Bjørn A. Grimstad og Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Hvor mye er helgene dine verd i kroner og øre? Dette er spørsmålet alle som jobber turnus i kommunen må stille seg i tida framover.

I dag er normalturnusen i hovedsak basert på jobb hver tredje helg.

I det ferske kommuneoppgjøret legges det opp til at det vil bli ekstra lønnsomt å påta seg flere helgevakter. Enkelt sagt vil tilleggene bli høyere jo mer du jobber.

Dette er de nye ulempetilleggene

Gjelder alt arbeid mellom klokka 00.00 lørdag og klokka 24.00 søndag

• Fra 0 til 289 timer i året: Minst 53 kroner i timen. Dette er en økning i ulempetillegget på tre kroner timen.

• Fra 290 til 349 timer i året: Minst 100 kroner i timen.

• Mer enn 350 timer i året: Minst 150 kroner i timen.

• Slik blir lønnstilleggene etter kommuneoppgjøret

Best for 20-åringer?

Khalid Khamsi jobber i hjemmetjenesten i Bærum kommune og er i tvil om de nye ulempetilleggene vil være nok for å ofre en helg med familien:

– Hvis jeg hadde vært 20 år igjen, ville jeg nok kunne ha tjent mye på dette. Men hvis jeg jobber to helger i året med den ekstra betalingen, blir det ikke så mye ut av det, sier Khalid om løsningen.

Han ser likevel ikke bort fra at å jobbe hver andre helg kan være en løsning. Det gjorde han nemlig da han var vikar i samme yrke. Da avspaserte han halve torsdagen og fredagen.

– I langhelgene kan jeg dra på tur med familien, sier han.

Penger eller slit?

I praksis vil de som påtar seg ekstra helgevakter få en brutto tillegg på ca 1500 kroner for en ekstra jobbehelg. Når skatten er trukket fra er det under en tusenlapp igjen.

Helsefagarbeider Ma Celia som også jobber i hjemmetjenesten i Bærum, går nå i en turnus der hun jobber hver tredje helg. Det er ikke aktuelt for henne å jobbe mer enn det.

– Jeg vil jobbe minst mulig helg. For jeg blir veldig sliten av det. Da hjelper det ikke med noen hundrelapper ekstra, sier hun.

Vondtene setter grenser

Plasstillitsvalgt Torbjørg Misund forteller at det er en mulighet for ansatte å velge å jobbe annenhver helg istedenfor hver tredje helg. De som har full stilling, får dermed muligheten til å opptjene de ekstra hundrelappene som har kommet ut av lønnsoppgjøret.

Hun advarer mot at den stigende helgebetalingen fører til at ansatte kan slite seg ut i arbeidet.

– Det går en grense for hvor mye man kan jobbe før man blir utslitt. Jeg har jobbet i 25 år i dette yrket og har vondter både her og der. Og så har det med sikkerhet å gjøre, vi leverer ut medisiner. En feil kan få fatale følger, sier hun.

– Dessuten skal man ha et liv utenfor jobben. Når det kommer til stykket så er ikke penger alt, sier hun.

• Lønn: Dette er de 25 dårligst betalte yrkene

Vil ha en større gulrot

Hovedtillitsvalgt i Bærum, Bjørn Johnsen, er positiv til de økte helgetilleggene, men er usikker på om det frister mange nok.

– 1500 kroner for en ekstrahelg er et skritt i riktig retning. Men vi må ha høyere tillegg for alle helgevakter. Jeg hadde håpet at det generelle ulempetillegget for all helgejobbing skulle økt med mer enn de tre kronene vi har fått. 53 kroner i timen er ikke nok.

– Jeg ser gulroten som det nå fristes med, men for å løse helgeproblematikken trengs det mer. Derfor må det jobbes videre med dette i kommende oppgjør, sier Johnsen.

– Så langt kom vi

Forbundsleder Mette Nord er heller ikke toppfornøyd med helgetilleggene hun nå har skrevet under på.

– Men dette var så langt vi kom i dette oppgjøret. Nå ser vi dette som begynnelsen på noe som kan bidra til å løse deltidsproblematikken. Det er en påplussing for de som tar helgebelastningen, sier Nord.

Hun understreker at en del av oppgjøret også er en avtale om evaluering av de nye tilleggene.

– Det er vanskelig å vite hvordan de nye tilleggene vil slå ut. Evalueringen skal være klar i god tid før neste lønnsoppgjør slik at vi har tid til å gjøre en ny vurdering basert på erfaringene vi nå gjør.

• Stadig flere mener at ansatte i helsesektoren må jobbe enda mer helg