legger fram ett element for Stortinget, uten at det er lagt fram forslag om helhetlig avtale med kompensasjonsordninger for dem som ikke har helse til å stå i jobb etter særaldersgrensa, mener Mette Nord.

Hør ukas podkast: Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40

Få står til pensjonsalder

– Jeg skjønner at statsråden synes det er kjedelig at vi pirker borti konsekvensene av vedtaket, men dette dreier seg både om samfunnssikkerhet og respekt for dem som utøver yrkene. Det er allerede få som står til pensjonsalder i enkelte av disse yrkesgruppene. Presser vi dem til å gå av som uføre, flytter vi bare utgiftene i samfunnet, påpeker Nord.

Særaldersgrensene

• Rundt 250.000 arbeidstakere har særaldersgrense, cirka 100.000 medlemmer i Fagforbundet.

• Særaldersgrensen er på 60, 63 eller 65 år.

• Fram til dag har ansatte vært pliktig til å fratre ved oppnådd særalder. Denne plikten ble fjernet mandag.

• Arbeids og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen hevdet mandag at det ikke får betydning for pensjonen. Det bestrides.

• Arbeidstakerorganisasjonene var samstemt mot forslaget slik det er lagt fram.

Dette skriver Torbjørn Røe Isaksen

Fagforbundet vil altså fortsette å tvinge de med lyst og evne til å fortsette i arbeid, til å gå ned 34 prosent i lønn opptil 10 år før andre arbeidstakere. Det er et potensielt inntektstap på opptil 240.000 kroner (inkl. overtid) for en brannkonstabel, eller 220.000 kroner årlig tap for ambulansepersonell (tall fra SSB), som er unødvendig om den ansatte kan og vil jobbe lengre. Gjennom regjeringens endring kan disse motta full lønn i noen flere år, mens de som velger å gå av på aldersgrensen beholder akkurat de samme pensjonsrettighetene. Altså får sliterne dagens pensjonsordning, mens de som kan og vil får jobbe lengre. I 2018 forsto ikke Fagforbundet hvorfor arbeidsgiverne var så steile imot å fjerne plikten. Da uttalte de: «Det burde være i alles interesse å legge til rette for at de som vil jobbe, får anledning til det». Hva har fått Fagforbundet til å ta arbeidsgivernes posisjon og mene det motsatte kort tid etterpå?

Mange eldre arbeidstakere har god helse og både ønsker og evner å jobbe lenger. Å gi disse en mulighet til å fortsette i jobb dersom de ønsker det, er bra både for den enkelte og for samfunnet.

Det er levealdersjusteringen som gir lavere pensjoner for en gitt avgangsalder. Dette er noe partene var enige med regjeringen om i avtalen fra mars 2018, og har ingenting med fjerning av plikten til å slutte å gjøre. De med særaldersgrenser får imidlertid en høyere livsvarig pensjon enn andre som går like tidlig ut av arbeidslivet. Det skyldes at de i perioden fram til 67 år har en pensjonsytelse ved full opptjeningstid på 66 prosent av lønna.

Regjeringen har ikke forlatt forhandlingssporet om pensjonsregler og hvilke grupper som skal ha særalder. De avtalene vi har inngått kommer vi til å følge og respektere. Det var altså ingen av de avtalene som omhandler fratredelsesplikten, nettopp fordi de ikke påvirker pensjonsnivåene.

Så mye kan brannkonstabelen, sykepleieren, helsefagarbeideren og renholderen tape i pensjon

Brannfolk kan tape 1.750.000 kroner.

Brann: En brann- og redningsarbeider født i 1973 med en inntekt på 6G (ca. 640.000 kroner), som går av med pensjon ved fylte 60 år, vil ha et akkumulert tap ved 25 års levetid som pensjonist på 1.750.000 kroner.

Pensjonen vil bli redusert med 11 prosent, med mindre den ansatte klarer røykdykkertester og har helse til å stå til ordinær pensjonsalder.

Sykepleier: En sykepleier født i 1973 med en inntekt på 6G (ca. 640.000 kroner) og som går av med pensjon i en alder av 65 år, vil ha et akkumulert tap etter 25 år som pensjonist på 1.250.000 kroner. Pensjonstapet vil være på åtte prosent.

