NTB

Etter at ordet «betydelig» fant veien inn i bokføringsloven i 2015 holder det ikke at politiet kun påviser et brudd på loven. De må også bevise at overtredelsene er betydelige, skriver Dagens Næringsliv.

– Et betydelighetskrav medfører at useriøse aktører i arbeidslivet som burde vært straffeforfulgt, ikke blir det, sier politiadvokat Ole Rasmus Knudsen. Han tror kravet ble stående ved en feil.

• Kripos advarer om «enormt omfang» av arbeidslivskriminalitet

– En kan ikke forstå dette på annet vis enn at noen glemte å viske ut betydelighetsvilkåret ved lovens overrekkelse til Stortinget, sier han, og får støtte fra høyesterettsdommer Magnus Matningsdal.

– Denne frontkollisjonen mellom paragraf 392 (i straffeloven journ.anm.) og bestemmelsene i regnskaps- og bokføringsloven må bero på en ren glipp.

Høyesterettsdommeren viser til dokumenter fra Justisdepartementet før endringen av bokføringsloven der departementet argumenterer for å ikke innføre et betydelighetsvilkår.

Til DN sier departementet at de skal se nærmere på saken og «vurdere om det er behov for å foreta endringer i de nevnte lovene».

• Kriminalitet i arbeidslivet koster samfunnet 28 milliarder kroner i året