Marie De Rosa, Dagsavisen

I dag skal medlemmene i LO, YS og Unio stemme over forslaget til ny offentlig tjenestepensjon som partene forhandlet fram i begynnelsen av mars.

LO-medlem Hans Ravndal kommer til å stemme nei. Han er skuffet over sitt eget forbund, Fagforbundet.

– Hvorfor sto de ikke på for å sikre pensjonen til de eldre alderskullene? Vi er blitt oppfordret til å stå i jobb så lenge som mulig, men så ender vi opp med mye mindre i pensjon enn det vi har krav på. Det gjør meg forbanna, sier Ravndal.

• Her er detaljene i tilbudet fra staten, som fikk LO Stat til å bryte

Vil gå i null

Ravndal fylte nettopp 69 år, men har ingen planer om å pensjonere seg med det første. Han jobber i en 70 prosent fast stilling som miljøterapeut på en offentlig rusinstitusjon, hovedsakelig som våken nattevakt, og stortrives med det.

– Så lenge jeg har god helse og får lov til å jobbe, så kommer jeg til å fortsette med det. Jeg elsker jobben min, sier Ravndal.

Men Ravndal blir ikke belønnet for den ekstra innsatsen han har lagt ned. Tvert imot. Til nå har han tapt 26.000 kroner på det.

Dersom Ravndal hadde sluttet å jobbe da han fylte 68 år i fjor, hadde han sittet igjen med en tjenestepensjon på 194.000 kroner i året, viser beregninger fra Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH). Ett år etter er den krympet til 172.000 kroner. Neste år er den nede i 148.000 kroner.

– Det er veldig surt. Hvis jeg fortsetter å jobbe til jeg blir 73, sitter jeg antakeligvis igjen med null i tjenestepensjon, sier Ravndal.

• Ja eller nei til den nye pensjonsavtalen? NTL-foreningene gir sprikende råd

– Et pensjonsran

Dagsavisen har i en rekke artikler belyst hvordan eldre som velger å jobbe lenge, ender opp med å tape pensjonspenger.

I utgangspunktet er alle offentlig ansatte garantert to tredjedeler av sluttlønnen i samlet, årlig pensjon – noe av dette kommer fra folketrygden, og resten blir utbetalt i tjenestepensjon. Jo mer du får i folketrygd, jo mindre får du i tjenestepensjon (se sidesak).

Hvis du, som i Ravndals tilfelle, begynner å ta ut fra folketrygden før du pensjonerer deg og samtidig fortsetter å jobbe, endrer situasjonen seg. Da regnes tjenestepensjonen ut fra den teoretisk høyere summen du ville hatt igjen i folketrygden dersom du hadde latt være å bruke av den fram til du sluttet å jobbe. Resultatet er at den samlede pensjonen blir mindre enn to tredjedeler av sluttlønn.

– Jeg blir ranet for pensjonsrettigheter jeg har opparbeidet meg gjennom et langt yrkesliv. Det spiller ingen rolle hvor mange tusenlapper jeg har betalt inn til pensjonskassen eller hvor lenge jeg jobber – jeg blir likevel straffet, sier Ravndal, som mener det er på høy tid at regjeringen leverer på at det skal lønne seg å jobbe for eldre.

– Det er ikke samsvar mellom liv og lære. Dagens regelverk er urimelig og bør rettes opp i.

• Dette er lønna i over 300 yrker

– Ikke så viktig krav

Regelverket for eldre arbeidstakere født før 1954, som Hans Ravndal, var ikke et tema i forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon, opplyser pensjonsrådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet. Ifølge Fuglevaag jobber imidlertid Fagforbundet med å se på mulige løsninger som bedre ivaretar denne aldersgruppen.

– Resultatet er ikke like bra som vi hadde ønsket for årskullene fra 1954, men samtidig var ikke dette kravet så viktig at vi ville stoppe en avtale som er veldig god på mange andre områder, sier Fuglevaag.

De som er 64 år eller eldre, vil altså måtte finne seg i at de kan gå på en pensjonssmell dersom de som Ravndal kombinerer uttak av folketrygdpensjon med å jobbe lenge.

– Mangler politisk vilje

Fuglevaag i Fagforbundet har forståelse for at det oppfattes urettferdig.

– Dette er folk som gjør det politikerne har sagt de skal gjøre, nemlig jobbe så lenge som mulig. De tror at de gjør det riktige, men så ender de opp med en pensjon som er langt under halvparten av sluttlønna, selv om de riktignok både kan ha hatt både pensjon og lønn i ti år først, sier Fuglevaag.

For de født etter 1954, fikk hovedorganisasjonene gjennomslag for det Fuglevaag kaller en «teknisk justering». Justeringen går ut på at denne gruppen ikke vil tape på å kombinere pensjon fra folketrygden med å stå lenge i jobb før ett år senere enn i dag.

Ifølge Fuglevaag hadde det vært fullt mulig å få til en løsning også for de på Ravndals alder.

– Men fra politisk hold ønsker man ikke å gjøre noe med det.

Statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet bekrefter i likhet med Fuglevaag i Fagforbundet at partene ikke forhandlet om årskullene før 1954.

– For disse følger regelverket av avtalen i 2009, skriver hun i en e-post.

• Pensjonseksperten: – Et meget godt tilbud til offentlig ansatte

• Hauglie: – Pensjonsforslaget gir økte kostnader

• Slik er forslaget til ny pensjonsordning i offentlig sektor

Marie De Rosa, Dagsavisen

I dag skal medlemmene i LO, YS og Unio stemme over forslaget til ny offentlig tjenestepensjon som partene forhandlet fram i begynnelsen av mars.

