NTB

Norsk Folkehjelp har drevet asylmottak her i landet i 30 år, men nå setter økonomien en stopper for virksomheten. I en kunngjøring onsdag, retter organisasjonen kraftig kritikk mot regjeringen, som beskyldes for å føre en politikk som gjør det umulig «å drive videre innenfor økonomisk forsvarlige rammer».

Organisasjonen avvikler nå sin mottaksvirksomhet, men åpner for å starte opp igjen hvis vilkårene for ideelle aktører som driver asylmottak forbedres.

– Det er ikke vi som har besluttet dette, det er regjeringen som gjennom sin politikk har fattet beslutningen for oss, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.

Siden åpningen av sitt første asylmottak i 1988, har Norsk Folkehjelp drevet 40 mottak. I 2016 drev Norsk Folkehjelp 14 mottak, i dag er Dikemark det eneste. Kontrakten for Dikemark går ut neste år og blir ikke fornyet.

– Det er blitt opprettet og lagt ned asylmottak i rekordtid de seneste årene. Hver gang et asylmottak legges ned, må noen flytte. Vi kjenner folk som har måttet flytte over 20 ganger på halvannet år. Ingen mennesker skal måtte leve slik. Det trengs mer forutsigbarhet, langsiktighet og økonomiske rammer som gjør det mulig å få asylmottak til å bli en del av et godt norsk velferdstilbud, sier Westhrin.

• Asylmottak etter asylmottak legges ned: «Vi er blitt et land av kalde egoister»