EØS-innvandring rammer andre innvandrere, ifølge Fafo-forsker
Arbeidsmigranter fra Øst-Europa har gjort det enda vanskeligere for andre innvandrere i Norge å finne seg jobb, ifølge Fafo-forsker Jon Erik Dølvik. Også unge menn uten utdanning sliter.
Fafo-forsker Jon Erik Dølvik.
Jan-Erik Østlie
– En av de viktigste kildene til økt ulikhet i Norge i dag er den delen av innvandrerbefolkningen som ikke kommer i arbeid, sier Jon Erik Dølvik, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo.
Han kaster en relativt dyster dom over EØS-avtalen, som i år fyller 25 år, og følgene av den.
– Konkurransen fra arbeidsmigrasjonen som kom i kjølvannet av EØS-avtalen, har særlig gått på bekostning av den eksisterende innvandrerbefolkningen. Sånn sett er prisen vi har betalt for avtalen at inkluderingen av andre innvandrere er blitt vanskeligere, sier Dølvik.
• Ap må vise oss handlingsrommet i EØS-avtalen, krever Rødt
Større lønnsgap
Dølvik var torsdag invitert til EØS-debatt i regi av den liberale tankesmia Civita hvor formålet var å belyse hvordan EØS-avtalen har påvirket det norske arbeidsmarkedet. I panelet satt også SV-leder Audun Lysbakken, Høyres stortingsrepresentant og leder for Europabevegelsen Heidi Nordby Lunde og økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe.
Under debatten pekte Dølvik på at sysselsettingen har falt kraftig blant unge menn med lav utdanning de siste ti årene, samtidig som lønnsforskjellene har økt betraktelig. Ifølge Fafo-forskeren har lønningene i den nederste tidelen av lønnsstigen stått nesten stille siden midten av 2000-tallet.
– Det er vanskelig å forklare denne utviklingen uten å trekke inn at vi har hatt en av de sterkeste arbeidsinnvandringene i Europa i forhold til folketall, mye lavere avtaledekning enn andre nordiske land og at partene har vært ambivalente til å ta i bruk tiltak for å bøte på dette, sier Dølvik, som mener det er på tide å finne fram pisken.
– Vi burde vært raskere ute med å regulere bemanningsbransjen og kjappere i bruken av allmenngjøring av tariffavtaler, og her må både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden dele på ansvaret. Nå sier regjeringen at de har økt antallet tilsyn i arbeidslivet og forsterket kampen mot arbeidslivskriminalitet, men vi ligger fortsatt langt bak hva gjelder håndheving og kontroll.
• Debatt: «Erna bygger EØS-motstand i fagbevegelsen»
Tror Ap er på gli
De siste månedene har EØS-motstanden fått vind i seilene i fagbevegelsen. Før jul signaliserte Fellesforbundets største lokalavdeling, Avdeling 5 i Bergen, at de vil stemme mot EØS-avtalen på forbundets landsmøte til høsten. Det kan potensielt gi et neiflertall på LOs neste kongress i 2021.
SV-leder Lysbakken er ikke overrasket over misnøyen.
– EØS-debatten vi ser nå kommer ikke fra Stortinget, men fra arbeidsplassene. Den er drevet fram av mange sinte tillitsvalgte, og det må vi ta på alvor.
Mens SV har fremmet et forslag om å utrede alternativer til EØS-avtalen, står Arbeiderpartiet fast på at de vil hegne om den, uavhengig av hva LO-flertallet sier. Lysbakken tror en EØS-debatt vil tvinge seg fram også i Ap.
– Ap har beveget seg fra en posisjon der de var helt mot å bruke vetoretten, til en posisjon der de er med på å legge ned veto i forbindelse med Jernbanedirektivet. Det viser at EØS-opprøret i fagbevegelsen legger et press på Ap, sier han.
