SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen brukte mye av sin innledning til LOs representantskapsmøte til å understreke hvor viktig de sentrale oppgjørene er for likelønn og lavlønn. Samtidig sa han at oppgjøret mellom LO og NHO ikke er ferdig før de lokale forhandlingene er fullført i løpet av høsten.

p

Mer å hente

Gabrielsen påpekte at de sentrale forhandlingene bare omfattet en tredjedel av lønnsmassen. Resten er det de lokale tillitsvalgte som skal forhandle om.

– Den jobben er viktig. Og lokale forhandlinger skal være reelle. De ansatte skal ha sin del av kaka, dersom det er mer kake igjen. Dette handler om fordelingen mellom arbeid og kapital. Og i år mener jeg det er mer å fordele, det er mer kake igjen, sa han. Og la til at LO-forbundene har et godt grep om fordelingen i industrien. For her er det godt organiserte arbeidsplasser, med godt skolerte og ansvarlige tillitsvalgte.

Krevende i tjenestesektoren

Utfordringen for fagbevegelsen er større i tjenestesektoren som har en langt lavere organisasjonsgrad enn i industrien. For å styrke organiseringen krevde LO derfor økt kontigent til det såkalte opplysnings- og utviklingsfondet, en kontigent som har stått stille i årevis. Fondet brukes til å skolere tillitsvalgte slik at de kan gjøre en bedre jobb både for medlemmer og virksomhetene hvor de jobber.

– Det var skuffende at motparten sa nei til dette. Det må vi komme tilbake til, lovte han.

Økte forskjeller

Hans-Christian Gabrielsen er bekymret for at forskjellen mellom godt og dårlig betalte jobber øker i Norge. Han viser til at uten lavlønnstillegget ville renholdere, vektere, servitører, butikkansatte og andre i tunge og dårlige jobber ha sakket enda mer akterut enn de allerede ha gjort. Dette er ofte grupper som også står svakt i lokale forhandlinger.

– Det viktigste mottiltaket er å løfte disse gruppene i de sentrale lønnsoppgjørene, mener LO-lederen.

Det betyr også mye for kvinnelønna.

Kvinneandelen i NHO-oppgjøret er på rundt 23 prosent. Mens nesten halvparten av alle som går på overenskomster på under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er kvinner. Lavlønnstillegg treffer derfor kvinnene godt. Allmenngjorte minstelønnssatser gjør også at mange uorganiserte arbeidstakere sikres høyere lønn, påpekte Gabrielsen.

Treffer ikke alle

Til tross for at rundt 22 prosent av alle arbeidstakerne som omfattes av LO-NHO-oppgjøret får lavlønnstillegget, så er det langt fra alle lavlønte som treffes. Gabrielsen trakk fram frisørene som ett eksempel. De går på en overenskomst der gjennomsnittlig lønnsnivå ligger over 90 prosent, til tross for at de tjener under dette nivået.

– For de dette gjelder, føles det svært urettferdig og uforståelig, og det forstår jeg veldig godt, sa han.

Han viste til det pågående arbeidet i LO med å se på de ulike lavlønnsmodellene og andre tiltak som kan bekjempe lavlønn og hindre større lønnsforskjeller i privat sektor. Arbeidsgruppa vil levere sin rapport i løpet av høsten.

p

Negative arbeidsgivere

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen la heller ikke skjul på at de ved forhandlingsbordet møter motstand når det reises krav om lavlønnsprofil.

– NHO og NHOs landsforeninger har også meninger om dette. Enkelte ønsker lavere sats enn 90 prosent. Andre argumenterer sterkt for at de som har lokal forhandlingsrett ikke skal få lavlønnstillegg.

I sin tale til representantskapet understrekte LO-leder Hans-Christian Gabrielsen at lavlønnstillegget er et av de viktigste redskapene LO har for å forebygge ulikhet. Han advarte mot utviklingen i mange andre land med en voksende gruppe «arbeidende fattige».

– Dette er svært alvorlig for dem det gjelder. det gir også grobunn for sosiale problemer og kriminalitet.

Slik skal vi ikke ha det i Norge. Likhetstanken står sterk blant LOs medlemmer, understrekte LO-lederen.