MERETE JANSEN (tekst og foto)

merete.jansen@lomedia.no

Roger Hammersland er en av 25 forskere som nylig ble varslet om at han skal over til en annen avdeling i Statistisk sentralbyrå (SSB). Etter ti år med samfunnsnyttige kalkyler og analyser i SSB, opplever han dette som en direkte mistillit:

– Jeg har gitt jernet her. 50 timer uken på jobben, pluss lange kvelder hjemme for å holde meg oppdatert innen fagfeltet.

Hammersland har blant annet hatt eneansvaret for den internasjonale delen av byråets konjunkturanalyse av norsk og internasjonal økonomi som kommer ut fire ganger i året. Og han har jobbet med modeller for Finansdepartementet som de fortsatt er interessert i å bruke.

– Vi er flere som har tatt på oss mange oppdrag for forvaltningen, på bekostning av å drive ren forskning. Derfor har vi heller ikke hatt tid til å publisere så mye og i så høyt rangerte internasjonale tidsskrifter, som det ledelsen nå krever. Det føles veldig urettferdig å straffes på den måten! Spesielt når nye, ukjente krav gis tilbakevirkende kraft.

• LO og NHO krever at kuttene i SSB blir stoppet

Krever deltakelse

Sjelden har SSB fått så mye oppmerksomhet i pressen som de siste ukene. Etter at det ble kjent hvilke 25 forskere som mister sine nåværende oppgaver i virksomheten, har det haglet med påstander, ikke minst fra ulike miljøer av økonomer. Dette er en type oppmerksomhet de ansatte godt kunne vært foruten. De frykter at alle diskusjonene og påstandene som kastes ut, svekker den tilliten de er så avhengig av å ha i befolkningen.

– Det er klart at vi hele tiden bør ha en levende diskusjon om hva SSB skal drive med. Men den debatten kan ikke bare styres av noen få aktører på utsiden. Vi som jobber her må også delta – og alle beslutninger må være faglig begrunnet, påpeker Henrik Holck Johannessen, nestleder for NTL i SSB.

Finansminister Siv Jensen har tidligere bedt om en forklaring på hva som skjer i forbindelse med omorganiseringen. Onsdag hadde hun sitt andre møte med byråets administrerende direktør, Christine Meyer. De vil ikke si hva de har snakket om, men et nytt møte er avtalt på fredag. De ansatte sier det er en stor belastning å leve i uvisse på denne måten.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Ser etter annet arbeid

Roger Hammersland, som er utdannet samfunnsøkonom og har en doktorgrad i faget, vurderer nå sterkt å se seg om etter annet arbeid. Flere av kollegene er i gang, eller har allerede forsvunnet.

– Man mister lysten til å jobbe her når innsatsen verdsettes så dårlig. Hadde jeg visst tidligere at man ønsket forskning i såkalte nivå 2-journaler, hadde jeg jobbet på en annen måte, sier Hammersland, som er medlem av NTL.

Ledelsen har ifølge Hammersland gitt uttrykk for at statistikkavdelingene venter på ham med åpne armer. Men når han selv har vært innom for å forhøre seg, viser det seg at de foreløpig ikke har noen konkrete oppgaver å tilby ham.

Lytter ikke

Hvis noe oppfattes som vikarierende motiver, kan dette fort spre utrygghet og frustrasjon i en organisasjon. Som når alle faglige råd fra de ansatte går i én retning, og ledelsen lander på det helt motsatte. Dette var blant annet tilfelle i diskusjonen om flytting av statistikken for energi og miljø.

– Dessverre oppfatter vi i noen situasjoner at vi ikke blir lyttet til og at vi heller ikke får noen god forklaring. Det er generelt sett vanskelig å få de ansatte med på laget når de ikke skjønner begrunnelsen for de avgjørelsene som tas.

Frustrasjonen er naturlig nok aller størst blant dem som blir direkte berørt av omstillingen SSB nå skal gjennom. Dette gjelder de som ser at arbeidsoppgavene går fra kontoret i Oslo til avdelingen på Kongsvinger, og motsatt. Forskningsavdelingen, der NTL også har mange medlemmer, skal skjæres ned fra 75 til 50 ansatte, og ansatte skal flyttes til annet arbeid i statistikkavdelingene.

• Få nyhetsbrevet vårt

Mangler totalvurdering

I statistikkavdelingene er det arbeidsoppgaver som flyttes, ikke personer. De ansatte kan i prinsippet velge om de vil flytte med oppgavene eller få nye oppgaver på tilsvarende nivå. Men dette er ikke tilfredsstillende, for de ser ikke at de faglige oppgavene løses bedre gjennom den nye organiseringen enn den gamle, påpeker den NTL-tillitsvalgte.

– Når det gjelder forskningen, sitter man igjen med en opplevelse av at de ansatte ikke er vurdert ut fra hvor de kan gjøre best nytte for seg. Man har sett på hvem som ikke passer inn i den nye profilen man ønsker på forskningsavdelingen uten samtidig å vurdere hvem som kan gjøre best nytte for seg på statistikkområdet.

SSB leverer i dag en rekke statistikker, beregninger og analyser til Stortinget og forvaltningen. Tallene fra Teknisk beregningsutvalg danner hver vår grunnlaget for partene som forhandler om lønn.

Det er ikke bare de som får nye oppgaver, som blir direkte berørt.

– De forskerne som blir igjen på den reduserte avdelingen, lurer samtidig på hvordan de skal klare å løse samfunnsoppdraget sitt innenfor den nye ressursrammen. De mister sentral kompetanse på områder der de allerede har kontrakt med forvaltningen om at de skal levere, og de har ikke fått noen god forklaring på hvordan de skal løse dette. Vi ser en betydelig usikkerhet i flere deler av organisasjonen.

• Senterpartiet mener SSB-bråket går på tilliten løs

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside