Hele AFP-ordningen henger i en tynn tråd, advarer «AFP-generalen»
Det at AFP ikke lenger sikrer sliterne i arbeidslivet kan bli ordningens død, mener tidligere leder for «Forsvar AFP», Stein Aamdal.
Stein Aamdal.
Håvard Sæbø
eline@lomedia.no
Etter snart ti år med "ny" AFP (avtalefestet pensjon) kommer torsdag denne uka LO/NHO-evalueringen som skal gi noe av svaret på hvordan ordningen fungerer. Det har hele tiden stått strid om hvordan AFP skal innrettes, og en av de skarpeste kritikerne av endringene som ble gjort i 2009 er Stein Aamdal, tidligere klubbleder på offshoreverftet i Verdal og leder for aksjonen Forsvar AFP.
Snudd på hodet
– Endringen av AFP i 2009 har snudd hele ordninga på hodet. Fra å være en solidarisk tidligpensjon der de som trengte det mest ble sikra muligheten til en verdig avgang fra yrkeslivet, er den blitt en tilleggspensjon der de høyt lønnede med lettere jobber kommer best fra det. Det hadde vært rart om dette ikke gjorde noe med statens vilje til å bidra til ordningen.
Det sier "AFP-general" Stein Aamdal, som i dag er pensjonist. Klubben ved Aker Verdal engasjerte seg tidlig i kampen for AFP, fordi de så at så mange som 2/3 av medlemmene gikk ut i uførhet før de oppnådde pensjonsalder. De var så definitivt slitere, den gruppa den opprinnelige AFPen skulle sikre - gjennom et spleiselag mellom partene i arbeidslivet og staten.
Hva er egentlig AFP? Sjekk vårt tariffleksikon og lær mer.
Aamdal peker på at endringa av AFP i privat sektor bare var en liten brikke i det han kaller "det store pensjonsranet", der målet var å redusere statens framtidige pensjonsforpliktelser. Etter mye debatt og mobilisering endte LO i lønnsoppgjøret i 2008 med å gå med på at AFP skulle kunne tas ut av alle i bedrifter som var innenfor ordningen, uten avkorting i forhold til lønn. Dermed ble det også i denne delen av pensjonsordningene til at det skulle lønne seg å fortsette å jobbe, gjerne samtidig som AFP ble tatt ut. Endringene ble iverksatt fra 2009.
Ikke kloke spåkoner
– Vi som advarte mot pensjonsreformens konsekvenser var ikke klarsynte spåkoner med en bra krystallkule. Vi regnet med utgangspunkt i våre arbeidskamerater, i faktiske mennesker. Vi så på deres lønnshistorikk og vanlige avgangsmønstre. Ledelsen i Arbeiderpartiet og LO brukte stiliserte eksempler for å vise at vi tok feil. Nå er det ikke lenger tvil om at vi fikk rett.
Kortversjonen er at AFP gikk fra å være en "sliter-pensjon" til enda en "arbeidslinjepensjon", eller "sparekasse". Jo bedre du tjener og jo lenger du orker å stå i jobb, jo mer lønnsomt er det. Før endringene som kom i 2009 mener Aamdal at AFP fungerte etter hensikten:
– Retten til AFP var viktig. Mange følte det som et nederlag å ende med uføretrygd. Det var også en dryg og trasig prosess å få uføretrygd, mens AFP ga verdighet og stolthet i motsetning til stigmatisering. Kort sagt var det en treffsikker ordning som fungerte etter hensikten.
* AFP-en forduftet da Arnfinn mistet jobben
* De jobbet 40 år i industrien, men fikk ikke AFP
Fra solidaritet til egoisme
– Mye av argumentasjonen for å få til endringene gikk på å appellere til egoisme, å si at det var "urettferdig" at ikke alle som var omfattet av ordningen skulle nyte godt av den. Men det blir omtrent som å kreve premien for brannforsikring tilbake dersom huset ditt ikke brenner, sier Aamdal.
Han mener at hele den politiske argumentasjonen for AFP svekkes av at den er gått over til å bli en rein tilleggspensjon.
– Glem ikke at behovet for å sikre en verdig avgang for dem som har en jobb de ikke kan stå i til 67 år er like stort nå som da, sier Aamdal.
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sier til frifagbevegelse.no at selv om det blir stadig færre som har behov for tidligavgang, vil det fortsatt være en del som ikke har mulighet til å stå lenger i jobb.
