Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Marte Stormyr Kristiansen (foto)

Øystein Hermansen (66) jobbet inntil i fjor høst som en form for vaktmester ved Brønnøysundregistrene i Brønnøysund.

De var fem ansatte som rullerte i en vaktordning for å passe på at alt det tekniske i bygget fungerte døgnet rundt, alle dager i året.

For dette hadde de et fast beredskapstillegg med krav om å stille på jobb innen en time. Dessuten fikk de betalt for hver enkelt utrykning.

Grunnen til at Hermansen og tre kolleger endte opp i retten, var uenighet om hvor mye man skulle ha betalt for disse utrykningene.

Feil praktisering av avtaleverket

I hovedtariffavtalen for staten står det at man skal «betales for 2 timer selv om arbeidet varer kortere».

Praksis ved Brønnøysundregistrene var å betale for medgått tid.

– Hvis det tok 20 minutter før jeg var hjemme igjen, fikk jeg betalt for 20 minutter, forklarer Hermansen.

I løpet av de 12 årene NTL mener at avtalen ble praktisert feil, gikk Hermansen glipp av nesten 150.000 kroner i tillegg for utrykning.

Betalingen skjedde i praksis på bakgrunn av en særavtale ledelsen lokalt hadde inngått med de tillitsvalgte.

Det er bare en liten hake ved det som hadde skjedd: Lokale avtaler skal ikke gi dårligere vilkår enn hovedtariffavtalen.

Da feilen ble oppdaget, krevde NTL Brønnøysundregistrene at fire av deres medlemmer skulle få etterbetalt penger. Men de kom ingen vei med arbeidsgiver, som mente at de hadde all grunn til å innrette seg etter den lokale, felles forståelsen av tariffavtalen.

De ansatte og fagforeningen måtte gå noen runder før saken kom så langt som til Forliksrådet.

Etter at man hadde prøvd å ordne opp lokalt, ble forbundskontoret koblet på og deretter en av LO-advokatene. Da det heller ikke ble mulig å komme til noen enighet der, sendte NTL saken til Forliksrådet, som er en del av det norske rettssystemet.

Dømt til å betale de ansatte

Forliksrådet slo fast i sin dom at staten ved Nærings- og fiskeridepartementet skulle etterbetale til alle fire ansatte ved avdelingen for virksomhetsstyring og fellestjenester.

Det er NTLs forbundssekretær Lillian Skrede veldig fornøyd med. Det var hun som førte saken for medlemmene i Forliksrådet i februar.

– Dette var en prinsipielt viktig sak. Forliksrådets avgjørelse slår tydelig fast at det er arbeidsgiver som har det overordna ansvaret for at lov- og avtaleverk blir fulgt.

Summene de fire ble tilkjent, varier ut fra hvor mange utrykninger de har hatt i den aktuelle perioden.

Ingen får etterbetalt tilbake til 2011, da den lokale avtalen ble inngått. Arbeidsgiversiden fikk medhold i at alminnelig foreldelsesfrist på tre år måtte gjelde.

Altså kunne det ikke kreves etterbetaling for eventuelle feilutbetalinger som hadde skjedd mer enn tre år før tidspunktet da kravet ble levert. Det skjedde i oktober 2021.

Skuffet over prosessen

For Øystein Hermansen sin del, betyr dette at han får utbetalt i overkant av 33.000 kroner, pluss forsinkelsesrenter. Den kollegaen som har hatt flest utrykninger, er tilkjent i overkant av 60.000 kroner.

Hermansen er fornøyd med utfallet, men undrer seg samtidig over hele prosessen:

– Det er gledelig med seier, men det er synd at man må ty til slike midler for å få noen man har rett på. Spesielt når det er staten som er arbeidsgiver.

Om og når han og kollegene faktisk får pengene, er fortsatt uklart. Retten fristen har satt, er 8. april, men staten kan også anke avgjørelsen.