Forsvaret truer med privatisering av egne verksted. Ansatte forbederer seg på «priskrig»
Forsvaret kommer ikke med tall og fakta, mener de verkstedansatte. De er selv trygge på at de er billigere enn alternativene.
KREVER MER INNFLYTELSE: Tillitsvalgt-trioen Kurt Magne Bråten, Dag Rune Linna og Tor Kristian Godlien krever reelle tall og reell medbestemmelse når Forsvaret skal spare 317 millioner kroner på vedlikehold.
Erlend Angelo
erlend@lomedia.no
ELVERUM: Tidlig i desember smalt det fra Forsvarsstaben: 317 millioner måtte spares inn, og de skulle spares inn NÅ. Inkludert nedleggelse av to verksteder i hæren, på henholdsvis Elverum og Bardufoss.
De ansatte svarte med å rope ut og de ropte høyt. Svaret ble en delvis seier: Nedleggelsene ble stoppet av forsvarssjefen – til de ansattes store overraskelse og glede. Samtidig er det vedtatt at verkstedene flyttes over fra hæren til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Og de varslede besparelsene kommer fortsatt, de er bare utsatt.
Nå håper de ansatte på mer innflytelse på hvor kuttene bør komme.
• Forsvarssjefen vil likevel ikke privatisere verkstedene
– Politiske føringer ligger bak
– Vi fikk først vite om dette via rykter i januar i fjor. Vi kom inn altfor sent til å kunne påvirke, sier Kurt Magne Bråten, Dag Rune Linna og Tor Kristian Godlien. De to første er klubbledere for Fellesforbundet på henholdsvis Elverum og Rena, Godlien er hovedtillitsvalgt i NTL Forsvaret Hæren og leder i NTL Forsvaret Østerdalen.
Tillitsvalgttrioen mener FLO-ledelsen har overkjørt både ansatte og gren-sjefene i Forsvaret – altså sjefene for Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret.
– Her er det politisk ideologi som ligger bak. Det er for mange logiske brister til at det kan være noe annet, mener Godlien – og nevner i fleng:
• Besparelsene ved å sette bort er ikke kartlagt
• Kostnadene ved å sette bort er ikke kartlagt
• Sivilt ansatte i Forsvaret kan mobiliseres ved behov. Hvordan skal dette håndteres om vedlikeholdet er satt ut?
• Verkstedene på Elverum og Bardufoss ble tatt ut av FLO i 2010 gjennom et stortingsvedtak. Hvordan kan Forsvaret bare beslutte å tilbakeføre dem uten å involvere Stortinget?
Hvem skal passe på Forsvaret?
Bak tall og kulepunkt ligger det mer ideologiske spørsmål: For hvem er det egentlig som skal passe på Forsvarets materiell? Hvem skal sørge for at alt materiellet – lastebiler, pansrete biler, våpen, kommunikasjonsmiddel – er i tipp topp stand? Er det staten selv, altså Forsvaret, eller skal det settes bort til private aktører?
Såkalt «operasjonkritisk materiell» må Forsvaret uansett ta hånd om selv. Og hvis våpen og sambandet uansett må demonteres og remonteres på Forsvarets verksted, hvor lønnsomt kan det bli å kjøre bilen bort til et privat verksted for reparasjoner der?
– Vi har flere beregninger fra tidligere som viser at vi ikke er dyrere enn det private. Snarere tvert imot. Time mot time kommer vi billigere ut, understreker Linna.
– Vi reparerer for halve prisen til for eksempel Scania, mener Kurt Magne Bråten.
• Forsvarsdepartementet selger ut vedlikehold av fly og helikopter til Kongsberg Gruppen
Håper å beholde jobben
Klubblederen på Elverum tar oss med ut i verkstedhallen, hvor det står ulike transportmidler som brukes i Hæren. Det er flere biler enn mennesker – de som er her har tydelig nok å holde på med.
Stig Hangård er blant dem som skrur på en pansret Iveco LMV 4, sist i aksjon i Jordan. Den må ut så fort som mulig, så Hangård får jobbe så mye overtid han kan.
– Jeg har jobba i Forsvaret siden 1994, 92 om du tar med førstegangstjenesta. De holder på med dette stadig vekk. Flytter oss hit og dit. De skal spare penger, men de lager bare arbeid for seg selv. Det er null logikk, sier han.