Helsefagarbeider og renholder: En helsefagarbeider eller renholder født i 1973 med inntekt på 4,5G (ca. 480.000 kroner) og som går av med pensjon i en alder av 65 år, vil ha et akkumulert tap etter 25 år som pensjonist på 825.000 kroner. Pensjonen vil være sju prosent lavere.

Kompensasjon?

Hvordan modellene vil slå til, avhenger av om det kommer kompensasjonsordninger for dem som ikke klarer å stå i disse jobbene til ordinær pensjonsalder.

Møter gjerne til forhandlinger

– Vi møter når som helst ved forhandlingsbordet for å diskutere endringer av særaldersgrense. Vi anbefalte at denne saken ble stoppet og inviterte samtidig til forhandlinger i september i fjor, men uten å få respons fra statsråden, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

I mars 2018 strandet forhandlinger om særaldersgrensa.

Regjeringen har lenge ønsket å fjerne særaldersgrenser, men partene ble aldri enige om en tidligpensjonsordning med kompensasjon for dem som ikke kan stå lenger i jobb. Det var derimot enighet om at en ny helhetlig avtale skulle legges fram for Stortinget.

– Avtalen fra mars 2018 har regjeringen brutt når de legger fram ett element for Stortinget, uten at det er lagt fram forslag om helhetlig avtale med kompensasjonsordninger for dem som ikke har helse til å stå i jobb etter særaldersgrensa, mener Mette Nord.

10.06.2021
11:49
10.06.2021 12:01

Særaldersgrensene

• Rundt 250.000 arbeidstakere har særaldersgrense, cirka 100.000 medlemmer i Fagforbundet.

• Særaldersgrensen er på 60, 63 eller 65 år.

• Fram til dag har ansatte vært pliktig til å fratre ved oppnådd særalder. Denne plikten ble fjernet mandag.

• Arbeids og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen hevdet mandag at det ikke får betydning for pensjonen. Det bestrides.

• Arbeidstakerorganisasjonene var samstemt mot forslaget slik det er lagt fram.

Dette skriver Torbjørn Røe Isaksen

Fagforbundet vil altså fortsette å tvinge de med lyst og evne til å fortsette i arbeid, til å gå ned 34 prosent i lønn opptil 10 år før andre arbeidstakere. Det er et potensielt inntektstap på opptil 240.000 kroner (inkl. overtid) for en brannkonstabel, eller 220.000 kroner årlig tap for ambulansepersonell (tall fra SSB), som er unødvendig om den ansatte kan og vil jobbe lengre. Gjennom regjeringens endring kan disse motta full lønn i noen flere år, mens de som velger å gå av på aldersgrensen beholder akkurat de samme pensjonsrettighetene. Altså får sliterne dagens pensjonsordning, mens de som kan og vil får jobbe lengre. I 2018 forsto ikke Fagforbundet hvorfor arbeidsgiverne var så steile imot å fjerne plikten. Da uttalte de: «Det burde være i alles interesse å legge til rette for at de som vil jobbe, får anledning til det». Hva har fått Fagforbundet til å ta arbeidsgivernes posisjon og mene det motsatte kort tid etterpå?

Mange eldre arbeidstakere har god helse og både ønsker og evner å jobbe lenger. Å gi disse en mulighet til å fortsette i jobb dersom de ønsker det, er bra både for den enkelte og for samfunnet.

Det er levealdersjusteringen som gir lavere pensjoner for en gitt avgangsalder. Dette er noe partene var enige med regjeringen om i avtalen fra mars 2018, og har ingenting med fjerning av plikten til å slutte å gjøre. De med særaldersgrenser får imidlertid en høyere livsvarig pensjon enn andre som går like tidlig ut av arbeidslivet. Det skyldes at de i perioden fram til 67 år har en pensjonsytelse ved full opptjeningstid på 66 prosent av lønna.

Regjeringen har ikke forlatt forhandlingssporet om pensjonsregler og hvilke grupper som skal ha særalder. De avtalene vi har inngått kommer vi til å følge og respektere. Det var altså ingen av de avtalene som omhandler fratredelsesplikten, nettopp fordi de ikke påvirker pensjonsnivåene.




Mest lest

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Håvard Sæbø

Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Hanna Skotheim

Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler  seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

Ole Dag Kvamme

Nadija går postruta med skuddsikker vest

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Colourbox

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Brian Cliff Olguin

Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Håvard Sæbø

Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse

Debatt

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Håvard Sæbø

Sliterordningen er en bløff


Flere saker