SIDSEL VALUM (tekst)

sidsel@lomedia.no

Han tror lærerne er villige til å godta økt lønn til nytilsatte, og dermed økte lønnsforskjeller, for å få nok kvalifiserte lærere i sin skole. Det er Skolenes landsforbund (SL) sterkt uenig i.

Handal kom med utspillet i et intervju med Utdanningsnytt denne uka, og satte dermed fyr på en debatt som har blusset opp i sosiale medier.

Kamp om lærere mellom kommunene

Bakgrunnen er at kommunene skal oppfylle den nye lærernormen, som innskjerpes fra begynnelsen av skoleåret 2019 – 2020. Det trengs flere lærere i skolen, og konkurransen om å skaffe nok kvalifiserte lærere blir tøffere.

Den nye normen som ble iverksatt høsten 2018 krever at det i gjennomsnitt skal være maksimalt 16 elever for hver lærer fra 1. til 4. trinn, og 21 elever for hver lærer på 5. til 10. trinn i ordinær undervisning.

Fra august 2019 skal det maksimalt være 15 elever for hver lærer på 1.–4. trinn, og fra 5.–10. trinn blir tallet 20 elever per lærer. For mange kommuner er det vanskelig å skaffe nok kvalifiserte lærere.

Les også: Her er LOs krav i lønnsoppgjøret

– For mange ukvalifiserte lærere

I et intervju på e-post, har FriFagbevegelse bedt Steffen Handal utdype hva han mener om sitt utspill.

– Du mener kommunene bør tilby ekstra lønn til nytilsatte for å rekruttere lærere?

– Kommunene må gjøre mer for å rekruttere. I fjor hadde ukvalifiserte ansvaret for 1,8 millioner undervisningstimer i grunnskolen, viser tall fra GSI (grunnskolenes informasjonssystem, red.mrk.). Dette er kun de varslede timene, så virkeligheten er langt verre, sier Steffen Handal.

Ifølge Steffen Handal har over halvparten av de ukvalifiserte kun videregående skole som høyeste formelle utdanning.

– Likevel melder flere av våre tillitsvalgte at kommunene og lokalpolitikerne ikke ser alvoret i denne situasjonen. Kommunene anstrenger seg ikke nok for å rekruttere kvalifiserte lærere, de sparer tvert imot penger på å ty til ukvalifiserte. Dette er svært alvorlig, både for de mange elevene som får en dårlig opplæring – men også for lærerprofesjonens anseelse og status. At nærmest hvem som helst kan gjøre jobben vår sender signaler om læreryrket vi ikke kan akseptere. Derfor har Utdanningsforbundet de siste årene intensivert kampen mot ukvalifiserte i skolen. Og derfor utfordrer vi kommunene til å bruke mange virkemidler for både å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere i skolen. Vi har en lang liste med tiltak, ett av dem er lønn som rekrutteringsmiddel framfor å spare penger ved å tilsette ukvalifiserte midlertidig.

Les også: Rekordmange lærere søker videreutdanning, men fortsatt ikke nok

Sentralstyret er enige

– Er dette noe du har støtte for i ditt sentralstyre? Er det Utdanningsforbundets mening, eller din mening?

– Dette har i mange år vært hjemlet i tariffavtalen med KS – som også er undertegnet av LO. Det er altså både kjent og diskutert i organisasjonen, og lønn har for eksempel lenge vært brukt for å rekruttere barnehagelærere i mange kommuner. En ringerunde bladet Utdanning nettopp har gjort blant sentralstyremedlemmene bekrefter dette: Hele sentralstyret støtter kravet.

LO-forbundet Skolenes landsforbund (SL) går sterkt imot å bruke lønn for å rekruttere nye lærere, og framhever at forbundet vil motsette seg enhver satsing på økt individuell lønnsdannelse. Forbundet mener det vil undergrave SLs krav om at lønnstillegg skal gis sentralt og kollektivt.

Steffen Handal har henvist til en avtaletekst som også SL har undertegnet, nemlig hovedtariffavtalen i KS, punkt 4.2.3., som åpner for å bruke økt lønn ved tilsetting.

– Det er stor forskjell på å bruke en slik bestemmelse for å rekruttere i enkelttilfeller, og på å bruke den i et konkurranseøyemed, mener første nestleder Terje Moen i SL.

Han tror det vil virke demotiverende på lærere med mange års ansiennitet om nytilsatte skal få et lønnstilskudd som skaper nye lønnsforskjeller på arbeidsplassen.

– Første nestleder Terje Moen i SL mener ditt forslag vil undergrave ansiennitetsprinsippet og at det vil virke demotiverende for lærere som har mange års ansiennitet. Hva sier du til det, Steffen Handal?