– Derfor vil LO kjempe for ordninger som fortsetter å ivareta sliterne i arbeidslivet på en god måte. Det vil vi gjøre så lenge det er behov for det.
Full effekt i 2025
Stein Aamdal peker på at overgangsordningene ble innført slik at endringene først får full effekt for alle født etter 1963, noe som skulle dempe reaksjonen. Men den vil komme, når disse kullene når 62 års alder i 2025 og ser den fulle effekten. LO har selv beregnet at de som er født etter 1963 og som mellom 2025 og 2030 går av ved 62 års alder, vil motta om lag 45 prosent av lønna si i pensjon fra folketrygden og AFP. LOs mål er at ingen skal ha mindre enn 2/3 av lønna si i pensjon.
I dag sier LO til Dagbladet at "pensjonsreformen rammer hardere enn først antatt. Situasjonen er mest dramatisk for seniorer som ikke har helse til å jobbe".
Men Stein Aamdal mener dette ikke kan ha kommet som noe sjokk på LO-toppen, ettersom konsekvensen av å innføre levealdersjustering var godt kjent.
– Pensjonssystemet ble valgt ut fra et veldig klart oppdrag om å redusere statens pensjonskostnader. Når det så er det som blir resultatet er det ikke direkte overraskende.
Roger Bjørnstad bekrefter at LO var godt kjent med konsekvensen av levealdersjusteringen.
– Men den har blitt sterkere enn forutsett. Prinsippet i pensjonsreformen om at når man lever lenger, så kan man arbeide lenger også, er i seg selv fornuftig. Omleggingen av AFP støttet oppunder dette prinsippet, men da var det en betingelse for LO at sliterne i arbeidslivet fortsatt skulle ha en reell mulighet til å gå av tidlig. Vi fikk derfor gjennomslag for et kompensasjonstillegg som sikret det. Nå fases kompensasjonstillegget ut, sier Bjørnstad.
Kan bli ordningens død
Det Aamdal mener er aller mest usosialt med pensjonssystemet i dag er overføring av pensjon fra de som må gå av tidlig til de som har helse og jobb å bli gammel i.
– Det er også dypt usosialt å ta pensjon fra dem som går av tidlig og gi til dem som står lenge. Jeg synes det er rart at LO vil være med på et pensjonssystem som har et slikt utgangspunkt.
Nettopp det at AFP er endret er det som kan komme til å bli ordningens død.
– Skal AFP overleve på sikt må det være en ordning man kan vise at sikrer verdig avgang for sliterne. Slik det er nå henger den i en særdeles tynn politisk tråd, sier Aamdal.
Han tror ikke at det å flikke på enkelte problemer med AFP er nok til å berge ordningen, selv om det er positivt å gjøre noe med åpenbare hull - som at folk blir syke rett før AFP eller at bedriften nedbemanner eller går konkurs. Så mange som en av fire faller utenfor ordningen fordi de ikke klarer å oppfylle kravene.
Stein Aamdal i 2008: Usolidarisk og meningsløst
Rå kamp i åra som kommer
I dag er Aamdal engasjert i kampen om eldreomsorgen, der han mener det vil bli store klasseskiller hvis ikke kommunene får mer i overføringer. Da vil markedet åpne seg for private løsninger til de som har råd.
– Det blir en rå kamp om ressursene i åra som kommer. Vinnerne i pensjonskampen vil kanskje være blant dem som blir i stand til å kjøpe seg ut av det, sier Aamdal.
Fakta:
* Pensjonsdiskusjonene i norsk arbeidsliv går langs tre hovedspor. Det ene er knyttet til avtalefestet pensjon. En evaluering av denne ordningen skal etter planen legges fram 7. desember. For LO er det et hovedpoeng å utvide ordningen til å omfatte flere arbeidstakergrupper enn i dag.
* Det andre hovedsporet angår offentlig sektor og bestrebelsene på å få den offentlige tjenestepensjon til å harmonere bedre med intensjonene i pensjonsreformen. Prosessen stanset helt opp i 2016, men arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har nå tatt et nytt initiativ overfor partene i arbeidslivet for å få samtalene på skinner igjen. Kravet fra fagorganisasjonene om tariffesting og streikerett har vært mye omtalt.
* Det tredje hovedsporet handler om tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Her krever LO at det kommer på plass bedre tilleggsordninger, blant annet for å sikre arbeidstakere som er for utslitt til å jobbe, muligheten til å gå av tidlig med en bedre pensjon enn hva folketrygden alene legger opp til
Kilde: NTB
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