Saken fortsetter under bildet.
LEI AV Å BLI FLYTTET PÅ: Stig Hansgård har lang fartstid i Forsvaret, men er redd for at jobben på Elverum kan ryke.
Erlend Angelo
Hangård håper jobben består. Nedleggelse på Elverum og flytting til for eksempel Rena frister ikke.
– Jeg vil ikke ha lenger reisevei. Å legge ned er en fin måte å få folk til å slutte av fri vilje, for det må jo være den eneste måten de kan spare penger på, mener Hangård.
Visste ikke hva de kunne spare
Mekanikeren vet at siste ord ikke er sagt. Nå håper han og kollegene på en grundigere prosess i neste omgang. Der Forsvaret faktisk kartlegger behovet, og deretter ser hvor de kan og bør kutte. Og ikke gjør som i høst: Finne de «enkleste» kuttene og starte derfra, uten helt å vite hva nedleggelse og bortsetting av vedlikehold vil koste.
– Skattebetalerne vil ikke spare på å legge ned Forsvarets verksted. Tvert imot: Kostnadene blir høyere, de havner bare i et annet budsjett. Når det er private som utfører vedlikeholdet er det investeringer; i Forsvaret er det utgifter, forklarer Linna.
– Vi er ikke imot effektivisering. Men det handler om hvor kuttene tas og hvordan det gjøres. Vi har fått null svar på hvor gevinstrealiseringa kommer. Rett og slett fordi FLO ikke har tallene selv.
De tallene forventer han og kollegene kommer ved neste korsvei. Og den kommer om ikke lenge. I april overtas de av FLO. Pusterommet fram til da lover de tillitsvalgte å bruke godt.
– Vi kan plukke argumentene deres fra hverandre. Dette er ikke vår første fight.
Luftforsvaret skal kutte mange millioner:
– Bekymret for beredskapsevnen
200 millioner skal spares på vedlikehold i Luftforsvaret. Tillitsvalgt Sigurd Myrvoll mener Forsvaret glemmer beredskapsevnen i iveren etter å effektivisere.
– Det er ingen tvil om at hele denne effektiviseringsprosessen handler om ideologi mer enn beredskap. Og hvis det er politisk ideologi som skal styre Forsvaret, og ikke hva som skal til for å opprettholde beredskapsevnen, da er vi ute og kjører, sier Sigurd Myrvoll, som er Fellesforbundets hovedtillitsvalgt for Luftforsvaret.
Og bruker det nye jagerflyet som eksempel på hvordan det kan slå ut.
– Om det er kø på vedlikeholdet på F35 i Italia, der flyene vår skal vedlikeholdes, så blir Norge fort en liten brikke i puslespillet. Vedlikehold av jagerfly er kompetanse som har tatt lang tid å bygge opp, men som fort kan bli borte, sier Myrvoll.
Saken fortsetter under bildet.
Han savner en mer helhetlig evaluering av vedlikeholdet i Forsvaret.
– Alt kan jo i teorien settes bort. Og det kan virke som at privatisering er den nye vedlikeholdsmodellen til Forsvaret. Det er i så fall en modell som jeg mener vil medføre svekket beredskap og operativ evne, advarer Myrvoll.
– Skal selvfølgelig følge avtaleverket
Magasinet for fagorganiserte har vært i kontakt med både Forsvarsstaben og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Begge sier det er vanskelig å uttale seg om saken på nåværende tidspunkt, da oppdragene om effektivisering formelt sett ikke er fordelt.
– Oppdragene om effektivisering gjøres formelle gjennom Forsvarssjefens virksomhetsplan 2019-2022. De tillitsvalgte har hatt anledning til å uttale seg og bli hørt så langt, skriver Forsvarssstaben i en epost til Magasinet.
På spørsmålet om vedtaket må innom Stortinget, svarer de at overføringen i 2009/2010 var intern, og at Stortinget ble informert den gangen. Og at forsvarssjefen denne gangen har vedtatt å overføre verkstedene internt, denne gangen fra Hæren til FLO.
Geir Torset Botten, kommunikasjonsansvarlig i FLO, beklager at han må være knapp i uttalelsene på dette tidspunktet, men lover grundigere svar senere. – Men selvfølgelig skal vi følge avtaleverket, det er vi forpliktet å gjøre, sier Botten til Magasinet.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