LO-medlem Hans Ravndal kommer til å stemme nei. Han er skuffet over sitt eget forbund, Fagforbundet.

– Hvorfor sto de ikke på for å sikre pensjonen til de eldre alderskullene? Vi er blitt oppfordret til å stå i jobb så lenge som mulig, men så ender vi opp med mye mindre i pensjon enn det vi har krav på. Det gjør meg forbanna, sier Ravndal.

• Her er detaljene i tilbudet fra staten, som fikk LO Stat til å bryte

Vil gå i null

Ravndal fylte nettopp 69 år, men har ingen planer om å pensjonere seg med det første. Han jobber i en 70 prosent fast stilling som miljøterapeut på en offentlig rusinstitusjon, hovedsakelig som våken nattevakt, og stortrives med det.

– Så lenge jeg har god helse og får lov til å jobbe, så kommer jeg til å fortsette med det. Jeg elsker jobben min, sier Ravndal.

Men Ravndal blir ikke belønnet for den ekstra innsatsen han har lagt ned. Tvert imot. Til nå har han tapt 26.000 kroner på det.

Dersom Ravndal hadde sluttet å jobbe da han fylte 68 år i fjor, hadde han sittet igjen med en tjenestepensjon på 194.000 kroner i året, viser beregninger fra Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH). Ett år etter er den krympet til 172.000 kroner. Neste år er den nede i 148.000 kroner.

– Det er veldig surt. Hvis jeg fortsetter å jobbe til jeg blir 73, sitter jeg antakeligvis igjen med null i tjenestepensjon, sier Ravndal.

• Ja eller nei til den nye pensjonsavtalen? NTL-foreningene gir sprikende råd

– Et pensjonsran

Dagsavisen har i en rekke artikler belyst hvordan eldre som velger å jobbe lenge, ender opp med å tape pensjonspenger.

I utgangspunktet er alle offentlig ansatte garantert to tredjedeler av sluttlønnen i samlet, årlig pensjon – noe av dette kommer fra folketrygden, og resten blir utbetalt i tjenestepensjon. Jo mer du får i folketrygd, jo mindre får du i tjenestepensjon (se sidesak).

Hvis du, som i Ravndals tilfelle, begynner å ta ut fra folketrygden før du pensjonerer deg og samtidig fortsetter å jobbe, endrer situasjonen seg. Da regnes tjenestepensjonen ut fra den teoretisk høyere summen du ville hatt igjen i folketrygden dersom du hadde latt være å bruke av den fram til du sluttet å jobbe. Resultatet er at den samlede pensjonen blir mindre enn to tredjedeler av sluttlønn.

– Jeg blir ranet for pensjonsrettigheter jeg har opparbeidet meg gjennom et langt yrkesliv. Det spiller ingen rolle hvor mange tusenlapper jeg har betalt inn til pensjonskassen eller hvor lenge jeg jobber – jeg blir likevel straffet, sier Ravndal, som mener det er på høy tid at regjeringen leverer på at det skal lønne seg å jobbe for eldre.

– Det er ikke samsvar mellom liv og lære. Dagens regelverk er urimelig og bør rettes opp i.

• Dette er lønna i over 300 yrker

– Ikke så viktig krav

Regelverket for eldre arbeidstakere født før 1954, som Hans Ravndal, var ikke et tema i forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon, opplyser pensjonsrådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet. Ifølge Fuglevaag jobber imidlertid Fagforbundet med å se på mulige løsninger som bedre ivaretar denne aldersgruppen.

– Resultatet er ikke like bra som vi hadde ønsket for årskullene fra 1954, men samtidig var ikke dette kravet så viktig at vi ville stoppe en avtale som er veldig god på mange andre områder, sier Fuglevaag.

De som er 64 år eller eldre, vil altså måtte finne seg i at de kan gå på en pensjonssmell dersom de som Ravndal kombinerer uttak av folketrygdpensjon med å jobbe lenge.

– Mangler politisk vilje

Fuglevaag i Fagforbundet har forståelse for at det oppfattes urettferdig.

– Dette er folk som gjør det politikerne har sagt de skal gjøre, nemlig jobbe så lenge som mulig. De tror at de gjør det riktige, men så ender de opp med en pensjon som er langt under halvparten av sluttlønna, selv om de riktignok både kan ha hatt både pensjon og lønn i ti år først, sier Fuglevaag.

For de født etter 1954, fikk hovedorganisasjonene gjennomslag for det Fuglevaag kaller en «teknisk justering». Justeringen går ut på at denne gruppen ikke vil tape på å kombinere pensjon fra folketrygden med å stå lenge i jobb før ett år senere enn i dag.

Ifølge Fuglevaag hadde det vært fullt mulig å få til en løsning også for de på Ravndals alder.

– Men fra politisk hold ønsker man ikke å gjøre noe med det.

Statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet bekrefter i likhet med Fuglevaag i Fagforbundet at partene ikke forhandlet om årskullene før 1954.

– For disse følger regelverket av avtalen i 2009, skriver hun i en e-post.

• Pensjonseksperten: – Et meget godt tilbud til offentlig ansatte

• Hauglie: – Pensjonsforslaget gir økte kostnader

• Slik er forslaget til ny pensjonsordning i offentlig sektor