NTB

Totalt er det i underkant av 69.500 elever som skal begynne på det første året i videregående opplæring i høst, og for første gang på mange år er det like mange som begynner på studiespesialisering og yrkesfag. De fire siste årene har yrkesfagandelen ligget på mellom 48 og 49 prosent.

– Det er svært gledelig at flere velger yrkesfag. Vi trenger mange flinke fagarbeidere i årene fremover, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H). Han mener at tallene viser at utviklingen går i riktig retning.

– Flere ungdommer velger yrkesfag og vil gå ut i yrker som samfunnet er helt avhengig av. Samtidig ser vi at rekordmange nå får lærlingplass, og at flere fullfører og består en yrkesrettet videregående utdanning. Det er veldig positivt, men vi må fortsette innsatsen, skriver Sanner i en epost til NTB.

• I desse yrka er det størst forskjell mellom løna til kvinner og menn

Helsefag øker mest

Årets inntakstall viser at det er studieprogrammene helse og oppvekst og bygg- og anleggsteknikk som øker mest, der henholdsvis 203 og 220 flere elever enn i fjor har fått plass på førsteåret.

– Det er flott at så mange ungdommer ser mulighetene som ligger i yrkesfagene, nå som vi tilpasser dem bedre til arbeidslivet og gjør dem mer yrkesrettet, sier direktør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet.

Økningen speiler i stor grad søkertallene Kunnskapsdepartementet publiserte i vår. De viste at det var 1.200 flere elever som søkte seg til førsteåret på yrkesfag i år sammenlignet i fjor, og at økningen var størst innen fagområdene naturbruk, bygg, og helse- og oppvekst.

• Her jobber 350 håndverkere, men kun to lærlinger

– Varsku

Utdanningspolitisk talsperson Martin Henriksen i Arbeiderpartiet er i likhet med Sanner glad for at flere velger seg yrkesfag.

– Det er helt avgjørende for å sikre bedriftene riktig kompetanse. Men vi må også rope et varsku. Det går fremdeles færre på yrkesfag nå enn da Erna Solberg ble statsminister, og for enkelte yrker er situasjonen kritisk, sier han.

Stortingsrepresentanten trekker spesielt fram at det tas inn 2.176 færre elever på teknikk og industriell produksjon og 635 færre på restaurant- og matfag enn i 2013.

– For enkelte yrker innebærer mangelen på fagarbeidere at vi står i fare for at norsk kompetanse bygges ned, og for noen yrker er dette allerede tilfelle. For Norge er det viktig at vi utdanner nok egne malere, murere og kokker og ikke baserer oss på import av denne kunnskapen, sier han.

Han foreslår blant annet å la elevene møte yrket tidligere gjennom en mer praktisk utdanning og en opprydning i arbeidslivet for å sikre seriøse og anstendige forhold.

Flere på venteliste

I likhet med foregående år er det også i år mange som ikke fikk tilbud om studieplass gjennom førsteinntaket. Av i alt 190.698 søkere til alle tre årene på videregående, er det 15.500 som ikke har fått tilbud om skoleplass.

– Det kan skyldes at enkelte fag når blir mer populære og at konkurransen er større. Av de 15.500 står cirka 11.000 på venteliste, og forhåpentligvis vil mange av de ha fått plass før skolestart, sier Sanner.

Av de 92 prosentene som fikk tilbud om plass, var det kun 85 prosent som fikk tilbud om førsteønsket sitt, noe som er litt færre enn i fjor, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Totalt sett var det 1.600 færre søkere til skoleplasser på videregående i år sammenlignet med fjoråret.

(©NTB)

• Silje vil være en rågod helsefagarbeider – lei av alt maset om videreutdanning