BJØRN GRIMSTAD OG SIDSEL HJELME

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Om velferdsstaten skal klare oppgavene sine i framtida, trengs tusentalls nye og friske hender i helsefagene, skal vi tro prognosemakerne. Men om det er kvalifiserte folk nok når den tid kommer, er foreløpig uvisst. Å få nok søkere til utdanningene er første utfordring. Ser vi på årets søkertall til videregående opplæring, kan det nå være grunn til optimisme: Drøyt 600 flere søkte seg til helse- og omsorgsfag i år enn i fjor.

Silje vil være en rågod helsefagarbeider – lei av alt maset om videreutdanning

Yrkesfagene står sterkt

På Måndalen skule møter vi Isabella Strande, Marthe Venås og Anne Kormeset Brattshaug som alle har satt opp helse- og oppvekstfag som førsteønske når de til høsten skal begynne på videregående.

I jentenes 10.klasse står yrkesfagene atskillig sterkere enn om vi ser på landsgjennomsnittet. Sju av elleve elever har valgt yrkesfag, fire av dem helse- og oppvekst.

Grønt lys fra Stortinget til helsefagarbeidere som vil bli sykepleier

Familien påvirker

Det i stor grad familie, slekt og bekjente som har påvirket valgene for jentene i Måndalen.

– Jeg kjenner noen jenter som har begynt på helse- og oppvekstlinja. De sier det er en bra linje å gå på. Og så har jeg lyst til å jobbe med eldre mennesker, sier Isabella Strande.

Hun forteller at moren, som også jobber i helse- og sosialsektoren, har støttet henne i valget.

– Jeg har vært med henne mange ganger på jobb og føler meg trygg på det hun gjør, sier hun.

Også for Anne Kormeset Brattshaug var råd og anbefalinger fra familien viktig.

– Jeg har en tante som er sykepleier. Hun sa at det er en del arbeid, men at det er bra å få jobbe med mennesker. Og moren min sier det er et godt valg, for man får garantert jobb, sier hun.

– Deltidsproblemet er ute av kontroll

Vanskelig valg

Den siste av jentene, Marthe Venås, var mer i tvil om hvilken retning hun skulle søke seg til og innrømmer at hun fortsatt er usikker på om det virkelig blir helse og oppvekstfag fra høsten. Drømmene trekker nemlig i en helt annen retning:

– Egentlig vil jeg bare kjøre lastebil, slik som faren min og de to brødrene mine. Men moren min støtter valget om å gå helse- og oppvekstlinjen. Hun blir redd om vi alle skal kjøre på veien om vintrene, sier Marthe.

Mors frykt for at hele familien skal ut på glatte vinterveier er ikke vanskelig å forstå. Dette er nemlig også hjemkommunen til den berømmelige Mannen som stadig truer, og sperrer for folk og ferdsel. For i det hele tatt å komme til og fra Måndalen må du kjøre smale og svingete veier langs Romsdalsfjorden.

Flere søkere, men ikke flere jobber

– På helse- og oppvekstfag er det flere søkere og flere læreplasser, men ikke flere jobber. For de som utdanner seg på dette feltet er det blitt vanskeligere å få en stilling å leve av, sier Håkon Høst, forsker ved NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Han har fulgt yrkesfagene tett gjennom mange år og mener at økt søkning til yrkesfag ikke nødvendigvis er en fordel.

– På den ene siden hører vi mantraet om et nærmest uendelig behov for arbeidskraft. På den andre siden ser vi hvor vanskelig det er å få jobb for de som har tatt en fagutdanning. De som går på skole i dag utdanner seg ikke til eldrebølgen som kommer i 2035. De skal ha noe å leve av nå.

Vil nye helgetillegg gi mindre deltid?

Stor avstand

Forskeren mener at generelle kampanjer for å få flere søkere til yrkesfag er feil spor:

– De ulike studieprogrammene er svært ulike, og spesielt på helse og oppvekstfag er det stor avstand mellom rekruttering og muligheter.

Håkon Høst framholder at de unge som søker seg til disse fagområdene bør være informert om at valget deres ikke er uproblematisk.

– Mitt inntrykk etter å ha intervjuet elever i mange runder er at de er godt orientert om hva som venter dem: At de enten må ta sikte på å utdanne seg videre eller slåss for å få nok vakter til å leve av.

Kommunene kan omprioritere

Mye av ansvaret for å endre på dette ligger hos kommunene, sier Høst:

– Vår evaluering av Kompetanseløftet i 2015 dokumenterer at kommunene prioriterer å gi sykepleiere og vernepleiere større stillingsbrøker. De som er på fagarbeidernivå, får det som er igjen. En typisk start for en nyutdannet helsefagarbeider er 20 prosent helgestilling.

Helsefagarbeider Tine (27) i full gang med høgskolestudiene i sykepleie