– Terje Moen peker på noe viktig. De lønnsforskjellene som kan oppstå dersom flere kommuner bruker lønn for å unngå å tilsette ukvalifiserte, vil nok bli opplevd som problematiske. Særlig dersom dette medfører at nyutdannede lærere og lærere med kort ansiennitet får høyere lønn enn mer erfarne kolleger. Det underslår vi ikke. Men, her har vi altså ikke noe problemfritt alternativ. Det er etter mitt syn ikke en farbar vei å slå seg til ro med omfattende bruk av ukvalifiserte fordi vi ikke vil ha slike lønnsforskjeller en periode.

Les også: På denne skolen kan elevene sende Snapchat til veilederne: – Vi kommer i kontakt med de som trenger oss

SL frykter at de fattigste kommunene taper

– Det var nettopp på grunn av store lønnsforskjeller blant lærerne, at staten i sin tid tok over forhandlingsansvaret for lærerne. Jeg frykter at dette forslaget vil føre til det samme kaoset, økt konkurranse mellom kommunene og at de kommunene med dårligst økonomi vil tape. Jeg kan heller ikke fatte at dette er noe KS ønsker, sier første nestleder Terje Moen i SL.

Han viser til at forhandlingsdirektør i KS, Hege Mygland, har gitt støtte til forslaget fra Steffen Handal i et intervju med Utdanningsnytt denne uka.

«At Steffen Handal peker på at dette er en mulighet tariffavtalen gir også for lærere, og oppfordrer kommunene til å bruke lønn ved tilsetting som virkemiddel for å få flere kvalifiserte lærere i skolen, mener jeg er helt rimelig», sier hun i intervjuet.

Den ferske Fafo-rapporten «Om forhandlingsansvaret for lærerne», av Åsmund Arup Seip, som er laget på bestilling fra Utdanningsforbundet, beskriver situasjonen før staten overtok forhandlingsansvaret for lærerne, noe som skjedde etter andre verdenskrigs slutt.

Rapporten viser til at det i mellomkrigsårene var store forskjeller mellom by og land, og mellom store og små kommuner på landet, noe som førte til interessemotsetninger mellom ulike lærergrupper. Etter krigens slutt nedsatte Stortinget en lønnskomité, som foreslo et nytt lønnsregulativ for lærerne i folkeskolen, som Stortinget vedtok i 1948. Noe av bakgrunnen for forslaget var nettopp utslagene av konkurransen mellom kommunene om lærerkreftene:

«De rike kommunene, og dette var vesentlig bykommuner og kommuner som lå rundt de største byene, har kunnet 'suge' til seg de beste lærerkreftene, konkluderte Statens lønnskomité», skriver Åsmund Arup Seip.

– Steffen Handal, SL frykter at ditt forslag vil føre til det samme kaoset som var før staten overtok forhandlingsansvaret for lærerne, hva mener du om det?

– På slutten av 40-tallet ville Stortinget legge til rette for at det skulle være sentralt avtalte og like gode lønns- og arbeidsvilkår for lærere over hele landet. Bakgrunnen var at noen kommuner var lærerlønna nesten dobbelt så høy som i andre. Utdanningsforbundet mener fortsatt at det skal være like gode lønns- og arbeidsvilkår for lærere i hele landet. Hovedstrategien i vår lønnspolitikk ligger fast. Det skal være sentrale forhandlinger og lønn skal koples til kompetanse og ansiennitet, sier Steffen Handal.

Les også: Sverre Worum har brøytet vei for lærerne i LO. I år er han 90

Problem med for få søkere

Steffen Handal mener det er et stort problem at kommuner tilsetter ukvalifiserte når de ikke får søkere ved ordinær utlysning.

– Hva skal vi gjøre med det? Det er det sentrale i denne diskusjonen. Vi mener at kommunene må presses hardere til å bruke lønn som rekrutteringsmiddel. Jeg tror ikke at det vil føre til et kaos av ulikhet. Det vil medføre noen forskjeller, ja. Men disse forskjellene vil også skape grunnlag for nye krav som skal rette opp skjevhetene, sier han.

Lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, minner om at Norge ved flere anledninger har gått inn for at kommunene burde lokke med økonomiske goder for å tiltrekke seg kvalifiserte lærere.

– Det gjelder særlig tiltak for å rekruttere lærere til Nord-Troms og Finnmark. Mest kjent er kanskje ordningene med å få nedskrevet studiegjeld ved at arbeidsgiver betalte eller studiepermisjon med full lønn. Dette var jo i realiteten et solid lønnstilskudd, som ble gitt særskilt til nyrekrutterte lærere i kommuner som ikke greide å få kvalifiserte søkere uten slike tilleggsgoder, sier Steffen Handal.