Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Flere sammenfallende reformer og omlegginger, som i tillegg får deler av det offentlige Norge til å operere i utakt, har ført til at mange ansatte i Statens vegvesen er usikre på fremtiden.

p

Ansvaret for fylkeskommunale veger overføres til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Men uenighet om sammenslåing av nettopp fylkeskommunene har ført til at man er på ulikt sted i prosessen, avhengig av hvor man befinner seg i landet. Når i tillegg Statens vegvesen har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å se på egen organisering, blir det vanskelig for de ansatte å vite om de skal satse på en fremtid i Vegvesenet eller takke ja til jobbtilbud fra fylkeskommunen.

Les også: Solveig har jobbet i Statens vegvesen i 28 år. Nå vet hun ikke om hun har en fremtid i etaten

Tøft for ansatte og tillitsvalgte

Alf Edvard Masternes er leder av Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) i Statens vegvesen. For ham har det blitt lite ferie i sommer.

– Det har vært jævlig for mange kollegaer og tillitsvalgte, sier han likefremt.

– Sommer skal være ferie, men fylkeskommunene har vært på jobb, og de har sendt ut jobbtilbud til ansatte i Vegvesenet, utdyper Masternes.

Dermed har mange bekymrede, fortvilte og usikre medlemmer vært på telefonen.

Spaghettikartet

I mer enn hundre år har Statens vegvesen utført oppgaver på tvers av vegeierskapet.

– Oppdragene har fulgt pengene, og for de ansatte i Vegvesenet har det følgelig ikke vært avgjørende hvem som eier vegen men hva som skal utføres, forklarer Masternes.

Da den politiske avgjørelsen om å flytte oppgaver til fylkeskommunene kom, initierte FLT et arbeid med å lage et kart som kunne illustrere den kommende virkeligheten.

– Det ble det såkalte spaghettikartet. Bildet viste kompleksiteten, og det gikk nok også opp for fylkeskommunene. Mye tyder på at politikerne trodde man kunne flytte ett kontor fiks ferdig fra Vegvesenet til fylkeskommunen, men slik er det ikke, understreker han.

Det skyldes blant annet at mange kompetanseområder er berørt når oppgaver innen veg skal løses.

Virksomhetsoverdragelse

Mange hadde både trodd og håpet at ansvarsoverføringen ville bli som en ren virksomhetsoverdragelse, men slik blir det ikke, ifølge Masternes.

– Med unntak av noen tilfeller som omfatter store fylkesvegprosjekter, blir det ikke snakk om virksomhetsoverdragelse. Dette har også vært vurdert av jurister i FLT og i LOs juridiske avdeling.

Dermed har en rekke FLTere i Vegvesenet fått tilbud om ny jobb i fylkeskommunen. Vel og bra? Vel, så enkelt er det ikke, skal vi tro Masternes.

I utakt

Det foreligger ingen overordnet og samkjørt plan for hvordan fylkeskommunene skal ivareta oppgavene som overføres fra Vegvesenet.

– De er egne juridiske enheter som nå må løse dette selv. Det skaper frustrasjon blant våre medlemmer fordi man opplever forskjeller mellom regionene, forteller Masternes.

p

FLT har jobbet for å få på plass et avtalespeil, altså en samkjøring av avtalene i stat og fylkeskommune.

– Det vil også gjøre det lettere for oss å komme med innspill og anbefalinger i de pågående forhandlingene, forklarer Masternes.

Uenighet om sammenslåing av fylkeskommunene, slik man opplevde i Finnmark og Troms, har skapt ytterligere vanskeligheter.

– Dette har ført til at fylkeskommunene er i stor tidsmessig utakt. Det triste er jo at et tilnærmet samlet Storting vedtok fylkessammenslåing for et par år siden, uten særlig debatt og helt uten forutgående utredning. Vi har vært svært kritiske til at dette ikke ble konsekvensutredet. Nå som man ser hvor det bærer hen, virker det som om politikerne vil redde ansikt ved å stå bastant på beslutningen, sier Masternes.

Elleve nye vegvesen

Kompleksiteten i oppgavene som nå overføres til fylkeskommunene, bekymrer Masternes.

– Det er krevende å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde veg. Vi opplever det som sløsing med penger når man nå i praksis må opprette elleve nye vegvesen, ett i hver fylkeskommune, i tillegg til det ordinære Statens vegvesen. Da kan man spørre seg hvor det blir av stordriftsfordelene. Det er nok ikke uten grunn at dette beskrives som en desentraliseringsreform, og ikke en effektiviseringsreform, av regjeringen.

Masternes frykter at det kan bli gjennomført sentralisering i regionene.

– Det kan skade både lokalsamfunn og ikke minst de faglige miljøene. Usikker­heten denne reformen har ført med seg, har bidratt til at de som er sist ansatt i Vegvesenet har søkt seg bort. Når fylkeskommunene i mange tilfeller ikke har vært i takt med tiden, har dette ført til at folk har søkt seg bort fra det offentlige. Dermed har det blitt en kompetanseflukt, forteller Masternes.

Ny organisering

På toppen av det hele har Vegvesenet fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å se på egen organisering.

– Når alt dette foregår i utakt, skaper det uro og frustrasjon. I tillegg har flere fylkeskommuner sendt ut brev med tilbud om jobb i sommerferien, mens våre ansatte ennå ikke vet hvordan mulighetene ser ut i verken Vegvesenet eller fylkeskommunen, sier Masternes.

Han trekker frem Troms, Finnmark og Nordland som eksempel.

– Her settes medlemmene våre i en skikkelig skvis. Ettersom Troms og Finnmark brukte mye tid på å motsette seg sammenslåing, har de kommet kortere i prosessen enn Nordland. Hva gjør du da dersom du er ansatt i Vegvesenet i Troms eller Finnmark og får jobbtilbud fra Nordland? Dette river opp fagmiljøer og lokalsamfunn, og det ødelegger familienes trygghet, slår Masternes fast.

Han må innrømme at det har vært en utfordrende tid for både medlemmene og FLT, hvor det har vært vanskelig å gi råd til de som tar kontakt.

– Usikkerheten vi står i, skaper ikke produktivitet. Dette blir det bare frustrasjon og kompetanseflukt av, understreker Masternes.