Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Mandag fikk regjeringen grønt lys fra Stortingsflertallet for å fjerne plikten til å fratre ved oppnådd særalder. Dermed kan for eksempel en brannkonstabel være røykdykker helt til fylte 70 år, mot 60 år i dag.

Det skjedde til kraftige protester fra arbeidstakerorganisasjonene på utsiden av Stortinget, som frykter store pensjonstap.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen anklaget organisasjonene for bløff, og hevder at endringen ikke rokker ved selve pensjonene.

Gir ikke hele bildet

Dagen derpå er Fagforbundets leder Mette Nord ikke nådig over uttalelsene fra statsråden.

– Det er alvorlig av en arbeidsminister som selv unnlater å fortelle hele sannheten, å anklage oss for bløff og løgn, sier Mette Nord.

Hun medgir at det er riktig som Røe Isaksen sier, at selve vedtaket Stortinget gjorde mandag ikke handlet om penger.

– Nei, det handler ikke om penger, men det gjør konsekvensene av vedtaket, sier hun.

Rundt 250.000 offentlige ansatte har særaldersgrense. Regjeringen har lenge ønsket denne fjernet, og fikk altså mandag fjernet fratredelsesplikten i disse yrkene.

Bakgrunn: Snart kan røykdykkere jobbe til de er 70, etter at krav om tidligpensjon fjernes

All grunn til frykt

Det gir konsekvenser Mette Nord mener det er all grunn til å frykte.

– De selger det ut som valgfrihet, men friheten dette gir, vil bli frihet til å gå av med redusert pensjon eller å fortsette til vanlig pensjonsalder. Det er grunn til å frykte at mange ikke vil ha råd til å gå av, men tvinge seg til å fortsette i tunge og krevende yrker. Dette viser mangel på respekt for både samfunnssikkerhet og de som jobber i disse yrkene. I flere yrker med særaldersgrenser er det allerede mange som ikke står engang til særaldersgrensa, påpeker Nord.

Til pressen fortalte hun mandag at det kan dreie seg om et pensjonstap på opptil 70.000 kroner i året for dem som ikke klarer å stå lenger enn dagens særaldersgrense.

Statsråden: Fagforbundet blander sammen

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen skriver i en epost til Fagbladet onsdag kveld at Fagforbundet har en feilaktig kobling av to forskjellige saker.
– Det ene er utregninger av konsekvens av levealdersjusteringen, det andre er fjerningen av fratredelsesplikten. Disse to har ingenting med hverandre å gjøre. Det blir ikke riktig selv om Mette Nord fortsetter å si det, skriver han.

Forslaget regjeringen har lagt fram om å fjerne fratredelsesplikten medfører ingen endringer i særaldersgrensene eller pensjonsretten, skriver statsråden.

– Det er svært godt grunnlag for endringen, og det er på høy tid at den blir gjort, akkurat slik Fagforbundet selv krevde i 2018, skriver han og viser til denne saken fra 2018.

Torbjørn Røe Isaksen skriver at han undrer seg over hvorfor Fagforbundet har skiftet standpunkt.
Les hele den skriftlige kommentaren fra statsråden under saken.

Aktuelt: Brannmann Jan frykter for sikkerheten hvis tidligpensjon forsvinner

De som har særaldersgrense

Brann og redning, ambulanse, politi og Forsvaret, har i dag en særaldersgrense på 60 år. Kriminalomsorg og fengselsvesenet har egen pensjonsalder på 63 år, mens i helsevesenet – helsefagarbeidere, vernepleiere med flere, samt renholdere – er det en særaldersgrense på 65 år.

I disse yrkesgruppene er de ansatte pliktig til å fratre når særalder er oppnådd. Det kan imidlertid gis dispensasjon til å jobbe lenger. Med mandagens vedtak er plikten til å fratre opphevet.

Ingen avtale om kompensasjon

– Tidligpensjonsordningen har sikret arbeidstakeren 66 prosent av lønna fram til 67 år. Deretter får de pensjon etter vanlige regler, forklarer Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag. Ordningen for tidlig pensjon var til forhandling i 2018 uten resultat, men er videreført inntil videre.

Men den økonomiske kompensasjonen i den livsvarige tjenestepensjonen har vært bundet opp til plikten til å fratre. Det har regjeringen selv lagt til grunn. Nå opphører plikten, men uten at det er framlagt nye avtaler. Dermed kan grunnlaget for å kreve kompensasjon falle bort.

Departementets egne tall

Mens Røe Isaksen sto på talerstolen og hevdet at forslaget ikke spiller noen rolle for hva ansatte i utsatte yrker får i pensjon, sto Mette Nord utenfor og fortalte pressen det motsatte. Tallene hun presenterte var utregnet av Steinar Fuglevaag.

– De kalkulerte tapene er basert på Arbeids- og sosialdepartementets egne tall for konsekvensene for arbeidstakere med særaldersgrenser, forklarer han.

Tallene la departementet fram under forhandlingene om særaldersgrensa i 2018 og 2019.

(Se eksemplene i bunn av saken)

Les også: LO, YS og Unio nekter å delta i regjeringens pensjonsarbeid

Møter gjerne til forhandlinger

– Vi møter når som helst ved forhandlingsbordet for å diskutere endringer av særaldersgrense. Vi anbefalte at denne saken ble stoppet og inviterte samtidig til forhandlinger i september i fjor, men uten å få respons fra statsråden, sier Mette Nord.

I mars 2018 strandet forhandlinger om særaldersgrensa. Regjeringen ville fjerne dem, men partene ble aldri enige om kompensasjon for dem som ikke kan stå lenger i jobb. Det var derimot enighet om at en ny helhetlig avtale skulle legges fram for Stortinget.

– Avtalen fra mars 2018 har regjeringen brutt når de legger fram ett element for Stortinget, uten at det er lagt fram forslag om helhetlig avtale med kompensasjonsordninger for dem som ikke har helse til å stå i jobb etter særaldersgrensa, mener Mette Nord.

Hør ukas podkast: Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40

Få står til pensjonsalder

– Jeg skjønner at statsråden synes det er kjedelig at vi pirker borti konsekvensene av vedtaket, men dette dreier seg både om samfunnssikkerhet og respekt for dem som utøver yrkene. Det er allerede få som står til pensjonsalder i enkelte av disse yrkesgruppene. Presser vi dem til å gå av som uføre, flytter vi bare utgiftene i samfunnet, påpeker Nord.